Finansmyndighetene skal etterforske Einar Aas’ milliardsmell

– Det var helt eksepsjonelt. Det vi så var hendelser vi ikke hadde antatt kunne skje på så kort tid.

Norske og utenlandske selskaper må dekke flere hundre millioner kroner av tapet etter Einar Aas’ konkurs. Nå skal Finanstilsynet undersøke hva som skjedde.

Svenske Finansinspektionen har satt den Stockholm-baserte oppgjørssentralen Nasdaq Clearing under tilsyn i arbeidet med å undersøke hvordan det var mulig for Einar Aas å sette så store beløp på spill før han tapte rundt 1,3 milliarder kroner mandag. Finanstilsynet deltar i tilsynskollegiet, og opplyser fredag at det holder tett kontakt med FI i Aas-saken.

– Vi skal etterforske. Vi har ingen formodning om rett eller galt, men starter så raskt som mulig, sier Daniel Gedeon i FI til Financial Times.

Svart svane

Kraftmegler Einar Aas er trolig personlig konkurs fordi han ikke klarte å gjøre opp for seg på kraftmarkedet Nasdaq Oslo denne uka.

Han satset enorme beløp på at de nordiske kraftprisene skulle stige og nærme seg prisnivået i det tyske kraftmarkedet som følge av tørkesommeren. Det motsatte skjedde. Avstanden mellom det tyske og nordiske kraftprisnivået økte til 17 ganger mer enn normalt.

– Det var helt eksepsjonelt. Det vi så var hendelser vi ikke hadde antatt kunne skje på så kort tid. En bevegelse på 50 prosent fra fredag til mandag i prisforskjellen mellom tyske og norske kraftpriser, samtidig som det var ekstreme svingninger i CO2-prisene. Risikoparametrene som ligger inne i våre modeller, hadde ikke tatt høyde for så store svingninger, sier administrerende direktør Georg Aasen ved råvarebørsen Nasdaq Oslo til Dagens Næringsliv.

Må dekke milliardtap

Einar Aas har selv dekket snaut 350 millioner kroner av tapet, mens oppgjørssentralen Nasdaq Clearing har gått inn med snaut 70 millioner kroner. Det samlede tapet på 114 millioner kroner – rundt 1,1 milliarder kroner – utgjorde to tredjedeler av sikringsfondet til clearinghuset. De resterende over 100 millioner euroene som er tappet fra fondet – over 1 milliard kroner – må fylles opp igjen av de øvrige medlemmene i Nasdaq Clearing.

Det betyr at norske selskapet, som Equinor og Statkraft må bidra med sin andel. For Equinors del handler det om et lite beløp, rundt en halv millioner kroner, mens Statkraft må inn i fondet med rundt 48 millioner kroner. Også Hydro, DNB og E-CO Energi må skyte inn penger til fondet, men det dreier seg om mindre beløp, ifølge E24.

Aller verst går det ut over finske Fortum, som må skyte inn over 190 millioner kroner. Svenske Vattenfall er også medlem av sikringsfondet, og må inn med rundt 5,7 millioner kroner.

Til sammen må rundt 200 norske kraftselskaper og andre medlemmer på råvarebørsen fylle hullet Aas-smellen etterlater seg.

Sjekker om loven er brutt

Finansinspektionen er i tett dialog med Nasdaq Clearing om nettopp dette, ifølge leder Daniel Gedeon for FIs infrastrukturtilsyn. Han vil foreløpig ikke spekulere i om det har skjedd lovbrudd i forbindelse med milliardsmellen.

– Vi kommer selvfølgelig til å følge opp det spørsmålet nøye, både regelverket i seg selv og hvorvidt de har fulgt disse reglene, sier Gedeon til nyhetsbyrået TT.

Nasdaq Oslo opplyser fredag kveld at det arbeides med å sette inn tiltak for å sikre seg mot nye Aas-tilfeller. Blant annet skal det stilles krav om at krafttradere stiller bedre sikkerhet til rådighet i sine transaksjoner. Råvarebørsen skyter også inn rundt 183 millioner kroner midlertidig inn i sikringsfondet for en periode på 90 dager.

Selskapet kommer også til å engasjere eksterne granskere for å ta rede på hva som skjedde og hvordan det kunne skje.

Fakta om Einar Aas og milliardsmellen:

  • Kraftmegler Einar Aas (47) fra Grimstad har i flere år levert svært gode resultater fra handel med kraftderivater. Han har i en årrekke vært blant Norges rikeste menn og blant dem med høyest inntekt.
  • Mandag 10. september tapte han alt, og vel så det. Han hadde hatt interesser i kraftmarkedet for rundt 1,3 milliarder kroner, plassert i det som kan sammenlignes med et veddemål om hvordan kraftprisene skal utvikle seg.
  • Istedenfor at de norske prisene steg og nærmet seg det tyske prisnivået, slik Aas hadde satt pengene sine på, skjedde det motsatte. Tyske priser steg som følge av økt CO2-prising, og den våte høsten utlignet effekten av tørkesommeren. Den nordiske prisstigningen uteble.
  • Derimot økte prisforskjellen i det tyske og det nordiske kraftmarkedet til 17 ganger det som er normalt. Utviklingen var ekstrem og blir kalt «en svart svane» – en svært overraskende hendelse som får voldsomme konsekvenser – av kraftbørsen Nasdaq Oslo.
  • Aas selv konkluderte med at det eneste utfallet var akkord eller konkurs.
  • Tapet må dekkes inn av en rekke aktører på kraftbørsen gjennom oppgjørssentralen Nasdaq Clearings sikringsfond, i tillegg til fondet og Aas selv. Clearinghuset stiller garanti for oppgjør for begge parter i en handel og står med risikoen.
  • Statkraft, Equinor, kraftselskapet BKK i Hordaland er blant de norske selskapene som må skyte inn flere titalls millioner kroner til fondet.
  • Verst har det gått utover finske Fortum, som må skyte inn rundt 192 millioner kroner. Svenske Vattenfall må dekke rundt 5,7 millioner kroner av tapet milliardsmellen påførte Nasdaq Clearing.
  • Tilsynskollegiet som ledes av den svenske Finansinspektionen, hvor Finanstilsynet deltar, har satt Nasdaq Clearing under tilsyn for å undersøke om børsen «har fulgt gjeldende regelverk og om regelverket er tilstrekkelig».

(©NTB)