Lavere klimagassutslipp fra norsk sokkel

Publisert

Kronikk av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Teknologi og forskning er nøkkelord dersom verden skal lykkes med å redusere klimautslippene. Med det nye forskningssenteret for lavutslippsteknologi, som skal etableres i Trondheim, forsterker regjeringen innsatsen for å redusere utslippene fra norsk sokkel.

Olje og gass er motoren i norsk økonomi og vår mest kompetansetunge næring. Teknologi og forskning har spilt en avgjørende rolle siden begynnelsen. Slik vil det også være når de neste kapitlene i dette eventyret skal skrives.

Klimautfordringen er global og kan bare løses gjennom et bredt internasjonalt samarbeid. Fremskritt på en rekke områder er nødvendig om verden skal nå målene i Parisavtalen. Det er behov for mer fornybar energi, verden må skifte fra kull til gass og ta i bruk nye teknologier som CO₂-fangst og lagring. Samtidig vil verden trenge olje og gass i tiår framover. Da er det viktig at disse ressursene hentes opp effektivt og med så lave utslipp som mulig.

Strenge virkemidler

Utslippene på norsk sokkel er, og har i tiår vært underlagt svært strenge klimavirkemidler. Kvoteplikt og CO2-avgift vil også framover være hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel. Gjennom kvotesystemet bidrar oljeselskapene til å redusere de totale utslipp fra kvotepliktig virksomhet med 43 prosent fra 2005 til 2030. Vår virkemiddelbruk er betydelig strengere enn i andre petroleumsproduserende land. Det har gitt konkrete resultater. Klimagassutslippene fra vår olje- og gassproduksjon er vesentlig lavere enn verdensgjennomsnittet.

Lavutslippssenter

Men vi kan og skal bli enda bedre. Våre virkemidler gir næringen en kontinuerlig egen interesse av å redusere sine utslipp. Jeg forventer at oljeselskapene identifiserer og gjennomfører alle lønnsomme utslippsreduksjoner. Kontinuerlig forbedring må være ledestjernen. Samtidig må vi se etter teknologigjennombrudd. Forskning og utvikling er en del av løsningen.

Derfor har regjeringen nylig gitt støtte til et eget forskningssenter for lavutslippsteknologi ved Sintef i Trondheim. Målet med senteret er å utvikle ny kunnskap og ny teknologi som skal bidra til å redusere klimagassutslipp på norsk sokkel både på kort og lang sikt. På denne måten forsterker vi innsatsen på et område hvor vi også framover kan gjøre en forskjell. Vi bidrar med midler til opprettelsen av det jeg forventer blir et slagkraftig landslag for lavutslippsteknologi i petroleumsindustrien.

Alle lagdelene må fungere

Som i idrettens verden er samarbeid nøkkelen til suksess. Alle lagdelene må fungere for å oppnå best mulig resultater. Myndighetene skal bidra, men vi må ha både akademia og industrien med på laget. Målet er at det nye senteret skal oppnå forskningsresultater i verdensklasse. Samtidig trenger vi ny kunnskap og teknologi som raskt kan tas i bruk på norsk sokkel.

Industrien har ønsket et slikt senter og har vært pådrivere for å få denne satsingen på plass. Jeg forventer at næringen spiller en aktiv rolle når arbeidet nå kommer i gang. Når vi samler kompetansen på ett sted med felles mål, mener jeg vi har gode forutsetninger for å lykkes. Dette har vi erfart i de ulike forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME), hvor nettopp kombinasjonen av akademia og relevante industripartnere har gitt gode resultater.

Stabil støtte til petroleumsforskning

Denne regjeringen har satt av mye penger til petroleumsforskning i budsjettene siden vi tiltrådte i 2013. Samtidig har vi også økt støtten til forskning innen miljøvennlig energi. Dette er ingen motsetning. Vi trenger begge deler. En rapport fra Forskningsrådet viser at om lag 60 prosent av prosjektene i forskningsprogrammene for petroleum kan bidra til reduserte utslipp. Det viser at mulighetene er store. Samtidig er det en forutsetning at industrien kjenner sin besøkelsestid og går raskere fra forskning til forretning. Det er først når teknologiene og løsningene tas i bruk vi kan oppnå konkrete resultater i form av reduserte utslipp.

Jeg er teknologioptimist. Norsk petroleumsindustri har gjennom flere tiår bevist at den kan løse utfordringer som på papiret har virket umulig. Kompetansen og teknologien herfra har dessuten bidratt langt utover sine egne områder. Ett synlig bevis er verdens første flytende havvindpark som ligger utenfor kysten av Skottland. Et annet eksempel er hvordan ekspertise fra fysikk innen olje i bergarter kan hjelpe hjertepasienter.

Jeg har store forventninger, og ser frem til å følge utviklingen når arbeidet med det nye senteret kommer i gang. Vårt ferskeste landslag bør ha ambisjoner om å hevde seg i verdenstoppen.

Kronikken ble opprinnelig publisert  i Adresseavisen 5. januar 2019. Gjengitt med forfatterens tillatelse.