– Dagens tariffer reflekterer ikke kostnadsstrukturen i strømnettet

– Feilprisingen i tariffen får større konsekvenser i fremtiden.

Denne uken arrangerte interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme sin årlige konferanse Fjernvarmedagene på Fornebu utenfor Oslo. Der kom også Ove Flataker fra NVE / RME for å snakke om effekttariffene som nå skal ut på en ny høringsrunde.

– Vi blir flinkere til å bruke energien effektivt, men vi ser en trend der vi bruker mer strøm samtidig, og det er en utfordring, sier Flataker.

Utfordingene går på balansering, nettstabilitet og nettkapasitet.

– Tradisjonelt har det vært slik at produksjonen tilpasser seg forbruket, men med mer svinn og mer sol blir det vanskeligere, sier Flataker.

Han trekker også frem at økt andel fornybare energikilder som sol- og vindkraft påvirker strømnettet på flere måter. En av utfordringene er at solkraften ofte er lokal, og at selv om strømmen fra private hustak kan fores inn i strømnettet, så er det ikke det samme som om man hadde økt strømproduksjonen fra for eksempel vannkraft.

– Mer av produksjonen blir knyttet til nett med lavere spenningsnivå, og man kan få problemer med spenningskvalitet, sier Flataker.

Bygge ut mer eller endre forbruket

Det er lagt til grunn at det må gjøres massive investeringer i strømnettet dette tiåret, men det er langt fra sikkert at alt absolutt må håndteres gjennom utvidelse av kapasiteten.

– Vi må utvikle markedet og reguleringen slik at vi får mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene, sier Flataker.

Her kommer forbruket inn som en nøkkelkomponent, selv om det ikke nødvendigvis er populært. Det kan også ligge muligheter i å utnytte nye teknologier, og gjerne i kombinasjon med endring i forbruksmønsteret.

– Vi skal være teknologinøytrale. Vårt mål er å få mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sier Flataker.

Effektprising

Flataker sammenligner effektprising med flybilletter. Der bruker man prising til å justere prisene opp og ned avhengig av etterspørselen. På den måten utnytter man kapasiteten best mulig, og fyller flysetene.Ved overbooking har de en metode der noen passasjerer kan ta en annen flyavgang mot kompensasjon. Flataker mener vi vil se mer av det samme i kraftsektoren, blant annet ved at aktører kan få betalt for å kutte strømforbruket når etterspørselen er på sitt høyeste.

– Over tid skjer det en økning i etterspørselen. Det må alltid være nok kapasitet i nettet til å håndtere toppene, sier Flataker.

Dette med toppene i forbruket er kjernen i utfordringen. I motsetning til veinettet der veiene fortsatt fungerer selv om er kø, så bryter strømnettet sammen hvis strømforbruket ikke blir dekket. Det betyr at strømnettet alltid må bygges ut for å tåle maksbelastningen, og det gjør at det er store effektiviseringsgevinster å hente ut hvis man kan klare å kutte i forbruket når belastningen er på sitt høyeste.

– Hvis man kunne kuttet forbruket en halv prosent i året, 33 timer, så kunne man spart 10 prosent av kapasiteten, sier Flataker.

Det er nettopp dette som ligger til grunn for tanken om å innføre effektprising. Det kan gi forbrukerne insentiver til å holde igjen forbruket noe på tiden det brukes mest, slik at man ikke trenger å bruke like mye penger på å utvide kapasiteten.

– Vi tenker at alternativer til nettinvesteringer bør utnyttes hvis det er samfunnsøkonomisk gunstigere, sier Flataker.

Feilprising av nettleien

Som forbrukere er man med på å finansiere utbyggingen og driften av strømnettet gjennom nettleien. Den er delt i to deler, et fastledd og et energiledd. Fastleddet betales som en fast månedlig avgift uavhengig av strømforbruket, mens energileddet er belastes for hver brukte kWh med strøm.

I da utgjør fastleddet omtrent en tredjedel av nettleien, mens to tredjedeler kommer fra energileddet.

– Dagens tariffer reflekterer ikke kostnadsstrukturen i strømnettet, sier Flataker.

Han viser til at kostnadene som nettselskapene har til å drifte nettet fordeler seg veldig anerledes. Der går cirka en sjettedel til variable kostnader, mens fem sjettedeler går til å dekke faste kostnader knyttet opp mot tilgang og kapasitet.

– Om man faktisk utnytter nettet betyr bare omtrent 20 prosent, sier Flataker.

Det som er lite og billig, er der vi legger inn det store elementet i nettleien. Mens det som er dyrt, det er lavt.

– Feilprisingen i tariffen får større konsekvenser i fremtiden, og vi tror at de virkningene vil øke over tid, sier Flataker.

Han viser til et eksempel med lading av elbiler. I dag er det ingen insentiver for å lade de på natten når det generelle strømforbruket er lavere. Det koster det samme uansett. Det er i ferd med å bli et problem nå, men det blir enda større i fremtiden etterhvert som hele den norske privatbilparken elektrifiseres.

– I dag koster det akkurat det samme. Det er ingen insentiver for å lade smart, sier Flataker.

Flataker og NVE mener det er viktig å ta grep nå, og ikke vente og se hvordan det går. Det begrunner han med at i mellomtiden kan mange aktører å gjort tiltak eller investeringer som gjør det enda vanskeligere å justere insentivene i fremtiden.

Når enerWE snakker med Flataker etter foredraget, og spør ham om det ikke hadde vært bedre å holde litt igjen i påvente av det massive datagrunnlaget fra alle AMS-målerne når de er ferdig implementert påpeker han at de allerede har fått inn mye av dette datagrunnlaget ettersom 90 prosent av befolkningen allerede har fått nye automatiserte strømmålere.

NVE og Flataker er klokkerklare på at det må inn en form for effektprising i nettleien for å gi folk de rette insentivene. Samtidig er det på det rene at de nå går en ny runde med høringer etter at deres opprinnelige forslag ikke ble godt mottatt, hverken av forbrukere eller bransjen.

– Det er ingen modell som er perfekt, eller som er suverent bedre enn alle andre, sier Flataker.

Han mener det er lett å påpeke feil i en modell, men at det uansett er nødt til å gå denne veien.