- Mens resten av verden må ta steg én, så har vi allerede gjort det. Vi må ta steg to.

Published

Mandag denne uken arrangerte interesseorganisasjonen Energi Norge og Distriktsenergi  regionsmøte for medlemmene innen kraftbransjen, men åpnet også deler av møtet for pressen. Der var temaet elektrifisering av samfunnet, fornybar energi og hvordan kraftbransjen kan bidra til å nå klimamålene.

Jon Vatnaland sitter i konsernledelsen i Statkraft og er styremedlem i Energi Norge. Han trakk frem 20. august i fjor som en merkedag.

- Den dagen var det en jente i Sverige som bestemte seg for at nok var nok, sierVatnaland.

Han peker på at vi nå har fått en klimastreik fra ungdom og at dette kanskje er det største ungdomsopprøret siden 68-generasjonen.

- Skal vi løse klimautfordringen må vi få mer fornybar energi. Vi må over på fornybar strøm, sierVatnaland.

Dette er ikke et stort problem i Norge hvor vi allerede i dag henter så og si all strøm fra fornybare energikilder som vannkraft og etterhvert også vindkraft, men på verdensbasis er det fortsatt en stor utfordring. Av omtrent 26.000 TWh globalt så kommer bare omtrent en fjerdedel fra fornybare energikilder.

Samtidig går utviklingen i riktig retning, og det går fort.

- Det investeres mer i elektrisitetssektoren enn i olje og gass, sier Vatnaland.

Ifølge tall fra IEA investeres det nå 750 milliarder dollar i året i fornybar elektrisitet. Til sammenligning investeres det 711 milliarder i olje- og gassutvinning.

Selv om Norge har tilnærmet 100 prosent fornybar elektrisitetsproduksjon, så har vi fortsatt mye energirelatert utslipp. Totalt slipper vi ut 52,7 millioner tonn CO2 eller tilsvarende gasser i året. Energi står for brorparten.

- Vi har 36,7 millioner tonn energirelaterte utslipp av klimagasser, sier Vatnaland.

Ettersom vi allerede har dekarbonisert elektrisitet og varme må vi gå videre på neste steg.

- Mens resten av verden må ta steg én, så har vi allerede gjort det. Vi må ta steg to. Det betyr at vi starter med det som er krevende, sammenlignet med andre land, sier Vatnaland.

Dette blir krevende for Norge, men også mulig nettopp fordi vi har så  mye fornybar elektrisitet som kan tas i bruk på andre sektorer.Vatnaland påpeker at den norske kraftbransjen sitter med nøkkelen til å løse dette.

- Likevel sliter vi så mye med å bli sett på med positive øyne, sier Vatnaland.

Han mener derfor at bransjen er nødt til å reposisjonere seg for å synliggjøre hva og hvor mye den norske kraftbransjen faktisk bidrar med i det grønne skiftet.

- Vi er på rett side av historien, sier Vatnaland.

- Vi er på rett side av historien, sier Jon Vatnaland i Statkraft.
- Vi er på rett side av historien, sier Jon Vatnaland i Statkraft.

Etterpå tok Kristian Blindheim fra Energi Norge ordet og presenterte rapporten som de har laget om "1,5 grader - hvordan kan Norge gjøre sin del av jobben?".

Her har Energi Norge utarbeidet et energiomstillingsscenario for Norge i tråd med anbefalingen fra IPCC om å nå 1,5 graders målet.

Her spiller dagens kraftoverskudd en viktig rolle, samtidig som det legges opp til at det vil øke selv om forbruket også går opp som en følge av elektifiseringen av samfunnet.

- Vi har et kraftoverskudd i dag, og det kommer en betydelig vekst i vind, sier Blindheim.

Selv uten å ta de "enkle" stegene med å bruke fornybar energi i elektrisitetsproduksjonen skal Norge kutte sine klimagassutslipp omtrent like mye som våre europeiske naboland som kan gjøre store kutt ved for eksempel å utfase kull. Det betyr at kuttene må tas i andre sektorer.

- Det er ganske voldsomme ting som må skje i transportsektoren, sier Blindheim.

Han viste til utviklingen innen elbiler, men påpekte at det også må skje mye innen maritim transport, luftfarten og også jernbanen. I sistnevnte er det fortsatt noen strekninger som ikke er elektrifisert.

Når det gjelder den maritime skipsfarten er det en utfordring at det er snakk om store fartøy som skal langt og som har lang levetid. Det gjør at det vil ta lang tid å bytte de ut med mer klimavennlige alternativer.

På flysiden ser det litt bedre ut.

- Det er en del fly i Norge som skal byttes ut om ca 10 år, sier Blindheim.

Det er omtrent da det forventes at elektriske fly skal begynne å bli tilgjengelige i markedet.

Blindheim trakk også frem eletrifisering av sokkelen.

