FILE - In this file photo dated Monday, Dec. 1, 2014, a wind turbine overlooks the coal-fired power station in Gelsenkirchen, Germany. The UN Climate Change Conference 2017 will take place under Presidency of the Government of Fiji in Bonn,  Germany and starts on Monday, Nov. 6, 2017.  (AP Photo/Martin Meissner, file)
Miljø NTB Foto: AP Photo/Martin Meissner

Slik skal kvotesystemet strammes opp

Etter mer enn to år med forhandlinger er det nå enighet om å slette et stort antall klimakvoter i EU.

Klokka hadde passert 3.30 natt til torsdag da det til slutt ble tvitret om enighet fra forhandlingslokalene i Brussel.

Der var EU-parlamentarikere, diplomater fra EUs medlemsland og representanter fra EU-kommisjonen samlet til et siste trepartsmøte for å meisle ut et forlik om hvordan ETS, EUs kvotesystem for bedrifter, skal fungere etter 2020.

EU mener enigheten som nå er på plass, vil gjøre systemet betydelig strammere.

– Europa viser nok en gang vei i kampen mot klimaendringer, sier EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.

Stort overskudd

Et hovedproblem har vært hva EU skal gjøre med det enorme overskuddet av kvoter som flyter rundt i systemet.

Kvotene begynte å hope seg opp i kjølvannet av finanskrisen, som førte til et brått fall i utslippene på grunn av nedleggelser og redusert aktivitet. I tillegg er billige kvoter fra utviklingsland blitt importert inn i systemet.

Dette har ført til langt lavere kvotepriser enn det EU opprinnelig så for seg. I dag ligger kvoteprisen på rundt 7 euro.

EU har allerede fått på plass en såkalt markedsstabiliserende reserve, det vil si en slags bankboks der overskuddskvoter kan gjemmes vekk. Denne skal nå brukes langt mer aktivt.

Vil slette kvoter

I tillegg er det enighet om å begynne å slette kvoter fra 2023. Det er usikkert hvor mange kvoter som kan bli slettet totalt, men eksperter mener summen kan stige til opp mot 3 milliarder kvoter innen 2030.

Det vil i så fall tilsvare 56 ganger de samlede årlige utslippene av klimagasser fra Norge. Håpet er at slettingen skal gi kvoteprisen et kraftig dytt oppover.

Miljøorganisasjoner mener på sin side at innstrammingene ikke vil være nok til å ta knekken på EUs kullindustri. Flere oppfordrer nå enkeltland til å ta grep nasjonalt i tillegg, for eksempel ved å slette egne kvoter eller innføre CO2-avgift på toppen av kvoteprisen.

Norge er med

Kvotesystemet regnes som EUs viktigste verktøy for å få ned utslippene av klimagasser i Europa. Det overordnede målet er å kutte klimautslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Norge er med i systemet og vil dermed bli omfattet av enigheten som nå er på plass.

Kvotesystemet fungerer slik at den samlede mengden utslippskvoter som utstedes, reduseres år for år. Fram til 2020 kuttes kvotemengden med 1,74 prosent per år. Etter 2020 skal dette økes til 2,2 prosent per år.

Enigheten må formelt godkjennes av medlemslandene og EU-parlamentet før den kan tre i kraft.

Splittelse innad i EU

Forhandlingene om kvotesystemet har splittet EU dypt. Tungt kullavhengige Polen har strittet spesielt kraftig imot, og det kan bli nødvendig å stemme ned et mindretall av medlemsland når enigheten nå formelt skal vedtas. Det er likevel ventet at den vil gå igjennom.

For å sukre pillen er det lagt inn flere subsidieordninger i systemet, deriblant et moderniseringsfond og et innovasjonsfond.

Et betydelig antall kvoter skal også tildeles gratis, og det legges opp til romslige ordninger for å hjelpe konkurranseutsatt industri.

(©NTB)