Bakgrunnsbilde: Pixabay
Bakgrunnsbilde: Pixabay

Misbruk av norske vannkraftressurser

KOMMENTAR: Kraftleverandørenes største problem i Norge er nettkapasiteten, og ikke kraftmangelen, skriver sterkstrømsingeniør Janos Lübeck.

Publisert   Sist oppdatert

Kraftleverandørenes største problem i Norge er nettkapasiteten, og ikke kraftmangelen.

Kommunikasjossjef i Statnett Thorbjørn Steen orienterte NRK om at «Norge vil få en betydelig kraftoverskudd i årene fremover med de vindkraftverkene som har fått konsesjon og som er vedtatt utbygd.»

Irene Meldal som er også kommunikasjonsjef i Statnett sier til NRK at «Statnett vurderer at dagens kraftoverskudd er på 10 terawattime (TWh) i et normalår, og at Norge sannsynligvis vil ha et overskudd på 20 TWh etter 2030». 1 TWh tilsvarer strømforbruket til ca. 62.500 husholdninger.

I forbindelse med «Partileder debatten» i NRK tirsdag 28. mai med Fredrik Solvang som programleder, og EU og EØS som tema, var det, utenom senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum , så å si ingen andre av deltakere som ønsket å debattere om energi, og slett ikke om vannkraft. Merkelig nok, ikke engang programlederen, som er kjent for sin pågåenhet, forsøkte å berøre emnet, på tross av at EU og norsk energipolitikk henger tett sammen. Det samme skjedde under partileder debatten i Arendal 12.august.

Vannkraft er en enestående kraftkilde!

Allikevel, i årenes løp, fra 1970 til d.d. så å si alle partier er med på å styre utviklingen til fordel for EU dikterte kvotesystemer, med stadig økende «CO2 avgifter». Stortinget vedtok norsk tilslutning til ACER i mars 2018. Et eventuelle medlemskap i ACER er en av de mest katastrofale energipolitisk avgjørelser norske politikere tar sikte på.

Det er stor enighet om at skal Norge komme videre med «miljøvennlighet», og redusering av CO2 utslipp, må vi bygge ut gjenvinnbar energi. Skal en velge mellom vann- vind- sol, eller bølgekraft, er vannkraft den desidert beste. Vannkraft er foreløpig det eneste kraftform som kan lagres i store mengder, og brukes etter behov. Vind- sol og bølgekraft er vær-avhengige, disse kildene må brukes når de er tilstede, så en stille vinterkveld er strømforbrukere av ovennevnte strømkilder dømt til å sitte i mørket, fryse, tørste og sulte (satt litt på spissen).

Det er verdt å nevne at det beregnes ca. 25 års levetid for en vindkraftverk, mens det finnes over 100 år gamle vannkraftverk som fremdeles er i drift.

Kartlegging av oppgraderingsprosjekter i forbindelse med bestående vannkraftverker, foretatt i 2015, viser en gjennomsnitt produksjonsøkning på 23 %. Av de 18 kraftverkene som var med i prosjektet, betydde dette en produksjonsøking på alt 3 TWh (187500 husholdninger) (ref. https://hydrocen.blog/2018/04/16/oppgradering-gir-mye-mer-kraft-enn-antatt/)

Med andre ord, Norge har ganske store ubenyttede vannkraftreserver i sine kraftstasjoner landet rundt.

Ut i fra ovenstående er behovet for større vindkraftutbygginger minimalt. Skal allikevel bygges nye kraftverker må det gjøres for at Norge, utenom å dekke sitt eget energi behov, også skal være med å avhjelpe «Verdens-Klima-Krise» (VKK), og da er det mest fornuftig med vannkraft, som er alltid tilgjengelig og klar til bruk.

Forutsetningen er at norske myndigheter tar tilbake råderetten over egen kraftforvaltning, at de driver en forbrukervennlig energipolitikk innenlands, og eksportere fornybar overskuddskraft, samtidig opprettholder mulighet til å importere kraft når det er nødvendig.

Dagens skakkjørte energipolitikk startet i 1991 med «Den nye energiloven – fra forvaltning til forretning». Fra dette tidspunktet ble energisalg «big business» og myndighetene mistet kontroll over ene av de viktigste infrastrukturene i Norge. Storstilt eksport resulterer i høy strømpriser til norske forbrukere, og kan resultere i kraftkrise, tross av at Norge mer enn selvforsynt med fornybar energi. De planlagte utenlandskablene fremelsker en slik uansvarlig eksport av landets energiressurser.

Kronikkforfatter Janos Lübeck har faglig bakgrunn som sterkstrømsingeniør i Skienfjordens kommunale kraftselskap og 30 år i Vestby elektrisitetsverk.