Avgiftssjokk, denne gang rammer de datasenterbransjen

KRONIKK: Politikerne må finne fram angreknappen, skriver sjeføkonom Roger Schjerva i IKT-Norge.

KRONIKK av Roger Schjerva, sjeføkonom i IKT-Norge

Vi var i ferd med å bygge opp en stor norsk datasenterindustri. Regjering og Storting har levert solide bidrag til gode rammevilkår: Industrisats i el-avgiften, bedre eiendomsskatteregler, bedre fiberkapasitet ut av landet og en egen «Norge som datasenterland»-plan, signert av fire ministre.

Nordisk Ministerråd har nylig publisert en ny rapport som anslår datasenter-investeringer i Norden på 20-40,2 milliarder kroner i året fram til 2025. Vi hadde ambisjoner om at Norge skulle få en god andel av dette markedet. Behovet for lagring og prosessering av data vil mangedobles de neste ti årene. En ny sterk drivere er blokkjede-teknologi. Blokkjedeteknologi-markedene er antatt å være verdt rundt 2000 milliarder NOK allerede i 2025.

Som lyn fra klar himmel kom beskjeden fra budsjettforliket mellom KrF og de tre regjeringspartiene. El-avgiften blir delvis reversert fra 1. januar. Det er uklart hvor dette kommer fra. Det er ikke et krav som KrF har tatt med seg inn i forhandlingene.

Dette har skjedd uten noen form for dialog med bransjen eller utredning. Hvilken annen næring må finne seg i å få fem uker på å omstille seg til fjerning av et sentralt rammevilkår? I skarp kontrast til dette har en næring som lever av å pine dyr, og som ikke kan overleve uten statsstøtte, fått syv år på seg til omstilling.

Fra Hønefoss, Dale, Glomfjord, Sauda, Fræna, Ballangen, Mo i Rana, Rjukan, Rennesøy og Måløy meldes det om datasentre som rammes ved at utenlandske kunder og investorer trekker seg.

Finanspolitikernes hensikt var å ramme en mindre andel av industrien, de som utvinner kryptovaluta. Men dette rammer hele datasenterindustrien. IKT-Norge har medlemmer som allerede har fått beskjed av sine internasjonale kunder om at maskinene skal flyttes til Sverige.

Dette rammer hele industrien for det første fordi det skaper uro hos de internasjonale kundene til datasenterne: Når en lettelse i el-avgift kan bli delvis reversert så raskt på dette området, spør de om det også kan skje på andre områder. For det andre fordi det også rammer sentre som har en kunde som har kryptomining som en liten og varierende del av virksomheten. Skatteetaten sier nemlig at de rent praktisk ikke kan gå inn og vurdere hva strømkapasiteten har blitt brukt til, så lenge det har foregått kryptomining der, enten det er 1 eller 100 prosent av virksomheten, skal de miste industrisatsen i el-avgiften.

For det tredje fordi dette vanskeliggjør videre satsing på at utviklere av blokkjede-teknologi skal satse på Norge som lokasjon. Dette fordi kryptovaluta til nå har vært den mest lønnsomme anvendelsen av blokkkjede-teknologien og den er med på å finansiere forskning og utvikling av andre anvendelser.

Det er stor avstand mellom hvordan politikerne og teknologiske miljøer tenker om kryptovaluta. Mens teknologene er begeistret over hvilke muligheter teknologien bak gir til å bygge sikrere og raskere transaksjoner, er politikerne opptatt av at Bitcoin er populært hos kriminelle. Samtidig er det helt klart at det må stilles krav til lavere energibruk. Den tradisjonelle kraftkrevende industrien i Norge har blitt mer energieffektiv, ikke gjennom høyere avgifter, men gjennom reguleringer og statsstøtte. Istedenfor å jage kryptovalutaprodusenter ut av landet, kunne vi jobbet med dem for å styrke bærekraften.

Et budsjettforlik må ha autoritet. Det må være tradisjon for at det blir stående gjennom hele budsjettbehandlingen. Hvis ikke blir det evig omkamp og dårlig styring. På den annen side: Autoriteten vil også bli svekket om det ikke finnes noen form for sikkerhetsventil. Det er åpenbart at her har flertallet gått for raskt fram. Skadevirkningene er større enn de hadde sett for seg. Igjen har vi fått demonstrert at det er ikke smart i et avansert samfunn hvor “alt henger sammen med alt”, å gjøre store endringer i rammevilkårene for næringslivet, uten utredning og en viss omstillingsperiode.

Politikerne må finne fram angreknappen. Til gjengjeld må vi i datasenterindustrien være villig til å jobbe med myndighetene for å se om deres målsettinger kan nås på andre måter.

Kronikken ble opprinnelig publisert i Finansavisen 3. desember 2018. Gjengitt med forfatterens tillatelse.