- Vi kommer til å mangle flere titalls TWh med kraftproduksjon

Andreas T. Aasheim i Norwea er klokkerklar på hvorfor Norge trenger mer vindkraft fremover.

Publisert

Vindkraft er noe som opptar mange i og utenfor energibransjen, og det pågår en heftig og opphetet diskusjon om både eksisterende og videre utbygging av vindkraft på land i Norge.

Samtidig pågår det en prosess der konsesjonsreglene for vindkraft skal oppdateres og justeres, og dette arbeidet går sin gang på tross av mange begrensninger som følge av tiltakene mot spredning av koronaviruset.

Midt oppi dette opplever norske strømkunder de laveste strømprisene de har hatt i vinterkvartalet, og i motsetning til samme tid i fjor har Norge et betydelig strømoverskudd så langt i år.

Tirsdag denne uken arrangerte enerWE et live Facebook-intervju der vi tok en prat med spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i vindkraftforeningen Norwea. Han er veldig klar på hvorfor det har vært nødvendig å bygge ut vindkraft, og hvorfor det blir nøvendig å bygge ut mer i fremtiden.

- Vi kommer til å mangle flere titalls TWh med kraftproduksjon, sier Aasheim.

Sammen med sine kollegaer har han regnet på hva det innebærer når Norge skal elektrifiseres samtidig som det skal bygges ut ny kraftkrevende industri og nye datasentre. Selv med energieffektivisering og oppgradering av vannkraftverkene blir det rett og slett ikke nok.

Aasheim tror på en dobling av strømforbruket i vår levetid, og mener økt utbygging av vindkraft er både nødvendig og fornuftig.

Vindkraft er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Europa, og norsk vindkraft er billigst i Europa

- Vindkraft er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Europa, og norsk vindkraft er billigst i Europa, sier Aasheim.

Norge har bygget ut mye vindkraft de siste årene, og det pågår fortsatt arbeid med flere prosjekter og konsesjoner. Samtidig er Aasheim bekymret for at det kan stoppe opp.

- Etter elsertifikatmarkedet har vi ikke flere konsesjoner. De er enten bygget ut eller så trekkes de tilbake, sier Aasheim.

På veldig kort sikt er ikke det et problem, men Norwea mener det fort kan bli det. Det tar tid å gå gjennom en konsesjonsprosess.

- I snitt bruker vi mellom fem og syv år på å få konsesjon, sier Aasheim.

Deretter skal vindkraftverkene bygges og settes i drift.

Vindkraftverkene inngår langsiktige avtaler

For tiden er de norske strømprisene rekordlave, og i flere uker på rad har strømprisen ligget rundt kun 5 øre/kWh. Det er så lavt at selv vannkraftprodusenter forteller at de leverer strøm som de ikke tjener penger på.

Aasheim erkjenner at vindkraften trenger en høyere strømpris for å tjene penger.

- Som kraftprodusenter er ikke rekordlave strømpriser det du er på jakt etter, sier Aasheim.

Likevel er han ikke bekymret på vegne av vindkraftverkene.

- Det aller meste av vindkraften vi bygger ut et er ikke eksponert mot spotmarkedet. Vindkraftverkene har inngått lange kraftkjøpsavtaler med kraftkrevende industri, sier Aasheim.

Vindkraften har presset strømprisen ned

Samtidig er det ingen tvil om at vindkraften har presset strømprisen ned. I motsetning til den regulerbare vannkraften kan ikke vindkraftparkene holde igjen produksjonen hvis prisen er lav. De må produsere det de produserer uansett.

Vi skal ta på oss litt av skylden og litt av æren for at strømprisene er så lave

- Vi skal ta på oss litt av skylden og litt av æren for at strømprisene er så lave, sier Aasheim.

Og selv om vindkraftverkene i likhet med alle andre strømprodusenter tjener mer penger på høyere strømpriser enn på lave strømpriser, er vindkraftforeningen klar på at det for samfunnet er bra med lave strømpriser.

- Lave strømpriser er et gode i et land med kraftkrevende industri, sier Aasheim.

I oljebransjen er de vant til kraftige svingninger i oljeprisen, men de har likevel en psykologisk sperre mot å vedta utbyggingsprosjekter på prosjekter med en høyere balansepris enn dagens oljepris. Aasheim mener at det ikke er tilfelle for vindkraftutbyggerne.

- Kortsiktige svingninger i spotmarkedet har begrenset effekt på utbyggingsviljen. Vi er åpenbart opptatt av kraftprisen, men ikke den daglige, sier Aasheim.

- Har ikke trengt subsidier på flere år

En av innvendingene mot vindkraften er at den trenger subsidier for å bli lønnsom. Det avviser Aasheim.

- Siden 2017/2018 har vi ikke trengt subsidier, sier Aasheim.

Han viser til at selv om elsertifikatordningen i utgangspunktet varer til og med neste år, og at den delvis er forlenget til 2030, så har den i praksis ingenting å si for lønnsomheten til vindkraften.

Vi bygger allerede, og har gjort det i flere år, uten subsidier

- Vi bygger allerede, og har gjort det i flere år, uten subsidier, sier Aasheim.

Han viser til at selv det utvidede målet om at elsertifikatordningen skulle bidra til 46,4 TWh med ny fornybar kraftproduksjon ble nådd for flere år siden, og han beskriver ordningen som en stor suksess.

