- Nå blir det mye lettere å tilby reelle spotprisavtaler

Published

Det skjer mye i strømmarkedet for tiden. Det som får mest oppmerksomhet er de høye strømprisene vi har akkurat nå, men det pågår også en rekke prosesser som vil påvirke både strømprisene og hvordan vi betaler for strømmen vår.

Automatiske strømmålere er på plass

Et av de store prosjektene som har gått de siste årene, har vært å installere automatiske strømmålere (AMS) i alle norske husholdninger. Dette arbeidet er nå så og si sluttført.

- Vi regner med at det nå er ca. 98 prosent. Dette er prognoser fra april, men vi har hittil ingen indikasjoner på store endringer. Vi vil få nye tall i løpet av februar, sier Guro Grøtterud, seksjonssjef i NVE til enerWE.

Av de som gjenstår er det omtrent en kvart prosent som har fått fritak med legeerklæring, og ca en prosent skyldes diverse tekniske problemer. I tillegg er det noen tilfeller der det har vært problemer med tilgang.

Med de nye strømmålerne registreres strømforbruket automatisk pr. time. Før AMS måtte de leses av manuelt, og det ble gjort estimater for de som ikke var flinke til å gjøre det regelmessig. Det betyr blant annet at prisene frem til nå nylig har vært nødt til å basere seg på gjennomsnittlig strømforbruk.

Samtidig har strømselskapene forholdt seg til timespriser når de har kjøpt strømmen de selger videre til sine kunder. På kraftbørsen Nord Pool kjøpes og selges strømmen på timesbasis, og selv om Norge er et strømmarked med relativt stabile priser gjennom døgnet, så kan det til tider være stor forskjell på prisen fra time til time. Typisk er den for eksempel dyrere på dagen enn på natten, og den er som regel på sitt høyeste på morgenen og på ettermiddagen rett etter arbeidstid.

enerWE tok en tur til NVE for å høre mer om hvordan ting har fungert, hvordan det blir fremover og hvordan dette vil påvirke forbrukerne, strømselskapene, strømmarkedet og de som regulatoriske myndigheter.

Ikke reell spotpris

Vi fikk en prat med seksjonssjef Guro Grøtterud og senior rådgiver Kenneth Birkeli i NVEs avdeling for sluttbrukermarkedet. De kan fortelle at Norge skiller seg ut fra resten av Europa med at vi har en veldig høy andel som har valgt spotprisabonnement på strømmen vår.

- To tredjedeler av husholdningene i Norge har spotprisavtaler, sier Grøtterud.

Likevel er prisforskjellen gjennom døgnet noe veldig få av forbrukerne har sett noe særlig til.

- Man hadde spotpris før AMS også. Da brukte man et vektet snitt, og de har typisk solgt med snittpris pr. måned, sier Grøtterud.

Denne snittprisen er ganske avansert å regne ut, og det finnes ikke en egen regel for hvordan det skal gjøres. For det første kan man ikke bare ta snittprisen av alle døgnets 24 timer. De må vektes i henhold til forbruket, og det kan variere ganske mye fra time til time. Man må også finne et forbruk å ta utgangspunkt i for å lage en fordelingsnøkkel, og hittil kunne man gjøre dette med utgangspunkt det gjennomsnittlige bruksmønsteret hos hver enkelt nettleverandør.

Dette bruksmønsteret kalles for JIP-en i nettselskapene. Det står for Justert innmatingsprofil, og det er en utregningsmodell som forutsetter at alle bruker strøm på samme måte. Slik er det selvsagt ikke i praksis.

- Den sier noe om hvordan kundene i deres nettområde i snitt bruker strøm, sier Birkeli.

Dermed endte man opp med at alle med samme avtale betalte like mye for strømmen uansett når på døgnet man bruker den.

- Nå blir det mye lettere for kraftleverandørene å tilby reelle spotavtaler, sier Grøtterud.

Noen vil kanskje tenke at det lønner seg for forbrukerne fordi de da slipper å betale ekstra mye for når strømprisen er høy, men slik fungerer det ikke. Alle ender opp med å betale prisen selv om den bakes inn i en større felles pott som deles på alle.

