- Vindkraft er et av de mest omtalte saksfeltene i norske medier i år, sier analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever Norge til enerWE.
- Vindkraft er et av de mest omtalte saksfeltene i norske medier i år, sier analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever Norge til enerWE.

«Vindkraft» brukt 32.000 ganger i norske medier i år

Mediene er mer opptatt av vindkraft enn flyskam, Acer, NorthConnect og Greta Thunberg.

Publisert Sist oppdatert

Klima- og energisaker er i vinden i norske medier - bokstavelig talt. For på oppdrag av enerWE har analyseselskapet Retriever utført en telling av ti utvalgte nøkkelord, navn eller bedrifter i norske medier i 2019.

Se alle ord og tall nederst i denne saken.

Av de ti ordene, er det «Vindkraft» som er desidert mest omtalt, med 32.036 omtaler - noe som gjør dette sakskomplekset til et av de mest omtalte.

Analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever Norge.
Analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever Norge.

- Vindkraft er et av de mest omtalte saksfeltene i norske medier i år. Totalt er det publisert over 30 tusen oppslag som nevner eller omtalt vindkraft, vindturbin eller vindmøller. Trykket i debatten har vært relativt jevn gjennom året, med mellom to og fire tusen oppslag i måneden, sier analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever, til enerWE.

- Ikke overrasket

I interesseorganisasjonen for vindkraft, Norwea, er ikke spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norwea overrasket over det høye tallet.

- Jeg er jo ikke overrasket, det siste året har jo vært et spektakulært år, på mange måter. Det er på én måte inspirerende å være på alles lepper, selv om jeg nok ønsker meg en viss moderasjon for 2020.

Andreas Thon Aasheim i vindkraftorganisasjonen Norwea.
Andreas Thon Aasheim i vindkraftorganisasjonen Norwea.

Aasheim merker seg at det som mange mener kan være én av løsningene på klimakrisen, er mer omtalt enn selve krisen.

- Vindkraften er kanskje -det- viktigste verktøyet vi og verden har i verktøykassa, så vi lever godt med oppmerksomheten, og skal tåle den. Men, og det er et men her: Tidvis blir det i overkant sensasjonspreget, det er verdt å huske på at de aller fleste vindkraftverkene bygges uten særlig konflikt. Det drukner litt, innimellom, synes han.

Flyskam-begrepet setter seg

Et ord som virkelig har satt sitt preg på norske medier i år, er nyordet “Flyskam”. Det ble årets nyord i Sverige i 2018. Den gangen ble ordet definert som «känsla av att det ur miljösynpunkt är en förkastlig handling att flyga». I enerWEs måling kommer det frem at norske medier brukte ordet 3003 ganger i år.

Med 3000 medieoppslag gjennom året er flyskam faktisk mer brukt enn «klimabrøl»

Guro Lindebjerg, Retriever

- Som en del av klimadebatten er flyskam et ord som virkelig har slått rot i løpet av 2019, til både applaus og frustrasjon i den offentlige debatten. Med 3000 medieoppslag gjennom året er flyskam faktisk mer brukt enn «klimabrøl», som ble kåret til årets nyord av Språkrådet nylig, sier analysesjef Guro Lindebjerg i Retriever.

Kommunikasjonssjef Catharina Solli i Widerøe.
Kommunikasjonssjef Catharina Solli i Widerøe.

I flyselskapet Widerøe understreker kommunikasjonssjef Catharina Solli at begrepet «flyskam» ikke er noe de føler seg veldig truffet av.

- Dette er ikke et ord jeg har brukt i media, men jeg leser jo aviser og betviler ikke at begrepet er omtalt så mange ganger. I Widerøe har vi vært tydelige på at vi ikke tror på å skamme seg til endring. Mange av de rutene vi flyr, er på oppdrag av staten og er kollektivtransport for folk som skal til for eksempel legeavtaler eller kontroller. Våre passasjerer skal ikke på langhelg til New York, men trenger å komme seg til et sykehus, så det er kanskje heller de store flyselskapene du skal snakke med, spør hun.

Wideøe flyr hovedsakelig i det norske kortbanenettet både på oppdrag av Samferdselsdepartementet , men flyr også kommersielle ruter. På hjemmesidene skriver de at de selskapet har som mål å ta i bruk elektriske fly på kortbanenettet innen 2030 og på den måten skape en miljøagenda i bransjen.

«Vi ønsker å være en del av løsningen på dagens klimautfordringer, ikke en del av problemet», skriver selskapet på hjemmesidene.

Vi håper folk skal ta gode valg heller enn å skamme seg

Catharina Solli, Widerøe

Solli trekker frem ytterligere ett argument som taler for at flypassasjerer ikke skal ha flyskam;

- Mange miljøorganisasjoner oppfordrer befolkningen å feriere i eget land fremfor å ta de lange flyturene. Vi håper folk skal ta gode valg heller enn å skamme seg, sier hun.

- Vitner om dårlig kunnskap om flyets rolle i samfunnet

En større miljøbevissthet hos oss alle er ikke negativt, men å påføre andre skam er definitivt ikke bra!

