Kraftutbygging i Norge krever langsiktige rammer

KRONIKK: Vi må ha et konsesjonssystem som består over tid, med skiftende kraftbalanser og ulike politiske stemningsskift, slik at det legger forutsigbare og gode rammer for befolkning og utbyggere.

Publisert Sist oppdatert

Det er for tiden like mye vindkraft under bygging i Norge som det allerede er i produksjon. Denne raske og betydelige utbyggingen har i mange områder ført til kraftig motstand og en svært opphetet debatt. De sterke følelsene rundt kraftutbygging må samfunnet lytte til. Men vi ser også retorikk og personangrep som debatten ikke er tjent med. Det er et dårlig utgangspunkt for de krevende avveiningene som må gjøres for all kraftutbygging i Norge, enten det er vindkraft eller vannkraft.

Dagens utbyggingstakt er et resultat av en nærmest tverrpolitisk enighet om at det skulle bygges ut mer fornybar energi i Norge

Julie Wedege

Dagens utbyggingstakt er et resultat av en nærmest tverrpolitisk enighet om at det skulle bygges ut mer fornybar energi i Norge.

Den norsk-svenske elsertifikatordningen ble startet opp i 2012, og hadde som formål å øke produksjonen fra blant annet vind- og vannkraft på tvers av riksgrensen innen 2020. Lenge ble det sett på som negativt at Sverige «stakk av» med all utbygging, nå er den offentlige debatten snudd. Dette viser hvor vanskelig det er å balansere ulike og skiftende interesser i samfunnet.

Vi er nå inne i en periode hvor vi bygger ut mer fornybar kraftproduksjon enn på mange tiår. Kostnadene for å bygge vindkraft har falt mye de siste årene. I dag er det en av de billigste måtene å produsere strøm på. Dette gir vindkraften en sentral posisjon i den globale omstillingen. Men den teknologiske utviklingen har også gitt en «ketchupeffekt» her hjemme, hvor mange prosjekter realiseres tett opp imot elsertifikatfristen.

Fremover er det markedsprisen alene som vil gi investeringssignaler

Et viktig, og underkommunisert, poeng i dagens debatt er at denne situasjonen er midlertidig. Fremover er det markedsprisen alene som vil gi investeringssignaler. Med forventinger om et økende kraftoverskudd - også som følge av vindkraften som bygges og har fått konsesjon - vil dagens utbyggingstakt neppe vedvare.

Kraftoverskuddet vil imidlertid sikre konkurransedyktig strøm som kan brukes til å omstille norsk økonomi, gjennom elektrifisering av nye sektorer og etablering av nye industrier. Kraftnæringen er altså omstillingsmotoren i økonomien. En fullelektrisk bilpark, lavutslipps-sjøfart, batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon, har til felles at de vil trenge betydelig mengder strøm for å kunne realiseres. Når etterspørselen på sikt vil øke, kan dette gi grunnlag for nye investeringer og utbygginger.

Fremover er det derfor helt avgjørende at vi har et system som på en klar og transparent måte klarer å identifisere hvilke prosjekter som er gode og hvilke som ikke er det. Det handler om å finne de prosjektene som balanserer verdien i kraftmarkedet – og da for det norske samfunnet - opp imot miljøkostnader og andre lokale virkninger. Man må spørre seg: Er det stor nok samfunnsnytte til at prosjektet bør bygges ut? Er det sterke lokale hensyn eller miljøhensyn som taler imot?

Vi må ha gode konsesjonsprosesser slik at vi alle kan ha tillit til en kunnskapsbasert og grundig vurdering av alle elementene

Vi må ha gode konsesjonsprosesser slik at vi alle kan ha tillit til en kunnskapsbasert og grundig vurdering av alle elementene. Systemet må kunne bestå over tid, med skiftende kraftbalanser og gjennom ulike politiske stemningsskift, slik at det legger forutsigbare og gode rammer for både befolkning og utbyggere.

For å få til en videre utvikling av vindkraft i Norge, bør lokale hensyn informeres og involveres tidlig, prosessene må gå raskere og kommunene må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindparkene. Dette er helt nødvendig for å få en bedre lokal forankring.

Noen trekker frem at vi ikke trenger vindkraften, at vannkraften alene er nok. Og ja, vannkraften er i en særstilling. Alle land ville foretrukket å ha vannkraft om de kunne velge; fleksibel, ren og sikker. Men i Norge har vi tilgang til både vannkraft og vindkraft og de utfyller hverandre godt.

Julie Wedege
Vice President, Politics, Ownership and Climate
Statkraft