Demonstrasjon mot vindkraft i 2020.
Demonstrasjon mot vindkraft i 2020.

27.000 artikler om vindkraft i 2020

Men norske medier skrev likevel mindre om vindkraft enn i toppåret 2019.

Publisert

enerWE har fått medieovervåkningsselskapet Retriever Norge til å gjøre målinger på noen nøkkelord for norsk energibransje i 2020. Da telles hvor mange ganger nøkkelord er brukt i norske medier. Første artikkel ser på hvor mange artikler eller innslag norske medier har laget om vindkraft i 2020. Treff på vindturbin, vindpark og vindmølle er også med i de samme tallene.

Ane Kathrine Strand i Retriever Norge.
Ane Kathrine Strand i Retriever Norge.

- Kartleggingen vår viser at særlig omtalen av vindkraft har økt betraktelig de siste to årene. Omtalen av vindkraft har mer enn tredoblet seg fra 2017 til 2019, og omtales i drøyt 33 000 medieoppslag sistnevnte år. Vi ser at vindkraftdebatten har fått noe mindre spalteplass i 2020, sammenlignet med året før. Tallene viser likevel at vindkraft var et hett og omdiskutert tema i norske medier også i fjor, mye på grunn av de steile frontene i debatten, sier assisterende analysesjef Ane Kathrine Strand i Retriever til enerWE.

«Konkurransen» har vært enorm

Hos vindkraftorganisasjonen Norwea er ikke spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim overrasket over fallet i omtalen av vindkraft i fjor.

Andreas Thon Aasheim i Norwea.
Andreas Thon Aasheim i Norwea.

- Nei, jeg er ikke overrasket at det er lavere tall i 2020. 2019 brakte med seg nasjonal ramme for vindkraft og det var et voldsomt trykk om temaet. Det var også året Frøyasaken dominerte, som sikkert står for 10.000 av omtalene i 2019 alene. For 2020 er det umulig å komme utenom at det har skjedd mange andre, monumentale saker. Så jeg tror egentlig ikke det er snakk om at omtalen har falt, heller at «konkurransen» har vært enorm, sier Aasheim.

Jeg tror egentlig ikke det er snakk om at omtalen har falt, heller at «konkurransen» har vært enorm.

Andreas Thon Aasheim

Da NRK sendte sin årskavalkade over året 2020 på tv, satt Aasheim spent og fulgte med og lurte på hvor mye tid de ville velge å vie til vindkraften.

- Jeg var usikker på hvor mye tid de ville vie til vindkraft. For det var jo stort sett to ting vi snakket om i fjor; korona og valget i USA. Vindkraftsaken fikk 12 sekunder fra Haram, sier han.

Faktisk innrømmer han at han er overrasket over at tallet er såpass høyt som 27.000 artikler.

- Jeg er egentlig litt overrasket over at tallene er er såpass høye, og at trykket er såpass høyt. Men det er bra! Det er sunt at mediene skriver om energi generelt.

- Skille mellom nasjonale og lokale medier

Motstanden mot vindkraften er i første rekke organisasjonen Motvind som målbærer. Styreleder Eivind Salen trekker frem at det er forskjell på nasjonale og lokale medier.

- For de mange som er berørt, er det ingen saker som er viktigere enn vindkraftsaken, så det blir et skille mellom det de sentrale mediene dekker og det folk er opptatt av når vindkraftsakene holdes ute. Lokalt og regionalt er det flere medier som får med seg dette, og god omtale i kvalitet og omfang, sier han.

Men Salen forstår at det har vært et fall i antall artikler om vindkraft i 2020.

- Den andre saken som har grepet inn direkte i folks liv om dagen er korona, så det er forståelig at den tar mye plass. Den er nok hovedårsaken til det lille fallet. Mediene vil tjene på å ha journalister som setter seg ordentlig inn i vindkraftsakene, og dekker den grundig. Koronaen er en akutt krise, den vil gå over, men konsekvensene av vindkraftutbyggingen og politikken som følger med den vil være merkbare i tiår fremover, mener han.

- Hvordan tror du 2021 vil bli for vindkraften?

- År 2021 vil bli et år i Motvind. Når omfanget av dette her går opp for stadig flere, så vil det ikke være mulig verken for politikere eller medier å stå i mot. De er nødt til å dekke det, og nødt til å stille de riktige, kritiske spørsmålene. Hvordan kunne dette skje? Hvordan skal vi nå best rydde opp? avslutter han.