- Totalregningen kommer til å være på under 10 milliarder totalt. I praksis får vi over 50 TWh for de 10 milliardene til elsertifikater, sier Aasheim.

Trengte innreisetillatelse for spesialkompetanse

En av problemstillingene som det har blitt skrevet mye om i perioden med koronarestriksjoner, er vindkraftbransjens behov for å hente inn spesialkompetanse fra utlandet og transport av nødvendig utstyr. Her har vindkraftnæringen vært en av flere som har fått dispensasjon fra regelverket.

Aasheim mener imidlertid at det har vært mange misforståelser ute og gått på dette, og han mener at mye av det har vært regelrett bevisste misforståelser. Det er egentlig to forskjellige ting det er snakk om.

- Driften er samfunnskritisk virksomhet. Vi må ha strøm, sier Aasheim.

Her skiller ikke vindkraften seg fra vannkraften. Hvis noe må vedlikeholdes, så må det gjøres for å sikre at samfunnet får den strømmen som trengs.

Når det er snakk om utbygging av vindkraft, så er ikke det samfunnskritisk virksomhet. Det har heller ikke Norwea bedt om at de skal defineres som.

- Det vi har bedt om - og fått - er å bli definert som næring med kritisk behov for arbeidskraft, sier Aasheim.

Det begrunner han med at det å sette opp vindturbiner er svært krevende operasjoner som krever helt spesiell spisskompetanse.

- Turbinleverandøren har egne spesialtrente team som reiser verden rundt for å installere turbinene, sier Aasheim.

Arbeidet må også tilpasses værforholdene og dermed årstidene.

- Vi er avhengige av å gjennomføre turbininstallasjoner i sommerhalvåret, sier Aasheim.

Koordinerer utbygging av nett og strømproduksjon

Selv om vindkraften har presset strømprisen ned, er det mange som har sterke innvendinger mot at utbygging av vindkraft utløser store investeringer i strømnettet, og at det fører til økt nettleie for sluttkundene.

Aasheim mener at det blir feil å se på det slik.

Det å koordinere nett og produksjon er samfunnsøkonomisk meget fornuftig

- Her koordinerer vi nettutbygging med ny kraftproduksjon. Det å koordinere nett og produksjon er samfunnsøkonomisk meget fornuftig, sier Aasheim.

Dette er slik det alltid har vært med vannkraften, og vindkraften har fulgt de samme reglene. Nå har uansett disse blitt endret, og det fører til at vindkraften nå betaler mer enn før.

Betaler for egne balanseavvik

På samme måte som at solkraft kun produserer når solen skinner, så produserer vindkraft kun strøm når det blåser.

Vi produserer ikke strøm hvis det ikke blåser, det er relativt åpenbart

- Vi produserer ikke strøm hvis det ikke blåser, det er relativt åpenbart, sier Aasheim.

Han ser ikke problemet med det, og viser til hvordan strømmarkedet er delt opp i aktører med forskjellige roller.

- Det er et systemansvar å sørge for at det er nok kraft i systemet hele tiden, sier Aasheim.

Som kraftprodusenter er vindkraftverkene ansvarlige for å produsere strøm, og de må rapportere hvor mye strøm de forventer å produsere hver time fremover gjennom det kommende døgnet. Hvis de avviker fra det og produserer mer eller mindre må de betale for dette avviket.

Kommer godt ut av livssyklusanalyser

Selv om vindkraft er en fornybar energikilde, er det mange som gjør et stort poeng ut av at transporten og produksjonen gir CO2-utslipp.

Aasheim mener imidlertid at dette er poenger som tas ut av proporsjoner.

- Det er ikke omtvistet at vindkraft har et særdeles lavt klimaavtrykk, sier Aasheim.

Han viser til at det gjennom flere tiår har blitt gjort livssyklusanalyser, og at vindkraften kommer svært godt ut av disse. Han mener derfor at det er bevisst villedning å trekke frem små detaljer når det store bildet er så klart.

Tror på rask utbygging av havvind i Norge

Vindkraft på land har blitt veldig kontroversielt i Norge, og mange lurer på om ikke havvind er et bedre alternativ.

Foreløpig er det imidlertid markant dyrere, og spesielt hvis vi snakker om flytende havvind.

Aasheim vil ikke anslå når den blir konkurransedyktig med vindkraft på land, men han tror det vil skje.

- At havvind på et tidspunkt blir konkurransedyktig med vindkraft på land er jeg helt overbevist om, sier Aasheim.

Det begrunner han blant annet med at det er mulig å bygge havvind i en helt annen skala, både med tanke på størrelsen på hver turbin og med tanke på antall turbiner som kan settes opp.

Det pågår flere initiativ for å satse på havvind i Norge, deriblant Hywind Tampen og Havsul. Aasheim tror de bare er starten på noe veldig stort, og han tror utviklingen vil gå veldig fort.

Jeg tror vi kommer til å bygge betydelig mer havvind betydelig raskere enn mange tror

- Jeg tror vi kommer til å bygge betydelig mer havvind betydelig raskere enn mange tror, sier Aasheim.

Se live-intervjuet i opptak øverst i artikkelen, eller hør det som en podcast i avspilleren nedenfor.