FN vil skaffe strøm til alle verdens flyktningleirer

Mangel på elektrisitet rammer alle sider av livet i leirene, fra matlaging til lekselesing, og rett og slett det å holde seg varm.

Publisert

FN har satt seg et ambisiøst mål: Å bringe elektrisk strøm til alle verdens flyktningleirer innen 2030.

Oppgaven er eksepsjonelt utfordrende all den stund over 90 prosent av verdens flyktninger lever i leirer som har liten eller ingen tilgang på elektrisitet. Og lokalsamfunnene som teoretisk kunne levert strøm, er preget av overbelastede strømlinjer og hyppige brudd i forsyningen.

På verdens flyktningforum i Genève nylig gjorde FNs høykommissær dette til et hovedspørsmål, et globalt problem som er med på å gjøre en allerede vanskelig hverdagssituasjon for flyktninger og fordrevne mye verre.

Rammer alt

Mangel på elektrisitet rammer alle sider av livet i leirene, fra matlaging til lekselesing, og rett og slett det å holde seg varm. For jenter og kvinner er det ofte forbundet med betydelig fare å bevege seg rundt i leirer på kveldstid i stummende mørke.

Elektrisitet er avgjørende, særlig for kvinner, fortalte Joelle Hangi forsamlingen av toppledere i politikk og næringsliv under konferansen i Genève. Hun er selv flyktning fra Kongo og har levd i Kakuma-leiren i Kenya.

– Strøm er synonymt med trygghet og beskyttelse. Det er denne beskyttelsen vi har rømt fra våre egne land for å finne, sa hun.

Ved og kull

Et liv uten strøm betyr også ofte en tilværelse som er preget av forurensning og klimagasser. Ved og kull blir brukt til matlaging og andre huslige gjøremål, mens leirene bruker diesel for å fyre opp generatorer som gir et minimum av lys.

FN har registrert at rundt 26 millioner mennesker bor i leirer. De har krysset en eller flere landegrenser og blir definert som flyktninger. Målsettingen om å skaffe alle disse menneskene strøm innen et tiår er et gigantisk prosjekt selv for FN, en organisasjon som er vant til å tenke stort.

Ikke noe valg

Andrew Harper, som neste måned blir UNHCRs første spesialrådgiver for klimahandling, erkjenner at utfordringene er massive, men at verden ikke har noe valg. Han viser til sammenhengen mellom klimakrisen og det økende antallet fordrevne mennesker.

– De områdene som er hardest rammet av klimaendringer, er ofte dem som huser flest flyktninger, sier han.

En stadig varmere planet øker faren for naturkatastrofer som igjen driver folk på flukt. Dette fører til mangel på ressurser som mat og vann, og utløser krangel, strid og ofte voldshandlinger som igjen fører til større folkemengder i drift.

– Alt henger sammen. Vi ser skjøre land som lett kan ende i konflikt, sier Harper. Han viser til Sahel-regionen i Afrika, der bare 31 prosent av befolkningen har tilgang til strøm.

(©NTB)