– Hvis du har et veldig vanlig forbruksmønster vil det bli omtrent det samme med reell spotpris. De som bruker mindre strøm enn gjennomsnittet i de dyreste timene vil kunne tjene på reell spotpris. Om de som står igjen på de avtaler med et vektet snitt av spotpris stort sett er de kundene som bruker mer strøm enn gjennomsnittet i de dyreste timene, så vil disse avtalene koste mer for kraftleverandøren, og som kanskje så vil øke prisen på disse avtalene, sier Grøtterud.

Lettere å se strømselskapets avanse

En slik utregnet gjennomsnittspris gjør det også vanskeligere for forbrukerne å se hvor mye avanse strømselskapene faktisk tar når de kommer med strømregningen.

– Snittprisen gjør det vanskeligere å forstå hvordan man kommer fra Nord Pools spotpris til regningen min. Det skaper en viss mulighet for at strømselskapet velger den fordelingsnøkkelen som er mest fordelaktig for dem, sier Grøtterud.

Med reell timespris hentet ut fra AMS kan derimot en bevisst forbruker sammenligne timesprisen som strømselskapet betaler på kraftbørsen Nord Pool med timesprisen de selv får på strømregningen.

Trenger Elhub

Utrullingen av automatiserte strømmålere har gått over tid, og mange har allerede hatt de installert i godt over et år. Sånn sett skulle man kanskje tro at dataene allerede var tilgjengelig hos strømselskapet for alle som har AMS installert, men så enkelt er det ikke.

- Hvert strømselskap kan i teorien måtte forholde seg til 123 nettselskaper, sier Grøtterud.

Det er altså mer enn 100 forskjellige nettselskaper og også rundt 180 forskjellige strømleverandører, og disse må snakke sammen digitalt for å kunne tilby reell timesbasert prising.

Som kunde kan velge hvilket som helst strømselskap, men man kan ikke velge nettselskap. Sistnevnte har monopol på drift av strømnettet, og det er de som har installert strømmålerne. Hvis strømselskapet skal levere et strømabonnement basert på timespriser må de få dataene fra nettselskapet som har samlet det inn.

Dette lar seg gjør, men det blir fort krevende når det er snakk om tre forskjellige leverandører av strømmålere og alle nettselskapene skal overføre dataene de har til alle strømselskapene uten at noe kommer på avveie. I så fall ville det vært et brudd på regelverket rundtpersonopplysninger.

- Det er her Elhub kommer inn som et veldig viktig punkt, forklarer Grøtterud.

Elhub samler inn dataene fra alle nettselskapene, og så tilgjengeliggjøres de for de relevante strømselskapene slik at målerdataene kan bruke de til å gi kundene korrekte strømregninger uten å måtte gå opp løypen for hver eneste kombinasjon av nettselskap og strømselskap.

Viktig prissignal

For NVE og myndighetene som har ansvaret for se til at strømbransjen oppfører seg som den skal, samt for å sikre at strømnettet til enhver tid er i stand til å levere det som kreves av strøm, kan timespriser gi et viktig bidrag.

– For oss som regulator er det viktig med effektiviteten i markedet der prissignalet når ut til sluttbrukeren. Da får du en bedre effektivitet. Når det er sagt, så er det selvfølgelig opp til kunden å velge hva slags strømavtale han eller hun trives best med, sier Birkeli. 

Hvis folk begynner å tilpasse forbruket sitt til prisen vil det kunne jevne ut forbruket. Det vil igjen kunne gi redusert behov for å oppgradere strømnettet, noe som isåfall gjør at nettleien ikke øker så mye som den ellers ville gjort.

Sånn sett kan timespriser ses på som et mildt insentiv som kommer i tillegg til den foreslåtte effekttariffen som snart skal ut på høring - igjen.

Åpner for lønnsomme husbatterier

Det er vel og bra at kraftbransjen og myndighetene ser fordeler med timespriser, men det er jo ikke alltid de har samme ønsker og behov som forbrukerne. enerWE ber derfor NVE om å fortelle hva innføring av reelle timespriser betyr for sluttkundene.

