Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

- Det vi ser er en fase som NVE ikke har med, og det kaller vi fase null

- NVE bruker seks faser. De grunnleggende avgjørelsene tas i fase null, sier Malkenes.

Publisert

Torsdag i forrige uke arrangerte KS et seminar der de tok for seg konsesjonssystemet for vindkraftutbygging. På arrangementet var det flere innlegg som tok for seg erfaringene så langt, og et av innleggene ble holdt av Stein Malkenes.

Han er folkevalgt for MDG, og driver sitt eget rådgivningsfirma Laura der han jobber med å å bistå i forbindelse med vindkraftprosjekter.

I et foredrag med tittelen "15 års arbeid med vindindustrisaker på 15 minutter" tok han blant annet opp det han mente var et stort problem med saksgangen i konsesjonsprosessen som NVE går gjennom når en utbygger søker om å få bygge en ny vindkraftpark.

- Det vi ser er en fase som NVE ikke har med, og det kaller vi fase null. NVE bruker seks faser. De grunnleggende avgjørelsene tas i fase null, sier Malkenes.

Dette er en uformell fase hvor ting skjer på uformelt nivå før kommunen, NVE eller andre er kjent med at det foregår planer om å bygge et vindkraftverk.

- Det er antageligvis hovedgrunnen til de store konfliktene som bygger seg opp rundt disse prosjektene, sier Malkenes.

Når enerWE snakker med Malkenes etter innledningen hans er han klar på at dette er noe som alltid skjer, og at det er sånn det har foregått de siste 20 årene.

- Utbyggerne kommer og kontakter grunneierne, og så kartlegger de hvem som er interessert i utbygging og hvem som ikke er det. Så plukker de ut 2-3 grunneiere som er interessert og bruker de til å framsnakke prosjektet, sier Malkenes.

Han er sterkt kritisk til måten dette foregår.

- Du får konflikt før forvaltningen er blitt en del av saken, sier Malkenes.

På spørsmål fra enerWE om det ikke er helt naturlig at en utbygger tar kontakt med grunneiere for å høre om det er interesse før de tar kontakt med kommune eller sender en konkret søknad, påpeker Malkenes at det ikke bare er snakk om uformelle samtaler. Han sier at det inngås konkrete avtaler før kommunen blir involvert.

De forhandler med grunneiere, de tilbyr penger og de krever taushetsplikt

Stein Malkenes

- De forhandler med grunneiere, de tilbyr penger og de krever taushetsplikt, sier Malkenes.

Dette gjør i prinsippet utbyggerne for egen regning og risiko, og verken kommunen eller NVE har noen forpliktelse til å forholde seg til eventuelle avtaler som utbyggerne har inngått med grunneiere før prosessen er startet. De står fortsatt fritt frem til å sette foten ned og si nei.

Malkenes mener imidlertid at det ikke er så enkelt, og han viser til at utbyggerne som regel krever en taushetsplikt når de inngår avtaler med grunneierne.

- Taushetsplikten går på at de som skriver under innledningsvis har ikke lov til å fortelle om substansen i prosjektet, sier Malkenes.

Taushetsplikten går på at de som skriver under innledningsvis har ikke lov til å fortelle om substansen i prosjektet

Stein Malkenes

Malkenes mener at denne taushetsplikten er selektiv og at den gir utbyggerne et informasjonsovertak før den formelle konsesjonsprosessen startes.

- Da sitter grunneiere som aldri har opplevd en vindkraftutbygging. De har ikke bakgrunn for å analysere substansen i hva de går inn på, sier Malkenes.

Han mener at kommunene må på banen tidligere, og at det ikke må åpnes for at utbyggerne får signere slike avtaler før kommunen er involvert.

- Det som hadde vært naturlig er at utbyggeren kommer til kommunen og sier at de er interessert før de signerer avtaler, sier Malkenes til enerWE.

Han oppfordrer kommunene til å være tidlig ute der det kan bli aktuelt å bygge ut vindkraft.

- Ta grep og styre oppstarten, sier Malkenes.

Rune Flatby er direktør for konsesjonsavdelingen i NVE. Han var også på seminaret, og holdt et eget foredrag om selve konsesjonsprosessen. Når enerWE spør han hva han tenker om fase null så uttrykker han forståelse for problemstillingen, samtidig som han påpeker at det er naturlig at utbyggerne snakker med grunneierne.

Det ville være rart om kommunene fikk søknader uten at utbyggerne hadde snakket med de lokale først

Rune Flatby

- Det ville være rart om kommunene fikk søknader uten at utbyggerne hadde snakket med de lokale først, sier Flatby til enerWE.

Samtidig ser han problemet.

- Det er en vanskelig problemstilling, men det er ikke noe spesielt med vindkraft. Det gjelder jo hyttebygging og all annen utbygging i kommunene. Jeg har litt vanskelig for å se hvordan myndighetene allerede på et så tidlig tidspunkt skal ta en rolle, sier Flatby til enerWE.

Han mener det blir problematisk hvis myndighetene skal gå inn og nekte en grunneier å gå i dialog om å selge noen av sine rettigheter.

- Da må man inn og regulere privatrettslige sider med grunneierne, sier Flatby.

Han påpeker også at utbyggerne ikke kan planlegge et prosjekt hvis de ikke har rettigheter til arealet, og at dette ikke bare gjelder vindkraft. Det er en like aktuell problemstilling for vannkraft og andre typer utbygginger.

Flatby ser ikke helt at det finnes noen enkle løsninger på problemet, men ser ikke bort fra at det kunne ha hjulpet noe hvis kommunene er mer proaktive og utarbeider egne strategier for vindkraft på forhånd. Isåfall vil det kunne bli lettere å hekte prosessene til på et tidligere tidspunkt.

Rune Flatby i NVE. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Rune Flatby i NVE. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE