Oljestrid blant 20 dissenser i Rødts programutkast

– Vi er uenige om det er riktig å programfeste en sluttdato for norsk olje, men helt enig i at startdatoen for nedtrappinga må være i dag.

Publisert

Rødts programkomité skiller lag i spørsmål om oljestopp, streikerett for skoleelever, stemmerett for 16-åringer og klimarabatt i forslaget til nytt partiprogram.

Et flertall mener Rødt for perioden 2021–2025 må gå til valg på en «planmessig og demokratisk styrt» nedtrapping av olje- og gassnæringen. Men et mindretall ønsker at partiet skal kjempe for at utvinning av norsk olje og gass skal reduseres med minst 55 prosent innen 2030 og med minst 95 prosent innen 2040.

– Vi er uenige om det er riktig å programfeste en sluttdato for norsk olje, men helt enig i at startdatoen for nedtrappinga må være i dag, sier Seher Aydar fra programkomiteen.

Mindretallet i komiteen, som vil beholde sluttdatoen, varsler kampvotering på landsmøtet om saken.

– På landsmøtet i fjor vedtok vi inn i strategien at Rødt skal være det tydeligste miljøpartiet på venstresiden. Jeg mener at vi ikke klarer det om vi ikke setter et måltall for når vi skal nå klimamålene våre, sier Mailiss Solheim, leder av Rødt Bergen, til Klassekampen.

Over sperregrensen

Rødt nestleder Marie Sneve Martinussen, som har ledet programarbeidet, la fram partiets hovedprioriteringer på en pressekonferanse mandag.

Bakteppet er et Rødt som i snart to år har ligget over sperregrensen på et gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger og kan få betydelig innflytelse hvis det blir rødgrønt flertall i valget om ett år.

– Hvis Arbeiderpartiet eller Senterpartiet eller SV lar seg inspirere av våre krav, er det bare bra. Da betyr det at vi har kommet ett skritt på veien til Rødt-gjennomslag med et nytt flertall, sier Martinussen.

Hun lister opp industrisatsing, med et eget industridepartement, kamp mot Forskjells-Norge, rettferdig miljøpolitikk og kamp for et mer rettferdig arbeidsliv som kjernesaker for Rødt.

«Dynastiskatt»

Konkret vil Rødt blant annet ha en såkalt dynastiskatt for folk som arver store formuer, økt skatt på aksjeutbytte og en tydelig grense for hvem som ikke skal betale mer skatt med Rødts politikk. Grensen settes til de som tjener under 600.000 kroner i året.

En mer rettferdig klimapolitikk er en annen viktig satsing.

– Vi foreslår differensierte miljøavgifter som gjør at de som har mest, bidrar mest, og de som bruker mest, kutter mest, sier Martinussen.

En progressiv avgift på fly mellom de store byene i Sør-Norge og en differensiert elavgift mellom basisforbruk og unødvendig luksusforbruk er blant forslagene.

20 dissenser

Samtidig ønsker et mindretall i programkomiteen å stryke et helt avsnitt om klimarabatt, hvor det staten får inn gjennom eksempelvis økt CO2-avgift, skal utbetales til folk som opptrer mer klimavennlig.

Det er også uenighet internt i komiteen i spørsmålet om bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk skal avkriminaliseres eller ikke, om skolen skal være leksefri eller ikke og om streikerett for skoleelever.

Flertallet i komiteen vil dessuten ha allmenn stemmerett for 16-åringer, men et stort mindretall vil stryke punktet. Et mindretall vil også stryke et forslag om å lovfeste retten til fritidsklubber.

Og mens flertallet ønsker å si et klart nei til nye vindkraftparker på land, vil et mindretall myke opp punktet.

(©NTB)