Vindkraften produserer mest på vinteren

- Det passer svært godt inn i det norske strømsystemet.

Publisert

I en artikkel tidligere denne uken tok enerWE en gjennomgang av produksjonshistorikken til norsk vindkraft. Der fokuserte vi på hvor mye den norske vindkraften totalt sett produserte per time, og gjennomgangen viste at det var store variasjoner, og at det svingte veldig raskt. På det laveste ble det bare produsert 9 MWh, mens det på det meste ble produser 2.013 MWh i løpet av en enkelttime.

Nå har vi sett litt mer på tallene, og denne gangen har vi løftet blikket litt og sett på hvor mye vindkraften produserer fra måned til måned. Det gir et litt annet bilde.

For det vi ser, er at vindkraften produserer mest strøm på starten og slutten av året, det vil si på vinteren.

Grafen viser månedlig strømproduksjon fra vindkraft. Hver linje representerer ett år, og ettersom det har blitt bygd ut mye vindkraft de siste årene, er det generelt sett slik at de øverste strekene viser strømproduksjonen de seneste årene. Her ser vi at vinden produserer mest på starten og slutten av året.
Grafen viser månedlig strømproduksjon fra vindkraft. Hver linje representerer ett år, og ettersom det har blitt bygd ut mye vindkraft de siste årene, er det generelt sett slik at de øverste strekene viser strømproduksjonen de seneste årene. Her ser vi at vinden produserer mest på starten og slutten av året.

Dette overrasker ikke spesialrådgiver Andreas T- Aasheim i vindkraftforeningen Norwea.

Vi vet at vindkraften produserer mest strøm vinterstid, hvilket passer svært godt inn i det norske systemet,

Andreas T. Aasheim

- Vi vet at vindkraften produserer mest strøm vinterstid, hvilket passer svært godt inn i det norske systemet, sier Aasheim.

En tilsvarende titt på tallene for det norske strømforbruket viser at det stemmer ganske godt. Når vi setter opp strømforbruket i en graf, ser vi at det stemmer ganske godt overens med vindkraftproduksjonen.

Tallene for det norske strømforbruket viser at Norge bruker mest strøm på vinteren, og minst på sommeren. Mens variasjonen er stor i den alminnelige strømforsyningen, altså husholdninger og vanlige bygninger, er den relativt stabil i både den kraftkrevende industrien og i strømforbruket på norsk sokkel.
Tallene for det norske strømforbruket viser at Norge bruker mest strøm på vinteren, og minst på sommeren. Mens variasjonen er stor i den alminnelige strømforsyningen, altså husholdninger og vanlige bygninger, er den relativt stabil i både den kraftkrevende industrien og i strømforbruket på norsk sokkel.

Det brukes mest strøm på starten og slutten av året, og det har sammenheng med det norske været og måten vi bruker strøm. For store deler av Europa har varmere vær og mindre behov for oppvarming, og de bruker også mye (norsk) gass til å varme opp boligene sine. Det gjør vi ikke i Norge. Her er det strøm som brukes til oppvarming, og det gjør at vi har verdens nest største strømforbruk per innbygger - kun slått av Dubai som bruker enda mer på airconditioning.

Det er forøvrig verdt å merke seg at det er det alminnelige strømforbruket som svinger fra måned til måned i takt med temperaturen. Den kraftkrevende industrien har et forbruk som er jevnt og trutt. Det samme har strømforbruket som går til utvinning av olje og gass. Det stiger etterhvert som mer og mer elektrifiseres, men forbruket er jevnt og veldig forutsigbart.

Selv om vindkraften ikke har et forutsigbart produksjonsmønster på kort sikt, altså fra time til time, så har det et stort fortrinn i at det produserer mest i periodene med størst strømetterspørsel.

Den uregulerbare vannkraften produserer betydelig mindre strøm vinterstid

Andreas T. Aasheim

- Ikke bare forbruker vi mest strøm vinterstid, den uregulerbare vannkraften produserer betydelig mindre strøm vinterstid, slik at vindkraften utfyller vannkraften, sier Aasheim.

Med det henviser han til at omtrent en fjerdedel av vannkraften ikke har vannmagasiner. Det betyr at de produserer når det renner mye vann, og det skjer som regel i forbindelse med snøsmelting og mye nedbør. Da produserer de jevnt og trutt, men det skjer altså i perioder der strømbehovet ikke pleier å være på sitt høyeste.

Det påpekes ofte at en relativt ustabil strømkilde som vindkraft er problematisk i strømnett uten mye regulerbar kraft. Det har Norge mye av i den magasinerte vannkraften, og dermed kan Norge ta i bruk mye vindkraft uten å få forsyningsproblemer eller veldig store prissvingninger.

Aasheim trekker også frem et annet argument som ikke har vært så mye omtalt, og det går på utfordringene med å holde strømnettet oppe nær det blåser som verst i Norge.

- Det er gjerne vinterstid vi får utfall på linjene i kraftsystemet, spesielt under vinterstormene. Da kan det være godt å ha et stort vindkraftverk som utnytter den energien som dro ned en linje, slik at lyset fortsatt er på i husene, sier Aasheim.

Det har blitt bygd ut mye vindkraft de siste årene, og vindkraften har gått fra å utgjøre en ubetydelig andel av den norske kraftproduksjonen, til å utgjøre hele 7,1 prosent i september i år. Ser man på utviklingen fra år til år, ser man at produksjonsprofilen blir mer og mer lik strømforbruket - når man ser det på månedsbasis.