EU-kommisjonen går inn for klimanøytralitet innen 2050

– Det er ikke noe alternativ å fortsette som før.

Klimanøytralitet er riktig valg for Europa, fastslår EUs klimasjef Miguel Arias Cañete. Han vil nulle ut alle utslipp innen 2050.

– Konklusjonen vår er krystallklar: Klimanøytralitet er riktig valg for Europa. Det er riktig valg for økonomien vår. Det er riktig valg for samfunnet vårt. Og det er riktig valg for kloden vår, sier Cañete.

Han legger nå fram et forslag til ny langtidsstrategi for klimapolitikken i EU. Der konkluderes det med at klimanøytralitet innen 2050 er helt nødvendig hvis verden skal ha noe håp om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– Det er ikke noe alternativ å fortsette som før. Vi har ikke råd til å betale prisen for passivitet, sier Cañete.

Åtte scenarioer

I den nye klimastrategien skisserer EU-kommisjonen opp åtte scenarioer for veien videre.

Bare to av scenarioene er ambisiøse nok til å sikre klimanøytralitet, det vil si en situasjon der EU er i stand til å nulle ut alle gjenværende klimautslipp i Europa.

Det blir nå opp til EU-parlamentet og EUs medlemsland å diskutere saken videre. Der er det langt fra garantert at Kommisjonen vil få gjennomslag for sine anbefalinger. Spesielt østlige medlemsland som Polen kan ventes å stritte imot en ytterligere skjerping av målene.

Enorme kostnader

Fortsetter EUs medlemsland som i dag, ligger klimautslippene ifølge EU-kommisjonens beregninger an til å falle med rundt 45 prosent innen 2030 og 60 prosent innen 2050.

– Det er åpenbart for lite til å nå de langsiktige målene i Parisavtalen, advarer Cañete.

Men en skjerping av målene vil kreve enorme investeringer. Kostnaden for klimanøytralitet anslås til opp mot 290 milliarder euro i året.

Det tilsvarer omtrent 2.800 milliarder kroner – eller nokså nøyaktig to norske statsbudsjett i året.

Økonomiske fordeler

EU-kommisjonen advarer likevel mot å stirre seg blind på regningen. Klimanøytralitet vil nemlig også bringe med seg store økonomiske fordeler, fastholdes det:

  • De massive investeringene anslås å føre til en økning i EUs samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) på om lag 2 prosent innen 2050.
  • Nye arbeidsplasser vil bli skapt.
  • Helsekostnadene vil gå ned med anslagsvis 200 milliarder euro i året, blant annet på grunn av reduksjon i luftforurensningen.
  • Energiimporten vil ifølge beregningene falle med mer enn 70 prosent. Spesielt behovet for import av olje og gass fra land som Norge vil bli redusert.

(©NTB)