Regjeringspartienes velgere langt mer optimistiske til økonomien

Men alle nordmenn blir stadig mindre optimistiske til økonomien.

Nordmenn som stemmer på Høyre, KrF, Venstre eller Frp, er betydelig mer optimistiske både til Norges og egen økonomi enn rødgrønne velgere.

Den langsiktige trenden er imidlertid at alle nordmenn, både ikke-sosialistiske og rødgrønne, blir stadig mindre optimistiske til økonomien. Etter flere år med sterk framtidstro, faller Finans Norges forventningsbarometer for fjerde kvartal på rad.

Det er spesielt troen på landets økonomi som vakler. Det som i 1. kvartal 2018 var klar optimisme, er i 1. kvartal 2019 i ferd med å snu til pessimisme.

– Det offentlige ordskiftet om forventet renteøkning og strammere statsbudsjett har nok påvirket oppfatningen til befolkningen, sier Finans Norge-direktør Idar Kreutzer.

Polarisering

Skepsisen til Norges økonomiske framtidsutsikter er størst blant dem som oppgir politisk tilhørighet til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt. De er også gjennomgående mindre fornøyde med økonomien i fjor, og har mindre tro på at det skal gå bedre med dem selv eller Norge det neste året.

– Det er en markant forskjell på fremtidstroen, og den forskjellen ser ut til å ha blitt forsterket dette kvartalet, sier Kreutzer.

– De som sier de stemmer borgerlig, har blitt mer optimistiske, og de som sier de stemmer rødgrønt, har blitt mindre optimistiske. Vi ser en polarisering i synet på fremtiden basert på hvilken blokk man føler mest tilhørighet til. Politisk holdning og økonomiske fremtidstro ser altså ut til å henge sammen, fortsetter han.

Han merker seg også at det også er regionale forskjeller. Særlig i Trøndelag og Nord-Norge har det nå blitt flere pessimister.

– Dette kan ha noe å gjøre med at disse regionene er særlig eksportrettet og at folk her blir påvirket mer av den internasjonale ustabiliteten, sier Kreutzer.

Høy boligtemperatur

Mens optimismen til landets økonomi er fallende, vokser nordmenns tro på boligmarkedet.

Norsk Boligbyggerlags (NBBL) boligmarkedsbarometer steg i februar til det høyeste nivået siden august i fjor – dels grunnet forventninger om høyere boligpris, og dels grunnet tvil om de kommende renteøkningene.

Ifølge NBBLs månedlige undersøkelse forventer 54 prosent nå at boligprisene skal stige, mot 46 prosent i dag. Andelen som tror på boligprisnedgang er på den annen side halvert fra 12 prosent til 6 prosent.

Samtidig har andelen som tror på renteoppgang det neste året, falt fra 82 prosent til 75 prosent.

(©NTB)