Tidligere NVE-topp advarer mot kraftbransjens skattedrøm

– Jeg tror det er lurt å kikke litt på rapporten vår før alle kompromissene blir laget.

Publisert

Politikerne må gjerne gi vannkraftbransjen skattelette, men det er ikke lurt å gjøre det sånn som bransjen selv vil, mener tidligere NVE-sjef Per Sanderud.

– Jeg tror det er lurt å kikke litt på rapporten vår før alle kompromissene blir laget. Så får vi håpe de gjør fornuftige ting, sier Sanderud, som ledet regjeringens ekspertutvalg om skattesystemet for kraftbransjen.

Han frykter at politikerne ender opp med endringer som oppmuntrer bransjen til å gjøre investeringer som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Sanderud-utvalgets rapport ble levert for et knapt år siden, men regjeringen puttet den raskt i skuffen. Både bransjen, der kommunene er storeiere, og politiker steilet over at utvalget gikk løs på ordninger som gir kraftkommunene milliarder i direkte inntekter.

Flertall for endringer

Nå er det likevel et bredt politisk ønske om å endre skattesystemet. Hensikten er å gjøre det mer lønnsomt å oppgradere gamle kraftverk så de kan produsere enda mer grønn energi.

Idet regjeringen går inn i sluttspurten med neste års statsbudsjett, går Høyres stortingsrepresentant Elin Agdestein ut med et krav om at hennes egen regjering må legge fram forslag om endret kraftskatt.

– Vi gjør et stort feilgrep om vi som politikere ikke sørger for at nødvendige rammebetingelser er til stede for å gjøre disse investeringene, sa Agdestein til NTB fredag. Hun representerer Nord-Trøndelag og sitter i finanskomiteen.

Fremskrittspartiet har levert et representantforslag med samme budskap, og de rødgrønne partiene la inn krav om en løsning i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett før sommeren.

Vil avskrive mer

Det bransjeorganisasjonen Energi Norge ønsker seg, er endringer i den såkalte grunnrenteskatten, en skatt selskapene betaler for de ekstraordinære inntektene de får gjennom å ha eksklusiv tilgang til naturressurser – norske fosser. Helt konkret ber de om å få et høyere skjermingsfradrag, en ordning som skal skjerme deler av avkastningen på investeringene i kraftverkene før skatten beregnes.

Sanderud mener Energi Norge setter skjermingsfradraget for høyt og at den dermed ikke reflekterer den reelle verdien av investeringsutgiftene.

– Du kan gjøre ulønnsomme prosjekter lønnsomme. Der er en samlet ekspertise uenig med Energi Norge, hevder Sanderud.

– Sett ned prosenten

Sanderud opplyser at utvalget var delt, og at han selv representerer et mindretall som støtter justeringer av grunnrenteskatten. Sanderud er nemlig enig i at vannkraftbransjen betaler mye i skatt.

– Hvis Stortinget vil gi skattelette, så sett ned prosenten, lyder hans oppfordring.

Grunnrenteskatten er på 37 prosent. Den kan senkes uten at det endrer selskapenes vurdering av hvilke investeringer som er lønnsomme og ikke, ifølge Sanderud.

Men han mener likevel det er andre ordninger Stortinget burde se på, og peker spesielt på konsesjonskraft – en ordning der kommuner og fylker får kjøpe en andel av kraften til kostpris og så selge videre til markedspris. Det ga kommuner og fylker anslagsvis 2,7 milliarder kroner i kassa i 2018, ifølge Sanderud-utvalgets rapport.

Sanderud mener ordningen er til større hinder for lønnsomme investeringer enn grunnrenteskatten.

– Ingen fare

Energi Norge avviser at endringen de foreslår kan føre til at prosjekter som egentlig ikke er lønnsomme, blir satt i gang.

– Det er liten fare for at det blir overinvesteringer i fornybar energi, så lenge utbyggingen er markedsbasert. Problemet er at dagens skattesystem ikke virker nøytralt, og favoriserer andre fornybarkilder enn vannkraft. Da går vi glipp av gode prosjekter med lavt konfliktnivå, sier administrerende direktør Knut Kroepelien til NTB.

Fredag fikk han legge fram budskapet sitt på et møte med statsminister Erna Solberg (H), sammen med LO og NHO. Han oppfatter det som at regjeringen ønsker å komme næringen i møte.

– Vi ber egentlig bare om at Stortinget gjeninnfører det samme prinsippet som gjaldt da grunnrenteskatten ble innført i 1997: Denne skatten skal betales av ekstraordinær avkastning, mens normal avkastning betaler normal skatt. Det var Finansdepartementet enig i den gangen, sier Kroepelien.

(©NTB)