- En fordel er at du kan påvirke regningen din ved å flytte forbruket ditt. Da er oppvarming og elbillading de største kildene, sier Grøtterud.

Ved for eksempel å sette ladingen av elbilen til nattestid vil man få en lavere pris enn i dag. Det kan elbileiere nyte godt av allerede nå.

– Reell timesprising er også en forutsetning for at lastflytting innad i døgnet, f.eks. med husbatterier, etterhvert kan bli lønnsomt, sier Birkeli.

I dag er det i praksis umulig å få det til å gå opp økonomisk ettersom prisforskjellen fra døgn til døgn er for liten samtidig. I en tidligere artikkel har enerWE sett nærmere på hvor lang tid batteriet i forskjellige elbiler kan gi strøm til et hus med gjennomsnittlig strømforbruk, og det er ikke lenge. Det er i praksis snakk om alt fra noen få timer til litt over et døgn.

Enklere og ryddigere strømavtaler

Reell timeprising gjør det også lettere for forbrukere å forstå strømregningen og selve avtalen de inngår med strømselskapene. Dette er noe mange sliter med, og det er nok ikke så rart. En strømregning består av både nettleie og strømforbruk, og det er mange som ikke orker å sette seg ordentlig inn i hva det egentlig innebærer.

- Strøm er ikke sentrum i de fleste folks liv, merkelig nok, sier Grøtterud med et smil.

Fra myndighetenes ståsted er de også opptatt av at kundene skal få den avtalen de tror de får.

- Vi synes det er uheldig om det er mismatch mellom hva forbrukeren tror gjøres og hva som faktisk gjøres, sier Grøtterud.

Selv om det kan være misforståelser ute og går, og selv om det ikke er sikkert at alle strømselskaper velger å gjøre det på samme måte når de tilbyr spotprisavtaler, så ligger det ikke an til å bli et stort sett med nye regler rundt dette.

– Det er ikke nødvendigvis ønskelig å regulere hvordan en spotpris-avtale skal se ut. Hvilke virkemidler vi skal bruke er ikke avgjort. Det ideelle er om bransjen tilbyr de avtalene forbrukerne ønsker og at forbrukerne har klart for seg hva avtalen deresinnebærer, sier Grøtterud.

Høyt norsk strømforbruk

Norge har normalt lavere strømpris enn både våre nordiske naboer, og ikke minst enn resten av Europa. Samtidig bruker vi mer strøm enn de fleste andre. Det skyldes delvis det kalde klimaet her opp i nord, og det faktum at vi i motsetning til andre land ikke bruker for eksempel gass til oppvarming. På verdensbasis er det faktisk bare Dubai som bruker mer strøm enn oss. Mens vi bruker strømmen til å varme opp boligene våre, bruker de den til å kjøle den ned.

På tross av det høye strømforbruket er vil trolig helt i tet når det gjelder andelen som har dynamisk strømprising i form av spotprisavtaler.

Norge er i Europatoppen når det gjelder andelen som har dynamisk strømprising i form av spotprisavtaler.

- Vi bruker kjempemye strøm. Likevel aksepterer vi svingningene i markedet istedenfor å sikre oss med fastpris. Dette er også den avtaletypen som lønner seg mest over tid, sier Grøtterud.

Over tid skal det normalt lønne seg sammenlignet med fastprisaavtaler der leverandøren må legge inn litt ekstra avanse for å sikre seg.

Så gjenstår det å se hvordan bransjen kommer til å implementere timesprisingen fremover, og det vet nok ikke bransjen selv helt ennå heller. De samler seg derfor på seminar om dette i regi av NVE på onsdag denne uken.

- Reell timesprising vil bidra til et mer oversiktlig marked, avtalene vil være enklere for sluttbrukeren å forstå og det vil kunne gi insentiver til å flytte forbruk til tider på døgnet med lavere pris. Vi har en forventning til at kraftleverandørene tilbyr forbrukerne avtaler basert på reell spotpris, og gjør sitt ytterste for å klargjøre for kundene hvordan faktura beregnes i deres inneværende avtale, skriver seksjonsjef Guro Grøtterud i invitasjonen.

Les også: