Longyearbyen  20171030.
Næringsminister Monica Mæland uttrykte sympati med de mange som gikk i fakkeltog i Longyearbyen mot regjeringens planer om å legge ned gruvedriften i Svea og Lunckefjell.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Kull NTB Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Mæland møtt av fakkeltog og krav om å redde kullgruvedriften på Svalbard

Avviklingen av mye av gruvedriften på Svalbard er galskap og brent jords taktikk, mener lokalbefolkningen, men statsråd Monica Mæland (H) viker ikke en tomme.

– Jeg reiste opp hit for å møte det engasjementet som er her. Det er en ærlig sak og helt forståelig at folk er engasjert i jobben sin og i lokalmiljøet. Når vi anbefaler en så inngripende beslutning som å avvikle gruvedriften i Svea og Lunckefjell, er det viktig å møte dem det gjelder og fortelle hva vi har tenkt og hvorfor, sier Mæland til NTB.

Gruveselskapet Store Norske ønsket opprinnelig tilskudd til videre kulldrift i Svea og Lunckefjell. Men da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett 12. oktober, ble selskapet tilgodesett med 141 millioner kroner til å avvikle driften isteden. Regjeringen vil bruke til sammen 700 millioner kroner de neste tre årene på avviklingen og et omfattende oppryddingsarbeid.

Det har opprørt både ansatte og Svalbard-samfunnet. Mandag kveld arrangerte Svalbard AUF, LO Svalbard, Gruveklubben og Svalbard Næringsforening fakkeltog mot varselet om nedlegging.

– Ingen lett avgjørelse

I frostrøyken i Longyearbyen ble Mæland møtt med en klar oppfordring om å utnytte verdiene som ligger i gruvene. Flere viste til fjellvettregelen om at det er ingen skam å snu. Andre sammenlignet regjeringens beslutning med brent jords taktikk. Nesten alle spor etter gruvedriften skal fjernes.

I Longyearbyen rister man på hodet over at solide norske arbeidsplasser det har tatt en årrekke å bygge opp, nå forsvinner. Det ble pekt på at fortsatt gruvedrift vil gi 200 årlige arbeidsplasser, 3.000 årsverk i en tiårsperiode og et overskudd det neste tiåret på 2,8 milliarder kroner.

– Jeg skulle ønske jeg kom i et annet ærend, men det gjør jeg dessverre ikke. Dette har ikke vært en lett avgjørelse, men vi har vært opptatt av å ta en grundig avgjørelse, sa Mæland til opprørte og fortvilte motstandere av regjeringens beslutning.

– Viktig nerve

Da næringsministeren ankom Longyearbyen tidligere på dagen gikk hun rett i møter med ansatte og ledelsen i Store Norske. Hun mener selskapet til tross for avviklingen vil ha en svært viktig rolle i Svalbard-samfunnet de neste årene.

– Det har vært en bred innspillsrunde hvor jeg har vært opptatt av at Store Norske fortsatt skal være et viktig selskap på Svalbard og i Longyearbyen. Det skal drive Gruve 7 videre på to skift, og også ha annen virksomhet. Store Norske er en viktig nerve i Longyearbyen og vil økte aktiviteten de neste tre årene på grunn av det omfattende opprydningsarbeidet som nå settes i verk, understreker Mæland.

Selv om styret i Store Norske opprinnelig anbefalte oppstart i Svea, er Mæland klar på at regjeringen og Næringsdepartementet som eier var av en annen oppfatning.

– Det er fryktelig vanskelig å spå om framtiden. Jeg oppfatter at vi har lagt litt ulik vurdering til grunn, men vår vurdering er at det ikke er økonomisk forsvarlig å starte opp driften, sier Mæland.

Sysselsetting

Selve nedbyggingen av gruvedriften i Svea og Lunckefjell startet allerede for ett år siden da kullprisen falt dramatisk. Den midlertidige driftsstansen førte til at selskapet kuttet antallet ansatte fra rundt 350 til om lag 100.

Foreløpig mister ikke de rundt 45 ansatte i Svea og Lunckefjell jobben. Spørsmålet er hva ansatte og familiene deres skal gjøre når opprydningsarbeidet er ferdig.

– Oppryddingen er selvfølgelig en midlertidig periode, men det gir grunnlag for aktivitet i hvert fall i tre år. Det gir også grunnlag for omstilling. Vi må drive med aktivitet som gir sysselsetting. Framtiden ligger ikke i Svea, men i Longyearbyen, sier næringsministeren.

(©NTB)