Knut-Morten Johansen, SAS

Hos flygiganten SAS understreker Head of Communication, Knut-Morten Johansen, at de ønsker en økt bevissthet rundt klima og miljø velkommen.

- En større miljøbevissthet hos oss alle er ikke negativt, men å påføre andre skam er definitivt ikke bra! Det kan vitne om dårlig kunnskap om flyets rolle i samfunnet og hvilken stor betydning det har i våre liv. Det reflekterer nok også at man tror luftfarten står for en langt større andel utslipp CO2 enn de 2,1 prosent som er gjeldende, sier han.

Johansen mener SAS har tatt ansvar for å legge til rette for mer miljøvennlige flyreiser - gjennom blant annet å gjøre investeringer i flyflåten og i biodrivstoff sin bidrar til lavere utslipp.

- SAS CO2-kompenserer alle EuroBonus-kunder, og legger nå opp til tekniske løsninger som gjør at du valgfritt kan legge til miljøvennlig biodrivstoff som et valg når du bestiller billett med SAS. Da vil tilsvarende mengde miljøvennlig drivstoff som din reise representerer, gi tilsvarende mengde lavere utslipp. Du kan altså nå i praksis reise klimanøytralt med SAS - om du legger til noen kroner, sier han.

Mye Greta Thunberg-omtale

Den unge - og etterhvert mye omtalte - klimaaktivisten Greta Thunberg fra Sverige, har ikke overraskende fått mye spalteplass i år. Hennes navn ble brukt hele 8119 ganger i norske medier.

Mediene har virkelig gitt Greta Thunberg en plattform for sine budskap.

Guro Lindebjerg, Retriever

Dette er ikke Retrievers analysesjef overrasket over.

- Greta Thunberg må være den første 16-åringen som har generert mer enn 8000 medieoppslag på et år. Hun har engasjert en hel verden i sin kamp for kloden vår – og mediene har virkelig gitt henne en plattform for sine budskap, sier Lindebjerg til enerWE.

Av oljerelaterte nøkkelord, har det omdiskuterte oljefeltet «Johan Sverdrup» blitt omtalt 2140 ganger, og gigantkonsernet Equinor ble omtalt hele 18 109 ganger.

Kabler og strømmålere

Blant ordene som er summert opp knyttet til kraftbransjen, er blant annet «kraftskatteutvalget». Opptellingen viser at dette ordet har blitt skrevet 588 ganger i år. Det synes informasjonssjef Aslak Øverås i interesseorganisasjonen Energi Norge er bra.

Nye kraftkabler skaper alltid debatt. Men denne gangen opplever jeg at debatten er mer nyansert enn tidligere.

Aslak Øverås, Energi Norge

Aslak Øverås, Energi Norge
Aslak Øverås, Energi Norge

- Det er bra at energipolitikk fortsatt skaper engasjement i Norge. Selv et komplisert felt som vannkraftbeskatning har fått mye oppmerksomhet. Det skyldes vel først og fremst at ekspertutvalget fremmet forslag som verken bransjen eller kommunene ville ha. Nå må vi bare satse på at politikerne tar grep, slik at vi får rammebetingelser som kan videreutvikle vannkraften i stedet for å skatte den ihjel, tror han.

Fakta om undersøkelsen

Retriever Norge har målt omtalen i norske medier på ti ulike nøkkelord.

Det er undersøkt hvor ofte de ulike ordene, personene og virksomhetene er nevnt i norske redaksjonelle medier i året som har gått. Dette inkluderer omtale i alle redaksjonelle nettmedier, de fleste medier på papir, samt et utvalg sendinger på tv og radio.

Vindkraft-begrepet inkluderer også «vindpark», «vindturbin» og «vindmølle».

Perioden som er målt, er 1. januar 2019 til 11.desember 2019.

Også kabler som skal frakte strøm, har vært i medienes søkelys i år. «Utenlandskabler» har blitt omtalt 938 ganger og «Northconnect» 525 ganger.

- Nye kraftkabler skaper alltid debatt. Men denne gangen opplever jeg at debatten er mer nyansert enn tidligere. Flere ser verdien av å kunne utveksle fornybar energi over landegrensene, både for å kutte klimagassutslipp og for å øke verdien av norsk vannkraft. Nå må regjeringen gi NorthConnect en rimelig konsesjonsbehandling og finne gode kompromisser, uten å la seg styre av kraftpopulistiske utspill, sier Øverås til enerWE.

Av tallene som Energi Norge blir presentert for, er det ett som overrasker Aslak Øverås;

- Det mest overraskende er at smartmålerne (AMS) fortsatt er et tema, et år etter at nesten alle strømkunder i Norge har fått installert nye målere. For de fleste av oss har jo dette bare gjort hverdagen enklere. Digitalisering av strømnettet vil bidra til lavere kostnader og nye tjenester for oss alle, mener han.

Her er alle nøkkelordene som er målt:

Vindkraft32036
Equinor18109
Greta Thunberg8119
Flyskam3003
Johan Sverdrup2140
Acer2041
Utenlandskabler938
AMS790
Kraftskatteutvalget588
Northconnect525

Kilde: Retriever Norge