Kronikk fra Stein Lier Hansen, Administrerende direktør i Norsk Industri

Bakgrunnsbilde: Chul Christian Aamodt
Bakgrunnsbilde: Chul Christian Aamodt

Myten om kraftoverskuddet

KRONIKK: Industrien trenger mer strøm, og den må være fornybar og billig. Både opprustning av vannkraftverk og mer landbasert vindkraft blir viktig.

Det var en gang da debatter om elektrisitetsmarkedet var forbeholdt kalde vintre, halvfulle vannkraftmagasiner og høye priser inntil våren kom, snøen smeltet, prisene falt og interessen dalte.

Nå er det annerledes. De aller fleste har nå en oppfatning om alt fra vindkraft til EUs energipolitikk. Engasjementet er formidabelt – ordvekslingen preges jevnlig av intens utestemme og fortørnet indignasjon. For all del, engasjement er bra. Hvordan elektrisitetsmarkedet virker betyr utrolig mye for samfunnet, og fortjener å bli debattert grundig.

Vi må ta i bruk alt fra karbonfangst og -lagring til elektrolyse-basert hydrogen. Det er teknologier som krever mye strøm.

Stein Lier Hansen

Vi må ta i bruk alt fra karbonfangst og -lagring til elektrolyse-basert hydrogen. Det er teknologier som krever mye strøm.

Norsk Industri representerer prosessindustrien, altså landets største kraftforbrukere. Vi tillater oss derfor å kaste oss inn i det opphetede ordskiftet, forsøksvis med innestemme.

Aller først: Industrien trenger mer strøm. Vi har vekstambisjoner. Vi skal ha høyere aktivitet ved verkene våre, og flere verk. Det betyr flere hender i arbeid og flere varer og tjenester som kjøpes fra lokalt næringsliv. Ringvirkningene av industri er massive. Dessuten ønsker vi å bli utslippsfrie. Det betyr at vi må ta i bruk alt fra karbonfangst og -lagring til elektrolyse-basert hydrogen. Det er teknologier som krever mye strøm.

Strømmen vi trenger må være fornybar. Vi har ingen ønsker om å bruke fossil kraft ved våre anlegg. Og den må være billig. Tilgang på konkurransedyktig strøm er avgjørende for oss siden vi konkurrerer på beinharde globale markeder med stramme marginer.

Vannkraften har vært helt sentral så langt, og vil fortsette å være det. Opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kan gi oss flere MWh uten altfor høye kostnader. I tillegg til vannkraften er landbasert vindkraft uhyre viktig. Her er potensialet stort, og kostnadene for nye vindkraftprosjekt har for lengst ramlet ned til et nivå som ligger lavere enn all annen kraftproduksjon. Vindkraften har bidratt til en ny dynamikk og konkurranse i kraftmarkedet ved at flere ulike aktører har kommet til. Resultatet er at flere industriselskap har inngått direkteavtaler med vindkraftverk. Slike direkteavtaler sikrer konkurransekraften til industribedriftene våre over flere år, og store deler av industrien ville neppe levd lenge uten dem.

Men det er ikke bare industrien som trenger mer strøm.

Stein Lier Hansen

Men det er ikke bare industrien som trenger mer strøm. Skal vi kutte utslipp i Norge uten enorme samfunnsomveltninger, må vi bort fra bruk av fossil energi og over til elektrisitet. Dette skjer i dag, særlig i transportsektoren. Bytting til elektrisitet er forøvrig ikke bare et klimatiltak, det er også det viktigste energieffektiviseringstiltaket vi kan gjøre.

Økt forbruk forsterker behovet for ny kraftproduksjon. Mer fornybar kraftproduksjon vil, alt annet likt, dra ned strømprisen. Dette er en konsekvens av måten det norske el-systemet er skrudd sammen på. Enkelt sagt er prisen lavere jo høyere kraftoverskudd vi har. Jo høyere kraftoverskudd, jo lavere må vi sette strømprisen for å få eksportert overskuddet (vi kan ikke, som noen sier, spare store mengder vann i magasinene til det kommer nytt forbruk). Økt forbruk reduserer overskuddet og gir høyere priser.

Det svenske kraftoverskuddet påvirker oss på samme måte. Svenskene har vedtatt å stenge kjernekraften sin, så vi er på god vei mot et kraftunderskudd om noen år. Det er svært dårlige nyheter for industrien. Derfor blir vi en smule oppgitt når vi hører noen si at vi ikke trenger mer kraft.

Dette betyr ikke at vi ikke erkjenner de negative konsekvensene ved kraftutbygging. Vindkraft er naturinngrep, akkurat som utbygging av vei, jernbane, jordbruk og hyttefelt er det. Vindkraftutbygging bør skje der skaden er minst.

Vi må handle kraft med utlandet! Hadde vi ikke hatt ledninger inn og ut av landet, måtte vi bygget ned mye mer av norsk natur for å være sikret når det ikke regner eller blåser.

Stein Lier Hansen

Til slutt noen ord om EUs energipolitikk. Her står ACER sentralt, dessverre med et ufortjent negativt fortegn. Vi må handle kraft med utlandet! Hadde vi ikke hatt ledninger inn og ut av landet, måtte vi bygget ned mye mer av norsk natur for å være sikret når det ikke regner eller blåser. Handel gir oss bedre forvaltning av vannkraften og vindkraften, er bra for klima og bra for norsk verdiskaping. Handel mellom to land krever at begge parter har medbestemmelsesrett. Vi synes det er helt legitimt at svenskene skal få ha en oppfatning om linjene vi deler med dem. Her kommer ACER inn. ACER er simpelthen en megler som skal hjelpe til å finne løsninger der vi og, i dette tilfellet, svenskene ikke klarer å bli enige. Og bare så det er sagt, ACER har ingenting med nye utenlandskabler eller fjernstyring av norsk kraftproduksjon å gjøre.

Til alle sammen: fortsatt god debatt! Helst faktabasert og ført med innestemme.

Artikkelen ble først publisert i Klassekampen 3. september 2019