Views from Troll A, Harald Pettersen, Statoil
Miljø NTB Foto: Harald Pettersen/Statoil

Forskere slakter forslag til klimalov

Regjeringens forslag til ny klimalov kan undergrave Parisavtalen og utvanne Grunnloven, mener forskergruppa Concerned Scientists Norway.

– Dette er svært skuffende. Dette kunne ha vært et skritt i riktig retning, men i stedet er det utrolig tannløst, sier jussprofessor Beate Sjåfjell, som er leder for gruppa, til NTB.

Gruppa er i utgangspunktet positiv til forslaget om å innføre en klimalov, men ifølge Sjåfjell er regjeringens forslag så svakt at de ikke vil støtte det.

– Det vi reagerer aller mest på, er at forslaget ikke engang er et forsøk på å gjennomføre Norges internasjonale klimaforpliktelser, sier hun.

Klimalovforslaget ble sendt ut på høring i slutten av september. Også da haglet kritikken.

– Utilstrekkelig

I sitt høringssvar reagerer forskergruppa spesielt på ordlyden om at Norge skal bli et «lavutslippssamfunn» innen 2050. Lovforslaget er dermed langt svakere enn Parisavtalen, påpeker Sjåfjell.

– Dette er utilstrekkelig. Målet bør være at Norge er et nullutslippssamfunn innen 2050, mener forskergruppa og peker på at Norge i Parisavtalen har bundet seg til målet om å sikte mot maksimalt 1,5 graders oppvarming.

Et absolutt minimum bør være klimanøytralitet med et tallfestet utslippsmål på norsk territorium, heter det i høringssvaret.

Forslaget til klimalov vil dermed utvanne miljøparagrafen i Grunnloven, der det heter at staten har plikt til å sikre at nåværende og framtidige generasjoner sikres et levelig klima, mener forskerne.

Forskerne er også svært kritisk til at regjeringen tar til orde for at Norge ikke skal være et foregangsland og vise vei dersom andre land ikke overholder sine klimaforpliktelser.

– Dette undervurderer fullstendig kostnadene ved ikke å bekjempe farlige klimaendringer, skriver de.

Klimaforliket

Sjåfjell mener at det nå tegner seg et mønster av regjeringens klimapolitikk som er veldig urovekkende.

– Det er «tut og kjør»-politikk, presset av sterke økonomiske interesser og ønske om å vinne neste valg, i stedet for en operasjonalisering av våre internasjonale forpliktelser. Både forslaget til klimalov og forhandlingene om statsbudsjettet for neste år viser at regjeringen egentlig ikke har ambisjoner om å være et foregangsland innen klima, sier hun.

Hun viser også til at klimaforliket, som ble vedtatt av Stortinget både i 2008 og 2012 med klare mål for utslippskutt innen 2020, nå ser ut til å være skrotet.

– Dette er svært uryddig overfor velgerne, slår hun fast.

– En avtale i Stortinget er ikke et nyttårsløfte. Stortinget bør vedta et nytt klimaforlik som setter klare mål for hvordan utslippskutt skal skje, mener hun.

Utslipp kontra olje

Forslaget til klimalov viser også regjeringen ikke evner å ta diskusjonen om utslippskutt kontra norsk oljeproduksjon, mener jussprofessoren.

– Vi kan ikke lenger fortsette i dobbeltsporet med å skulle være en internasjonal klimapådriver og samtidig fortsette ufortrødent med fullt trykk på å produsere olje og gass. Kjører man mot et stup, må man i alle fall evne å svinge, sier Sjåfjell. (©NTB)