– CCS er også viktig for å sikre langsiktig oppslutning om olje- og gassvirksomheten

Karbonfangst får 60 millioner kroner mer av Ap i deres alternative reviderte statsbudsjett.

Arbeiderpartiet ønsker å legge inn 60 millioner kroner mer til karbonfangst og -lagring i revidert nasjonalbudsjett enn det regjeringen legger opp til.

– Karbonfangst og -lagring (CCS) er helt avgjørende for å nå både FNs og Norges klimamål, fastslår Aps energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide.

I sitt alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett vil Ap øke bevilgningene til CCS med 60 millioner kroner, blant annet for å sikre gjennomføringen av avfallsprosjektet på Klemetsrud i Oslo og Norcems sementprosjekt.

I budsjettforliket mellom regjeringen og KrF ble det oppnådd enighet om disse to prosjektene, men med forbehold om kvalitetssikring for det ene før sommeren.

Johan Hustad er direktør for NTNU Energi. Han forteller at dette bekrefter at det er politisk enighet om å få til en større satsning innen CCS enn bare et anlegg i Brevik.

– En satsning på Klementsrud vil være viktig både for vårt nasjonale prosjekt så vel som internasjonalt siden dette er en stor bransje som også kan bidra til negative utslipp siden mye av avfallet er biologisk, sier Johan Hustad til enerWE. Det er tverrpolitisk enighet om satsning på CCS som er gledelig. Vi trenger at Stortinget samler seg om en finansieringsmodell som både muliggjør dette og gir langsiktig forutsigbarhet.

Eide mener det er bekymringsfullt at forliket ikke setter noen tidsfrist for investeringsbeslutningen for CCS i Norge.

– Vi har et særlig ansvar for klimautfordringene. Vår velstand er bygget på en industri som har bidratt til klimautslipp, og da er det også vårt ansvar i gå i front for å få ned utslippene. Dette haster. Men satsing på CCS er også viktig for å sikre langsiktig oppslutning om olje- og gassvirksomheten, sier Eide.

Han får støtte fra SINTEF.

– CCS er nødvendig for å nå omforente energi og klimamålsettinger. Vi trenger dette for industrielle formål og avfallsbehandling også- dette kan bringe frem karbonøytale eller karbonnegative løsninger. FN`s klimamodeller viser at slike løsninger er helt nødvendige. Økt satsing er derfor nødvendig og det er positivt om vi kan forsere utviklingen, sier Nils A. Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF og leder den europeiske forskningsslliansen EERA til enerWE

Karbonfangst er en forutsetning for at verden skal klare å nå klimamålene, men utviklingen trenger mer fart enn nå.

– Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at utviklingen av slike løsninger ligger bak skjema og Norges bidrag derfor kan ha stor effekt på internasjonal utbredelse, sier Røkke til enerWE.

Statsforetaket Gassnova skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak.

Vegard Stokset er Media & International Relations Advisor i Gassnova. Han forteller til enerWE at de har notert seg forslaget fra Arbeiderpartiet.

– Nå venter vi på Stortingets vedtak om fullskalaprosjektet, slik at vi vet hva vi skal konsentrere oss om det neste året, forteller Vegard Stokset til enerWE. Utover det kan vi ikke si noe mer før Stortingsbeslutningen er tatt.

Jan Atle Stang er Kommunikasjonssjef NHO.

– NHO er glad for at Arbeiderpartiet løfter fullskalaprosjektet for CO2-håndtering i sine prioriteringer for revidert nasjonalbudsjett, forteller Jan Atle Stang til enerWE. Dette gir viktige signaler om bred politisk støtte for videre satsing. CO2-håndtering er avgjørende for å nå globale klimamål, og Norge har unike forutsetninger for å gå foran. Satsingen på CCS handler om å bygge fremtidig konkurransekraft for norske bedrifter og arbeidsplasser.

I april presenterte SINTEF en rapport om industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO2-håndtering i Norge. Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri, Norsk olje og gass og Industri Energi.

– En satsning på karbonfangst og lagring vil kunne styrke mellom 80.000 og 90.000 eksisterende arbeidsplasser i Norge, fortalte Sigurd Størset, forskningsleder i SINTEF. Frem mot 2050 vil det kunne skape mellom 30.000 og 40.000 nye arbeidsplasser.