- Slik det ser ut nå kan juli bli ekstremt lavt priset

- Strømprisene vi ser i dag er i veldig stor grad drevet av værutviklingen vi har hatt i hele vinter.

Publisert Sist oppdatert

Strømprisene er for tiden rekordlave, og det vil de trolig forbli en stund fremover. Det er selvsagt gode nyheter for alle strømkunder som er opptatt av strømregningen, men det har også noen negative sier.

I et live-intervju som ble sendt direkte på Facebook fredag i forrige uke tok enerWE en prat med strømekspert Marius Holm Rennesund i Thema Consulting. Vi spurte han hvorfor strømprisene er så lave.

De strømprisene vi ser i dag er i veldig stor grad drevet av værutviklingen vi har hatt i hele vinter

Marius Holm Rennesund

- De strømprisene vi ser i dag er i veldig stor grad drevet av værutviklingen vi har hatt i hele vinter, sier Rennesund.

Han forteller at vi ikke skal lengre tilbake enn til juletider for å finne en periode der strømprisene lå på et mer normalt nivå. Så fikk vi en vinter med unormalt høye temperaturer, og det førte til mindre strømforbruk ettersom behovet for oppvarming ble mindre. Samtidig har det vært veldig mye snø i fjellområdene, og dermed har vi et stort lager av snø som kan smelte og fylle vannmagasinene. På toppen av det har vi bygget ut mye ny vindkraft, og det har blåst mer enn vanlig.

- Det gjorde at vi har fått et press nedover på prisen, og rekordlave nivåer i slutten av april, sier Rennesund.

Når vi spør om strømmarkedet med dette ble truffet av en perfekt storm der både høy strømproduksjon og lav strømetterspørsel har truffet hverandre perfekt, bekrefter han at situasjonen i år er et veldig spesielt tilfelle. Samtidig påpeker han at slike spesielle tilfeller kan bli hyppigere fremover.

Vi kan få lave priser noe oftere

- Vi går mot et kraftoverskudd i det nordiske marked. Effekten vil være større enn tidligere, og vi kan få lave priser noe oftere, sier Rennesund.

Store snølagre som er klare for å smelte

En av effektene skyldes veldig mye mer snø enn normalt oppe i fjellene. Det er snakk om omtrent 85 TWh med snø der som ligger klar til å smelte, og renne ned i vannmagasinene.

- Det er omtrent 60% av normalårsproduksjonen i norsk vannkraft, sier Rennesund.

Han forklarer at det har tvunget vannkraftverkene til å bruke vannet til å produsere mye strøm selv om prisen er lav fordi de må ha plass til vannet fra snøen som smelter. Det har de gjort.

Vi har gått fra en magasinfylling godt over normalen til at vi nå er under normalen

- Vi har gått fra en magasinfylling godt over normalen til at vi nå er under normalen, sier Rennesund.

Selv om det forventes at snøsmeldingen nå tar til for fullt, betyr ikke det nødvendigvis at strømprisen presses enda mer ned. Rennesund forklarer at når det er mye snø smelter den ofte litt senere, og så er et usikkerhetsmoment hvis det plutselig blir veldig varmt. Isåfall kan store deler av snøen fordampe i varmen, uten at det kommer vannmagasinene tilgode.

Prisen når bunnen i sommer

Både Rennesund og strømmarkedet tror imidlertid på lavere priser fremover, og spesielt i sommermånedene juni og juli. Han tror på en gjennnomsnittlig strømpris på 7-8 øre/kWh i juni, og så ned mot 5 øre/kWh i juli.

- Slik det ser ut nå kan juli bli ekstremt lavt priset, sier Rennesund.

Han legger til at vi i enkelttimer også kan se strømpriser helt ned mot null.

Negative strømpriser, slik de blant annet har opplevd relativt hyppig i Danmark, Sverige og Tyskland, tror han imidlertid ikke at vi vil se noe særlig til.

- Vi har et veldig fleksibelt kraftsystemet som gjør at vi enkelt og billig kan justere produksjonen opp og ned, sier Rennesund.

Vannkraften er ryggraden i det norske strømnettet, og selv om den er billigere enn vindkraften til å produsere er det vindkraften som presser prisene ned ved å produsere også når etterspørselen er veldig lav. Det at Norge har mye regulerbar vannkraft sikrer oss jevnere priser, men hindrer oss samtidig fra å få oppleve å få betalt for strømforbruket vårt.

Danmark og Sverige har derimot mye større andel vindkraft, så der skjer det stadig vekk.

Og selv om også Sverige har vannkraft, så har de ikke like mye regulerbar vannkraft.

- Sverige har større andel elvekraft som må produsere når nedbøren kommer, sier Rennesund.

Lave strømpriser presser både vann- og vindkraft

Lave strømpriser er ikke bare positivt.

Som forbruker nyter vi godt av lave strømpriser, samtidig betyr det lavere inntekter til kraftprodusentene og de er i stor grad offentlig eid av staten og kommunene

- Som forbruker nyter vi godt av lave strømpriser, samtidig betyr det lavere inntekter til kraftprodusentene og de er i stor grad offentlig eid av staten og kommunene, sier Rennesund.

Det betyr at lave strømpriser vil gi kraftselskapene lavere overskudd, og dermed mindre i utbytte til kommuner som i mange tilfeller er helt avhengig av pengene som tjenes i kraftmarkedet.

Når enerWE har sjekket årsregnskap ser vi at det gjerne oppgis en kostnad på 9-10-11 øre/kWh. Vi spør derfor om strømprisene nå er så lave at selv vannkraftverkene kan gå med underskudd. Det tror ikke Rennesund vil skje.

- I snitt kommer vi nok til å endte med en kraftpris på 14-15 øre/kWh, og det gjør at vi får lønnsomt i det aller meste av norsk vannkraft, sier Rennesund.

Vindkraften er på sin side avhengig av en høyere strømpris for å gå i pluss, men de blir ikke rammet så hardt uansett.

- Disse lave kraftprisene slår ikke direkte ut for mye av den nye vindkraften, sier Rennesund.

Det er fordi vindkraften i stor grad har bundet opp sin produksjon til langsiktige kraftkjøpsavtaler. Samtidig er det ingen tvil om at vindkraften ville fått problemer hvis dagens nivå på strømprisen ble den nye normalen.

De prisene vi ser i dag er langt under de langsiktige marginalkraften for vindkraft, og hadde vi hatt disse prisene ville vi ikke hatt vindkraftinvesteringer

Marius Holm Rennesund

- De prisene vi ser i dag er langt under de langsiktige marginalkraften for vindkraft, og hadde vi hatt disse prisene ville vi ikke hatt vindkraftinvesteringer, sier Rennesund.

Se hele intervjuet i videoen øverst i artikkelen, eller hør på podcasten nedenfor.