– Klimaendringene setter Norges beredskap på prøve

– 2018 har vist oss at klimaendringer utfordrer den lokale beredskapen.

2018 bød på rekordvarme, enorme snømengder, flommer, tørke og et rekordhøyt antall skogbranner. Røde Kors krever mer klimatilpasset beredskap i Norge.

«Året som satte oss på prøve» er tittelen på Røde Kors’ hendelsesrapport for 2018. Organisasjonen deltok i over 1.700 aksjoner og slår fast at klimarelaterte hendelser i stadig større grad preger Røde Kors’ arbeid i Norge.

I løpet av fjorårets første to måneder var det blant annet en firedobling av antall skredhendelser der mennesker var involvert sammenlignet med samme periode året før. I 2018 brøt det også ut dobbelt så mange skogbranner som året før.

Trenden har fortsatt så langt inn i 2019, der flere områder har vært preget av stor snøskredfare og uforutsigbare værendringer.

– 2018 har vist oss at klimaendringer utfordrer den lokale beredskapen og våre frivillige i Norge på en ny måte. Beredskapen settes på prøve, sier president i Røde Kors, Robert Mood.

Må klimatilpasses

I lys av utviklingen mener organisasjonen at regjering og lokale myndigheter må ta en grundig titt på beredskapen i Norge og sørge for at den er tilpasset en vær- og klimamessig mer uforutsigbar hverdag.

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) gir Røde Kors medhold.

– Vi kan aldri si oss fornøyde og slå fast at beredskapen er god nok. Det er helt avgjørende at man skor seg etter endringene i vær og klima og de effektene det har. Både samfunnet og været er i endring, og begge de tingene gjør at man hele veien må være på alerten og tenke nytt, sier hun til NTB.

– Det viktigste er at vi bruker ressursene våre på mest mulig optimal måte. Vi har tett dialog med Røde Kors og alle de andre aktørene i beredskapsfamilien om hvilke tiltak som bør settes inn, fortsetter hun.

Ber om penger

Ettersom klimarelaterte hendelser legger beslag på stadig mer av de frivillige organisasjonenes ressurser, etterlyser Røde Kors flere konkrete tiltak både lokalt og nasjonalt. Et av kravene er betydelig større offentlige investeringer i de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonene.

Tybring-Gjedde, som torsdag var på vei til Finse for møte redningsarbeidere og ledelse i Røde Kors, lover å være lydhør.

– Vi finansierer jo allerede deler av dette, men vi skal se på hva de ønsker og se på hvordan vi skal løse det. Frivilligheten er en ekstremt viktig del av beredskapen, som jeg er veldig stolt av både som statsråd og nordmann, sier hun.

Et annet forslag fra Røde Kors er å gi kommunene insentiver til å øke frekvensen og deltakelsen i beredskapsøvelser, for eksempel gjennom en sentral pott som kommuner kan søke midler fra.

– Vi skal se på dette også i en mer helhetlig vurdering, men det er et godt forslag. Øvelser er viktig, og det er en klar styrke at de som kalles ut til hendelser faktisk har gjort lignende ting tidligere, sier Tybring-Gjedde.

Folkeopplysning

Et annet hovedfunn i Røde Kors-rapporten er at mange ikke lytter til myndighetenes råd og oppfordringer i ekstreme situasjoner. Sommeren 2018 var det eksempelvis mange som ikke lyttet til bålforbudet da skogbrannene sto på.

En undersøkelse Respons Analyse har gjennomført på vegne av Røde Kors viser dessuten at fire av ti ikke møter myndighetenes forventninger til generell egenberedskap, selv om samme undersøkelse viser at nordmenn venter flere uforutsette hendelser og kriser i tiden framover.

Dette, kombinert med de mange skredulykkene og redningsaksjonene, understreker at det er et stort behov for folkeopplysning i personlig beredskap og sikkerhet, mener Røde Kors.

(©NTB)