NORSKE MEDIERS OMTALE AV VINDKRAFT:

Begrep2017201820192020
Vindkraft9547109373323327259

Kilde: Retriever Norge

Kritisk til NRK-dekning

En annen, markant stemme innen vindkraftmotstanden, er Christina Fjeldavli, som blant annet har klaget inn NRKs dekning av vindkraftsaken til Kringkastingsrådet. Hun mener å se et skille mellom mediene i vindkraftsaken.

Christina Fjeldavli.
Christina Fjeldavli.

- Etter at NVE la frem sitt forslag til nasjonal ramme i 2019, har mange lokalaviser vært flinke til å dekke vindkraftsaken. Jeg vil også trekke frem Klassekampen, som har hatt flere grundige artikler om temaet. NVE rakk dessverre å dele ut nærmere hundre konsesjoner før den åpne, offentlige debatten kom ordentlig i gang, noe som har fått flere til å tenke at prosessen ikke har vært demokratisk nok.

Spesielt er hun kritisk til NRKs dekning.

- Ifølge NRK-plakaten skal NRK «bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser». Etter min oppfatning har NRK unnlatt å gjøre dette i vindkraftsaken. NRK har i for liten grad informert om hvor naturødeleggende vindkraftutbyggingen er. NRKs klimastrategi har et ensidig fokus på klima der naturen i for liten grad blir tillagt egenverdi, påstår hun.

At norske lover ikke respekteres er et stort demokratisk problem som jeg håper pressen vil ta mer tak i.

Christina Fjeldavli

I det som er et valgår, håper Fjeldavli at mediene i større grad enn tidligere bør ta tak i tematikken rundt vindkraft.

- 2021 er valgår, og vindkraftsaken kommer til å være avgjørende for et høyt antall velgere. Dessverre er det mange eksempler på at grunnlovsfestede samiske rettigheter brytes i forbindelse med vindkraftutbygging. Naturmangfoldloven brytes også i et høyt antall saker. At norske lover ikke respekteres er et stort demokratisk problem som jeg håper pressen vil ta mer tak i, sier hun.

At endringer i konsesjonssystemet er foreslått av Olje- og energidepartementet i juni i fjor - er noe hun forventer vil ta plass i mediene i år.

- Oppfølgingen av dette vil nok få en god del spalteplass også i 2021. Etter at Regjeringen valgte å legge bort NVEs forslag til en ramme for vindkraftutbygging på land, ser vi at vindkraftbransjen posisjonerer seg lokalt flere steder, med grunneieravtaler og andre forberedende skritt. Mye foregår i det skjulte, og det vil nok bli nødvendig med mye mer gravende journalistikk for at befolkningen skal bli opplyst om det som skjer, sier hun.

FAKTA OM TALLENE

  • Retriever Norge har utført målingen på oppdrag av enerWE.
  • Det er målt omtaler for vindkraft, vindpark, vindturbin og vindmølle.
  • Kildegrunnlaget inkluderer majoriteten av norske aviser på papir, magasiner og tidsskrift, i tillegg til alle landets nettaviser og de største og mest toneangivende redaksjonelle fjernsyns- og radiosendingene.
  • Periode er fra 01.01 - 31.12 for alle år.

- Kjenner seg ikke igjen

Forelagt oppfatningen om at enkelte vindkraftmotstandere mener mediedekningen av vindkraft i Norge er skjev - i vindkraftoperatørenes favør, sier Andreas Thon Aasheim;

- Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen, for å si det sånn. Men det er klart at hvis man har som utgangspunkt at den generelle dekningen bør være en allmenn slakt, skjønner jeg at man synes det er skjevt. Jeg synes norske medier dekker vindkraft på en relativt god måte, selv om enkelte redaksjoner behandler kompliserte temaer med harelabb.

- Hvordan tror du 2021 kommer til å bli for vindkraften?

- I hvert fall ikke som i 2019. Nå går vi inn i en fase der anlegg blir ferdigstilt. At kraftverk står der er ikke like aktuelt som de som skal bygges. Vi får se hva landsmøtene til partiene konkluderer med til våren. Det kommer til å bli høy temperatur på SVs landsmøte i alle fall. Etter hvert vil vi forhåpentligvis starte opp igjen konsesjonssystemet, og det vil nok føre til en ny runde med medieomtaler, avslutter han.