Sentralbanksjefen ser økt oljerisiko

– Utbyggingen av alternative energikilder går ikke raskt nok.

Publisert

Klimautfordringene skaper økt usikkerhet og risiko ved nye oljeinvesteringer, advarer sentralbanksjef Øystein Olsen. Han etterlyser strammere klimapolitikk.

– Det er økt oppmerksomhet og økt risiko knyttet til oljeutvinning, det er helt åpenbart, sier Olsen til NTB.

Han tok opp utfordringene i sin årstale til norske samfunnstopper i Norges Banks lokaler torsdag kveld.

– Alvoret ved klimaendringene synker inn hos stadig flere. Hvis verden skal nå målene i Parisavtalen, må utslippene av karbon ned. Forbruket av fossile brensler, herunder olje og gass, må i så fall reduseres, sa Olsen.

Uttalelsene kommer samtidig med en intens politisk diskusjon om den såkalte iskanten og hvor grensen skal gå for oljeaktivitet i Barentshavet. Også debatten om vern eller konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja raser videre.

- Ikke raskt nok

Et viktig argument for alle som kjemper mot å åpne nye områder, er om det vil være lønnsomt å utvinne olje i værharde områder i Arktis. Fremtidig olje- og gasspris er en annen usikkerhetsfaktor.

Verden vil fortsatt ha behov for energi, men hvor fort fossilt kan erstattes av fornybart avhenger av klimapolitikk og teknologisk utvikling, fremholder Olsen.

– Det må på plass en strammere klimapolitikk med utvidet prising av utslipp av karbon for å gjøre det lønnsomt å ta i bruk nye løsninger, sa han i talen.

– Utbyggingen av alternative energikilder går ikke raskt nok, selv om de blir stadig mer kostnadseffektive.

Advarsler

Tradisjonen tro kom sentralbanksjefen også med noen advarsler til utgiftskåte politikere. Han viste til at bruken av penger fra oljefondet over statsbudsjettet ble trappet kraftig opp under finanskrisen rundt 2014 og nå «har kommet opp på et høyt nivå».

– Fordi fondet hele tiden har økt i verdi, har Norge lenge sluppet unna krevende innstramminger. Det kan bli annerledes i årene fremover, sa han.

Avhengigheten av oljefondet er skummel fordi en brå nedtur i aksjemarkedene kan redusere verdien av fondet kraftig, påpeker Olsen. Samtidig legger en stadig eldre norsk befolkning press på statsfinansene.

I dag er én av åtte kroner i offentlige budsjetter en oljekrone, og i år planlegger regjeringen å bruke over 240 milliarder kroner fra oljefondet over statsbudsjettet.

Gigantisk oljefond

At norsk økonomi kom seg gjennom oljekrisen i 2014, skyldes fremfor alt effektive støtdempere som fleksibel lønnsdannelse, flytende valutakurs og solide statsfinanser. Oljefondet gir norske myndigheter et nokså unikt verktøy i den pågående omstillingen av norsk økonomi.

Olsen kom torsdag inn på oljefondets ekstreme vekst de siste årene. På få år er store deler av oljen og gassen i bakken vekslet om til en finansiell formue på over 10.000 milliarder kroner.

– Omvekslingen har gjort statens inntekter mindre sårbare for svingninger i oljeprisen. Til gjengjeld har vi blitt mer utsatt for svingninger i verdens finansmarkeder, sa han.

På tampen tegnet Olsen et optimistisk bilde: Norsk økonomi har klart seg bra gjennom første fase av omstillingen bort fra en oljedrevet økonomi.

– Kanskje ligger den bratteste nedturen for oljevirksomheten bak oss. Den samlede fallhøyden er mindre enn for noen år siden, og næringslivets oljeavhengighet er redusert, sa han.

(©NTB)