NHOs sjeføkonom skjelver litt i buksene over Trump

– En stadig større del av kaken har de siste tiårene blitt mer skjevt fordelt. Det har bidratt til økt motstand mot globaliseringen, sier Dørum.

Det er lov å skjelve litt i buksene over USAs president Donald Trumps handelskrig, mener NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

– Tendenser til økende proteksjonisme og mulig revers på globaliseringen er dypt bekymringsfullt for Norges åpne økonomi, er en av konklusjonene i NHOs perspektivmelding som legges fram under Arendalsuka onsdag.

Dørum utdyper bekymringen:

– Når det landet som vi trodde var selve bærebjelken i det internasjonale handelssystemet, velger en mann som lover å gjenreise den amerikanske industriarbeideren, bygge mur mot Mexico, innføre straffetoll og skrote handelsavtaler – ja, da er det lov å være dypt bekymret. Den pågående opptrappingen av handelskrigen viser at denne frykten dessverre ikke var ubegrunnet.

Urovekkende tendens

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. Mer enn 25.000 bedrifter med 570.000 årsverk er under paraplyen.

– Internasjonal handel er helt avgjørende for norske bedrifter, norsk økonomi og norske arbeidsplasser, forklarer Dørum.

I perspektivmeldingens vurderinger av globalisering ser NHO-økonomene en rekke tegn til økt proteksjonisme.

– Tendensene er urovekkende, ikke minst for små og åpne økonomier som den norske, lyder en av vurderingene.

EØS-skepsis

I NHO er det også uro over det de opplever som en voksende skepsis til EØS-avtalen.

– For et lite land som vårt er det helt avgjørende at vi holder sammen med land som mener det samme som oss. EØS er en bærebjelke for norsk handelspolitikk. Nå ser vi at oppslutningen svikter. Noe av motstanden er forståelig, men da må dét håndteres – ikke ved å angripe hele avtalen. For havner vi i en verden der vi skal ut på egen hånd og der kjøttvekta avgjør, da stiller vi i flueklassen, advarer Dørum.

Han understreker at Norge aldri ville fått til noen tilsvarende avtale i dag:

– Skulle Norge med våre 5 millioner mennesker banke på døra til EU i dag og sagt: «Hei, vi vil gjerne ha en særavtale med dere. Vi ønsker adgang til det indre marked, men uten å være fullverdige medlemmer. Vi vil selge fisken vår, men ha unntak for landbruket»? Altså, glem det!

Økte forskjeller

Økte forskjeller er et annet bekymringsfullt trekk som dras fram i NHOs perspektivmelding. Paradoksalt nok har forskjellene i mange land økt i takt med økt global handel – som trekkes fram som avgjørende for Norges velstandsvekst.

– En stadig større del av kaken har de siste tiårene blitt mer skjevt fordelt. Det har bidratt til økt motstand mot globaliseringen, sier Dørum.

Han peker på at reallønnen til en amerikansk industriarbeider har stått stille i snart fire tiår. Og dagens generasjon unge amerikanere er den første som knapt har høyere utdanning enn den forrige.

Dørum ser britenes utmelding fra EU og fremvoksende skepsis til global handel i flere europeiske land som trekk i den samme tendensen – krydret med en ikke ubetydelig frykt for økt migrasjon.

Kinas rolle

NHO-analysen peker videre på at Kinas kraftige vekst og rolle som pådriver for økt verdenshandel vil ta en annen sving i årene som kommer.

– Kina har vært verdens ledende leverandør av billig arbeidskraft. Det endrer seg nå som landet har tatt steget fra fattig til mellomklassen. De skal videre, og handel med tjenester blir viktigere. Dessuten har Kina i praksis tømt landsbygda for arbeidskraft, samtidig som tiden med en voksende arbeidsstyrke er over. Som et resultat av ettbarnspolitikken vil faktisk Kinas arbeidsstyrke synke med 5 millioner årlig framover, påpeker Dørum.