Uten vindkraft er Norge en nettoimportør og uten utenlandskabler kan en strømkrise oppstå når som helst

KRONIKK: Tor Arne Pedersen i Scanergy mener Fellesforbundet tar feil om Acer, utenlandskabler og vindkraft.

Publisert

I en artikkel på frifagbevegelse.no advarer Fellesforbundet mot vindkraftutbygging og tar til orde for at Norge må ut av Acer for å hindre bygging av nye utenlandskabler. Det har fått Tor Arne Pedersen, daglig leder i Scanergy til å reagere. I denne kronikken forklarer han hvorfor han mener at Fellesforbundet ikke ivaretar sine medlemmer med dette utspillet.

Fellesforbundet representerer mange næringsaktører i vårt vidstrakte land.

Om man ser bort fra Nord-Vest Russland, har Norge Europas laveste strømpriser

Tor Arne Pedersen

Norsk industri har ett stort konkurransefortrinn; billig kraft. Forøvrig er kostnadsnivået i Norge blant de høyeste i hele verden. Om man ser bort fra Nord-Vest Russland, har Norge Europas laveste strømpriser.

Norge har i lange tider vært avhengig av import av kraft fra utlandet som følge av at den vannkraftbaserte produksjonen svinger med over +/-20% i henholdsvis våt- og tørrår. Uten muligheter til import, ville det norske kraftsystemet kollapset. Å si nei til noe Norge har vært avhengig av i flere tiår fremstår som et paradoks. Eksempelvis har Sydvaranger og Øst-Finnmark i flere tiår vært avhengig av strøm fra det russiske kraftverket Boris Gleb.

Et nei til utenlandskabler er da også et nei til kraftutveksling med Sverige og Finland, bare for å ha det klart.

Uten vindkraft ville Norge vært en nettoimportør av kraft fra og med 2020, og uten utenlandskabler vil en mulig krise kunne oppstå når som helst

Tor Arne Pedersen

Konsekvensene av det ville vært at med et tørrår måtte Norge gått til det skritt å rasjonere på strømmen. Prisen ville gått i taket og industrien ville hatt en høyst uforutsigbar fremtid basert på skiftende nedbør, i praksis en uholdbar situasjon. Uten vindkraft ville Norge vært en nettoimportør av kraft fra og med 2020, og uten utenlandskabler vil en mulig krise kunne oppstå når som helst. Heldigvis er ikke det dagens situasjon.

Situasjonen annerledes fordi det er bygd ut og bygges ut vindkraft, noe som opprettholder en positiv kraftbalanse. Den positive kraftbalansen (overproduksjon) holder prisnivået nede og bidrar til at industrien kan opprettholde sitt viktigste konkurransefortrinn; billig kraft. Det kommer også alle husholdninger til gode om noen skulle være i tvil.

De nye næringene som er under etablering (elektrifisering av transport og datalagring) har vesentlig høyere betalingsvilje enn norsk industri

Tor Arne Pedersen

Det er ifølge NVE forventet et økt forbruk på 24 TWh (millarder kilo-watt-timer) i perioden 2016-2035, hvor nye næringer spiser av kraftoverskuddet, herunder datalagring, transport og ny industri. Uten mer fornybar energi og da primært den billigste formen for energiproduksjon, landbasert vindkraft, vil norsk industri stå ovenfor store utfordringer. Den primære bakgrunnen for dette er at de nye næringene som er under etablering (elektrifisering av transport og datalagring) har vesentlig høyere betalingsvilje enn norsk industri. Dette av den enkle grunn at diesel og bensin er vesentlig mindre effektivt enn elektrisitet og datalagring må nødvendigvis bruke elektrisitet.

Mange påstår fremdeles at det er billigere å bygge ut vannkraft eller å oppgradere eksisterende vannkraft. For enkelte prosjekter er det riktig, men for de aller fleste prosjekter er ikke dette tilfelle. Det er gitt konsesjon til 400 småkraftverk som ikke kan bygges, enten fordi prosjektet er for dyrt eller det er for dyrt på bygge nett til småkraftverket. Man kunne selvsagt pålagt nettselskapet å bygge ut nett til småkraftverket, men da må noen ta regningen.

Mer enn 95% av nettselskapene i Norge er offentlig eid. Oppgradering av eksisterende vannkraft er som regel nødvendig når tidens tann har gjort sitt. Som regel strammes vilkårene inn slik at det blir vanskeligere å få ut veldig mye mer produksjon. Fisk og fauna skal også ha det bra i våre elver.

Privatisering av vannkraft eller industri?

Norsk kraftproduksjon har mer enn 90% offentlig eierskap (staten, fylke eller kommune), og den utenlandske eierandelen utgjør 5-6 %. For norsk industri er situasjonen en helt annen. Her er det nær 40 % utenlandsk eierskap, mer enn 50 % er privat eierskap og resterende er offentlig eierskap uten noen for kontroll.

Om man er enige om at utenlandskablene vil bidra til økte kraftpriser (som mange hevder) er det det i all hovedsak felleskapet som tjener på dette gjennom sitt offentlige eierskap

Tor Arne Pedersen

Om man er enige om at utenlandskablene vil bidra til økte kraftpriser (som mange hevder) er det det i all hovedsak felleskapet som tjener på dette gjennom sitt offentlige eierskap. Industrien må da betale en høyere kraftpris, men det gjør vel ingen ting all tid det er private og i stor grad utenlandske eiere?

For at eierskapet til norsk kraftproduksjon skal havne på utenlandske hender innebærer det at det offentlige må selge seg ned eller ut av norsk kraftproduksjon.

Hvorfor i all verdens skal de gjøre det? De kan da vel fortsette å eie norsk kraftproduksjon?

Om man ikke har tiltro til at norske politikere ikke klarer å holde på eierskapet, må politikerne byttes ut, både lokalt, regionalt og sentralt. Verre er det vel strengt tatt ikke?

Hvem er det Fellesforbundet egentlig representerer?

Om de hadde brydd seg om fellesskapets verdier, ville de applaudert for flere strømkabler til utlandet, for det ville gitt økte inntekter til det offentlige og til alles velferd. Fellesforbundet representerer norsk næringsliv, altså mer enn 90% av private eierinteresser hvor 40% er utenlandsk eid. Konsekvensene av deres vedtak er at det overføres store verdier fra offentlig eid kraftproduksjon (som følge av at kraften stenges inne og prisene holdes nede) til private næringsaktører (hvor utenlandsk eierskap er sterkt representert).

På toppen av dette er det et paradoks at uten mer kraftproduksjon vil kraftprisen øke som følge av økt forbruk, noe som innebærer at Fellesforbundets medlemsmasse får en usikker fremtid i møte med høyere kraftpriser.

Det er ikke så lett å forstå hva Fellesforbundet vil oppnå annet enn å skyte seg selv i foten.