Norsk Industri - Konkunkturrapport 2014
Leverandør, Økonomi og Finans Redaksjonen Foto: Norsk Industri

Mister store kontrakter til Asia

…men er fortsatt internasjonalt konkurransedyktige.

Denne uken gav Norsk Industri ut Konjunkturrapporten for 2014. I et intervju med enerWE.no oppsummerer Runar Rugtvedt, Bransjesjef i Norsk Industri viktige momenter for norske leverandører i olje- og gassbransjen.

Norge har tapt konkurranseevne

Byggingen av plattformdekkene til mange av de norsk store prosjektene som gjennomføres på norsk sokkel nå, pågår i Asia. Spesielt sørkoreanske verft vant mange av kontraktene. I tillegg til selve byggingen utføres også svært mye av engineeringsarbeidet hos selskaper utenfor Norge.

Norske verft har tapt konkurranseevne, forteller Rugtvedt til enerWE.no. Det medfører nedbygging av kapasitet, tap av arbeidsplasser og kompetanse.

Ikke alt, men noe

Sommeren 2013 leverte Aibel plattformdekket til Gudrun fra sitt verksted i Haugesund.

Dette prosjektet betegnet Statoil som en absolutt suksess, forteller Rugtvedt.

Lundin plasserte kontrakten for plattformdekket til Edvard Grieg hos Kværner i Stord i 2012. Prosjektet er i rute.

Etter dette har alle de store kontraktene blitt plassert i Aisa.

Det er en kjensgjerning at norske leverandører ikke på noen måte hadde kapasitet til å ta alle oppdragene, men håpet var at noen av disse ville havne i Norge, slik at industrien ville ha en jevn og god aktivitet de nærmeste to-tre årene sier Rugtvedt. Resultatet av anbudsrundene var at alt gikk til Asia.

Hva skjedde?

Norsk Industris bransjeforening for Olje & Gass har sammen med Rystad Energy  gjennomført en analyse for å finne ut hva som hadde skjedd. De gjorde blant annet en gjennomgang av byggingen av plattformdekk til norsk sokkel de siste årene.  Konklusjonen var at norske plattformdekkleverandører kan være internasjonalt konkurransedyktige.

Strukturell kostnadsforskjell mellom norske og utenlandske verft basert på komponentvis analyse, er estimert til ca. 30 %, forteller Rugtvedt. Totalkostnaden jevnes imidlertid ut ved levert prosjekt grunnet strukturelle merkostnader og verditap som følge av lenger gjennomføringstid ved bygging i Asia

Pressen ble feilinformert

Prisforskjellen mellom norske og internasjonale EPC-leverandører på opp til 70 % som ble kommunisert gjennom pressen i forbindelse med kontraktsinngåelser, er bekreftet som ekstremitet, men reflekterer ikke de strukturelle kostnadsforskjellene mellom norske og internasjonale EPC-leverandører.

Norsk Industris Rystad analyse fremhever tre funn:

  • Offentliggjorte prisforskjeller sammenlikner inngåtte kontrakter med uforhandlede tilbud.
  • Norske EPC-leverandører måtte planlegge for parallelle prosjektgjennomføringer, noe som fører til høyere forventede kostnader.
  • Prisforskjellene var påvirket av nåværende lavkonjunktur i Korea og høykonjunktur i Norge.

Mer oppfølging og minimum 6 måneder lenger gjennomføringstid

Norsk Industri påpeker også at prosjekter som kjøres i Asia krever langt mer oppfølging enn prosjekter som kjøres i Norge.

Behovet for kompetent oppfølgingspersonell og ledelse fra operatørens side er stort, sier Rugtvedt.

Rugtvedt påpeker også at prosjekter som kjøres i utlandet krever lenger gjennomføringstid.

En må ta både økt transporttid og mindre grad av parallellitet mellom engineering og fabrikasjon med i regnestykket, sier Rugtvedt. I snitt kan en regne minimum seks måneder lengre gjennomføringstid for prosjekter i Asia. Nåverditapet bør legges inn i evalueringen av tilbudene.

I tillegg viser analysen at det er økt risiko for forsinkelser og overskridelser ved bygging i utlandet.

Bortfall av kontrakter gir alvorlige konsekvenser

På sikt kan bortfall av kontrakter føre til en vesentlig reduksjon av norske leveranser til offshore-industrien.

Det vil også ramme de viktigste lærlingefabrikkene for norske offshore-arbeidere, sier Rugtvedt. Det vil i neste omgang få stor betydning for vedlikeholdsoppgaver som skal utføres, både på feltet og på landanlegg.

Skjerping

Rugtvedt forteller at tap i konkurranser i mange tilfeller kan føre til skjerping og bedring av konkurransekraften i neste omgang.

Det som er imidlertid er viktig er å forstå hva som skjedde, hva konkurrentene gjør og hvordan vi kan bli bedre i neste konkurranse. Dette har Rystad-analysen og KonKraft-rapporten gitt oss innsikt i og svar på.

Rugtvedt avslutter med å si at innholdet i rapporten er kommunisert til de viktigste leverandørene, myndighetene, Statoil og KonKraft.

Relevante artikler: