Det er de samlede inngrep som truer naturen

KRONIKK: Både nye hyttefelt og vindkraftanlegg er en trussel mot natur og samiske reindriftsområder.

Publisert

Både nye hyttefelt og vindkraftanlegg er en trussel mot natur og samiske reindriftsområder. I møte med dette må man ikke sette det ene opp mot det andre, men heller søke å finne andre energi- og rekreasjonsformer som ikke forutsetter naturødeleggelse.

Hytteeier og samfunnsgeograf Thor Egil Braadland skriver i enerWE at man som hytteeier ikke bør holde kjeft i vindkraftdebatten, fordi hytter også er en trussel mot naturmangfoldet. Jeg deler Braadlands bekymring for den økende hyttifiseringa av vår felles fjell- og kystnatur, men da bør han heller tatt tak i det i stedet for å kritisere folk som kjemper mot et annet miljøproblem.

Både hytter og vindkraft beslaglegger i dag store områder inngrepsfri natur. Hva som tar mest kommer an på hvor i landet man befinner seg eller hvor stort område man regner at anleggene har påvirkning i. En rapport som viser at vindkraftas arealpåvirkning latterliggjøres i artikkelen på feil grunnlag, noe rapportforfatterne selv vil kommentere. Nå er det uansett ikke det verste å se en vindturbin på lang avstand, men dess nærmere man kommer anlegget ser man at naturen langt utover selve planområdet påvirkes. Jeg har selv vært på anleggsområdene for vindkraft på Roan, Frøya, Kvenndalsfjellet og Sørmarksfjellet og sett hvordan fjell sprenges bort, gammel skog hugges og store myrområder graves opp og dreneres. Naturen lider, og sett i lys av en nylig utgitt rapport fra Norsk institutt for naturforskning som viser hvor store mengder karbon som er lagret i natur, bør også klimaregnskapet til vindkraft vurderes på ny.

Vindkraftmotstanderne er i de fleste tilfeller en allianse mellom naturvernere, lokalbefolkning, primærnæringer, den samiske befolkningen og selvsagt også noen hytteeiere

Braadland karikerer vindkraftmotstanderen som en rik, hvit middelaldrende mann med en stor hytte på Tjøme eller i Hemsedal. Dette er et retorisk grep uten rot i virkeligheten. Det er ikke ved de store hyttefeltene vindkraft anlegges. Dette både på grunn av sikkerhet i forhold til iskast, men også fordi at hyttefeltene da ikke ville være verdt noe. Vindkrafta er som regel lokalisert til inngrepsfrie naturområder i kommuner med lav befolkningstetthet. Vindkraftmotstanderne er i de fleste tilfeller en allianse mellom naturvernere, lokalbefolkning, primærnæringer, den samiske befolkningen og selvsagt også noen hytteeiere. Felles for disse er at de er glad i naturen, enten det er som fuglekjennere, biologer, lokalbefolkning, hyttefolk, turgåere eller naturbaserte næringsdrivere. Vindkrafta fortrenger ikke bare natur og turområder, men også den mest klimavennlige kjøttproduksjonen vi har, nemlig utmarksbeite med reinsdyr og sau. Reindrift er den viktigste kulturbæreren for den sørsamiske befolkningen i Trøndelag. Arealendringer i form av vindkraft, men også hyttebygging, vannkraft, gruver med mer truer deres eksistensgrunnlag. Den sørsamiske befolkninga har blitt undertrykt og marginalisert i så mange år og landet deres har forsvunnet bit for bit. Når deres reinbeiteområder nå fortrenges av vindindustri er det intet mindre enn en kollektiv skam. Dette nevnes ikke i artikkelen.

Braadland baggataliser vindkraftas negative innvirkning på fuglelivet med at det bare er funnet 100 døde havørn på Smøla. Det får stå for hans regning at hans synes dette er lite – men vindkrafta har også negativ innvirkning på andre fuglearter. Et eksempel er den svært utrydningstruede arten Hubro. Like ved Innvordfjellet i Flatanger hvor det nå planlegges et vindkraftanlegg ble det for kort tid tilbake brukt millioner av kroner på å grave en kraftledning av hensyn til hubroen. NVE har tidligere antatt at hubroen ikke blir skadet av vindkraft fordi den flyver så lavt, men nyere internasjonal forskning har vist at hubrodødeligheten i vindkraftanlegg er svært høy. Internasjonale studier viser at vindkrafta også har negative konsekvenser for flaggermus og innsekter, uten at dette har blitt vurdert i de norske konsekvensutredningene.

Videre er det slik at potensiale for energieffektivisering og arealbesparende energiproduksjon som solkraft og geotermisk energi i Norge er så stort at vindkraft er unødvendig selv om man skal utfase den fossile energien. Det er i energieffektivisering i bygg og industri at det virkelig er noe å hente, og her gjør ikke Braadland noe forsøk på å kommentere de ulike rapportene som foreligger. Enova har sagt at det er et potensiale på 27 twh i norsk industri - forskere fra Sintef har sagt at 40 twh kan spares i bygg og industri. For at dette skal realiseres må Enova tilføres langt flere midler enn i dag, og det må bli muligheter for støtte til lavterskeltiltak i hus (og for den del hytter). Hva gjelder oppgradering av vannkraft er tallene noe usikre og Leif Lia, forskeren som det refereres til, sier selv at 20 - 30 twh vil innebære noen inngrep. Hvor store inngrep og hvor mye energi varierer fra sted til sted. Rødt har foreslått for Fylkestinget i Trøndelag at det settes i verk en utredning for å kartlegge det konkrete potensiale for oppgradering i Trøndelag. Dette både med tanke på hvor stor mengde energi vi kan få, men også for at man kan kunne velge de prosjektene som gir minst skade på naturen. Uansett vil en viss grad av inngrep i allerede regulerte vassdrag være å foretrekke framfor å ødelegge inngrepsfrie fjellområder.

På samme måte som man må tenke nytt om energi, må man også tenke nytt om hyttebygging. I arbeidet med regional arealplan for fylket legges det opp til at kommunene skal få bygge mer hytter. Det argumenteres med at det er positivt for arbeidsplasser, grunneiernes inntekter og at hytter er bra for folkehelsa. Det er med andre ord en stor jobb å gjøre for å snu denne trenden og en langt strengere arealpolitikk for hyttebygging må være et viktig prinsipp når den regionale arealplanen skal vedtas tidlig neste år. Hytteiere som Braadland kan på sin side bidra med å leie ut hytta si når de ikke bruker den, slik at vi som ikke har hytte har et alternativ til å bygge ned natur. Om det kolliderer med når man selv har tenkt seg på hytta kan man jo vurdere en telttur til et vindkraftanlegg og se om det gir mersmak.

Hallgeir Frøseth Opdal
Fylkestingsrepresentant Rødt Trøndelag