- Vindkraft ved plattform er et konsept som ikke finnes i dag, sier Blindheim.

Her jobber Equinor med Hywind Tampen, og det kan gi et stort løft for utslippene ved utvinning av olje og gass.

Blindheim trekker frem at vindturbinene også kan brukes til trykkstøtte, ettersom det er mer fleksibilitet i akkurat når det må gjøres. Han påpekte også at det kunne bli økt bruk av hydrogen i landanleggene, og at det isåfall vil bidra til kutt i utslippene.

Når det gjelder elbilene mener han at Norge har kommet langt, og at det er viktig at momentet ikke stanses opp. Her kommer det fort en diskusjon om fortsatt videreføring av avgiftslettelsene.

- Det som er viktig er at den relative fordelen videreføres. Hvis det skal innføres avgifter på elbiler bør avgiftene økes tilsvarende for fossile biler, sier Blindheim.

Blindheim trakk også frem at det var viktig at offentlige anbudsprosesser har miljøkrav, noe som i dag bare er tilfelle i omlag 30 prosent av anbudene.

Av andre ting som kan og bør gjøres, trakk han frem alle unntakene.

- Det er energiforbruk i dag som ikke er avgiftsbelagt selv om det er utslipp. Det må vi bort fra, sier Blindheim.

Alle tiltakene for å få andre sektorer over fra fossile energikilder til fornybar elektrisitet vil kreve veldig mye mer strøm. Det er Blindheim og Energi Norge trygge på at de vil greie å levere.

- Fornybarnæringen kommer til å levere mer enn nok strøm, sier Blindheim.

Fornybarnæringen kommer til å levere mer enn nok strøm, sier Kristian Blindheim i energi Norge.
Fornybarnæringen kommer til å levere mer enn nok strøm, sier Kristian Blindheim i energi Norge.

Victoria Lervik fra Hafslund E-CO trakk frem selskapets visjon: "For en fornybar og fullelektrisk fremtid", og påpekte at den hang godt sammen med både Energi Norges og hovedstaden Oslos ambisjoner.

- Oslo kan bli verdens første fossilfrie hovedstad, sier Lervik.

Hun viste til flere elektrifiseringsprosjekter, og trakk blant annet frem Oslo havn.

- Oslo havn skal kutte 50 prosent av sine utslipp innen 2030, sier Lervik.

Det høres kanskje ikke så ambisiøst ut, men her må man ta med at det ikke er selve havnen, men rederiene som sitter på mange av løsningene. Hvis Oslo havn skal lykkes er de derfor avhengig av at også rederiene bidrar.

- DFDS, Stena Line og Color Line er alle med på landstrøm, sier Lervik.

Samtidig er det ikke bare enkelt å gjøre dette i praksis. Utfordringen er ikke bare å trekke strømkabler ut til ladepunktene.

- Skal man trekke frem 1 eller 10 MW så kreves det omformere som ikke nødvendigvis alle vil ha inn på havnepromenaden, sier Lervik.

Når det først er gjort er det stort potensiale for å elektrifisere alt fra trucker, kraner og annet kaimateriell.

En løsning er å grave ned transformatorer og batterier.

Samtidig eksisterer det ikke hyllevareløsninger for å elektrifisere en havn. Det kan være en utfordring, men også en mulighet for å gjøre erfaringer og utvikle løsninger som kan brukes andre steder.

En av tingene som vurderes er for eksempel å bygge et datasenter på havnen for å kunne støtte oppunder autonome skip som trenger mye datakraft som de kanskje ikke skal ha ombord på hvert enkelt skip.

Det er forøvrig ikke bare havnen som trenger ladeinfrastruktur. Ruter skal ha alle sine busser over på nullutslipp innen 2029, og det betyr at det kreves veldig mye ladeinfrastruktur.

Her er Hafslund E-CO litt skuffet over at det er busselskapene som har fått ansvaret for å sette opp og drifte ladestasjonene.

- Vi håper at vi i fremtiden skal få være med og tilby ladeløsninger, sier Lervik.

For legger man til at også anleggsplassene trenger lading, samt at bygningene må legge tilrette for lading av elbiler, så blir det mange etater i Oslo kommune som må bygge opp kompetanse på ladeinfrastruktur.

- Oslo kommune har fire forskjellige eierselskaper som skal bygge ut lademuligheter, sier Lervik.

Hun mener at det kunne vært en fordel om en større aktør bygde opp denne kompetansen og erfaringen slik at kostnadene kan kuttes.

Victoria Lervik i Hafslund E-CO2 vil gjerne være med på å drifte og sette opp mer av ladeinfrastrukturen i Oslo.
Victoria Lervik i Hafslund E-CO2 vil gjerne være med på å drifte og sette opp mer av ladeinfrastrukturen i Oslo.