EU med forsiktig kamprop mot plast

– Hvis vi ikke endrer måten vi produserer og bruker plast på, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

EU-kommisjonen lover fornyet innsats mot plastforsøpling, men sier foreløpig lite konkret om hvordan målet skal nås.

– Hvis vi ikke endrer måten vi produserer og bruker plast på, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050, sier EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans.

Han la tirsdag fram en ny strategi for kampen mot plastforsøpling i EU.

Et hovedmål i strategien er at all plastemballasje i EU innen 2030 skal utformes slik at den kan gjenbrukes eller resirkuleres.

I dag genererer europeere 25 millioner tonn plastavfall i året. Mindre enn 30 prosent av dette samles inn til resirkulering.

Tvil om plastavgift

I den nye strategien sier EU-kommisjonen likevel relativt lite konkret om hvordan målet for 2030 skal nås. Tiltakene er i stor grad fortsatt til utredning i EU-systemet.

EUs budsjettkommissær Günther Oettinger foreslo i forrige uke en ny plastavgift for å redusere forsøplingen, men dette tiltaket er ikke inkludert i strategien.

Næringskommissær Jyrki Katainen sier slike avgifter kan komme på bordet, men at det er for tidlig å si noe sikkert.

– Noen medlemsland har innført avgifter for å få ned bruken av plastposer, og det har fungert godt på nasjonalt nivå. Vi vil se på mulige tiltak i samme ånd, men jeg har mine tvil når det gjelder en europeisk plastavgift, sier han.

Eksportvare

Én vei videre for å sikre mer gjenbruk og resirkulering av plastemballasje er strengere krav til utforming av emballasjen. Dette kan føre til endringer i EUs emballasjedirektiv, som også gjelder i Norge.

EU-kommisjonen vil samtidig utrede tiltak for å gjøre det mer lønnsomt å resirkulere plast.

I dag eksporteres omtrent halvparten av plastavfallet som salmes inn. Mer enn 85 prosent av eksporten går til Kina, som nå har bestemt seg for å forby import av visse typer plastavfall.

Det skaper store utfordringer for EU, vedgår Timmermans. Hans håp er at EU skal begynne å resirkulere mer av plasten selv, i stedet for bare å sende den til andre asiatiske land.

Vil skvise plasten ut av tannkremtuben

EU-kommisjonen arbeider også med en separat strategi mot plast til éngangsbruk, som sigarettsneiper, drikkeflasker, korker, bomullspinner, plastposer, sugerør og ballonger. Slikt plastavfall er i dag en av hovedkildene til plastforsøpling langs strendene.

Timmermans varsler at EU-kommisjonen også ønsker å ta i bruk EUs kjemikalieregelverk REACH for å regulere bruken av mikroplast.

– Vi puster og drikker mikroplast, og vi finner det i nesten alle levende vesener, påpeker han.

Ifølge Timmermans vil det komme et forbud mot bevisst å tilsette mikroplast til produkter som vaskemidler, maling og kosmetikk som såper og tannkrem.

Positiv mottakelse i Norge

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet er positiv til den nye strategien.

– Denne strategien er viktig for det arbeidet som skal skje i Europa framover for å sikre en mer bærekraftig bruk av plast, sier Lunde til NTB.

Nå er det viktig at strategien følges opp gjennom konkrete tiltak, understreker statssekretæren, som legger til at EUs politikk på dette feltet i stor grad også vil gjelde Norge.

Han er også glad for signalene om et EU-forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter. Dette er noe Norge har jobbet for.

– Skal vi få en lovgiving som virkelig monner, er det viktig at det skjer på europeisk nivå, sier Lunde.

(©NTB)