Nye tider og nytt globalt hamskifte fordrer ny politikk

KRONIKK: Skal vi satse tilstrekkelig i fornybar retning, så klarer vi ikke samtidig å satse langsiktig på petroleumsindustrien, skriver Knut Vindenes i Bergen Høyre.

Christopher Talgø fra Industri Energi tar i en kronikk 27. februar på enerWE.no til orde for at «De ti oljebud må fortsatt spille en viktig rolle». Han mener Stortingets oppgave er å trygge rammevilkårene - ikke å finne en sluttdato.

Siden jeg selv og andre fra Bergen Høyre fikk til en debatt rundt «sluttdato» i forbindelse med Vestland Høgre sitt fylkesårsmøte i starten av februar, så må jeg kommentere her.

3. februar hadde jeg et innlegg publisert på energiogklima.no med den noe spissformulerte tittelen «Vi må sette en sluttdato for oljen: Mitt resonnement som Høyre-politiker». Les hele innlegget her, som ble delt omfattende og førte meg til debatt i Dagsnytt18 onsdag 5.februar.

Vi fremmet forslag om dette i nevnte fylkesårsmøte, og som forventet ble det solid nedstemt. Temaet er fortsatt kontroversielt og krevende. Det viktigste var å sette temaet på dagsorden og få ta debatten.

Og det aller viktigste er at vi nå ser bevegelse i grasroten i partiet mitt Høyre rundt temaet; hvordan skal vi som nasjon rigge oss for den grønne fremtid, for både å ta den globale ledertrøyen på en troverdig måte og samtidig best mulig unngå den fossile risiko som treffer verden, Europa og Norge i økende grad ved å sette retning for ny industribygging?

Hovedpoenget med å tone flagg rundt omstilling og sluttdato er nemlig ikke å avvikle oljeindustrien, men å øke fokuset på at Norge må satse mer helhetlig og offensivt på flytende havvind og hydrogen – og andre bærekraftige, nullutslipp industrier

Knut Vindenes

Hovedpoenget med å tone flagg rundt omstilling og sluttdato er nemlig ikke å avvikle oljeindustrien, men å øke fokuset på at Norge må satse mer helhetlig og offensivt på flytende havvind og hydrogen – og andre bærekraftige, nullutslipp industrier.

Og - skal vi satse tilstrekkelig i fornybar retning, så klarer vi ikke samtidig å satse langsiktig på petroleumsindustrien. Tar vi klimakrisen innover oss, og det mener jeg vi skal gjøre, så brenner det virkelig med å jobbe frem Norge som ny stormakt innen fornybar energi.

Våre nasjonale myndigheter har like stort ansvar for å sette agendaen for dette som politikerne hadde på 70-tallet da man djervt rigget for oljeeventyret.

Det er riktig at Kina fortsatt mildt sagt har kull i sin energiportefølje. Kina har ambisiøse mål om å bringe folk ut av fattigdom og da er energi selvsagt essensielt. Samtidig er det slik at Kina ligger i tetposisjon når det gjelder utvikling av sol- og vindenergi.

Når det gjelder EU, så kan vi forvente at den nye, grønne plan vil bidra til å sette norsk olje og gass under mer press fremover - fordi energimarkedet transformeres direkte fra kull til helt rene energiformer der norsk gass ikke uten videre blir vurdert ren nok. Dette er en av artiklene som beskriver dette.

Jeg er enig med at politikere ikke vedtar å finne opp ny teknologi. Det regjeringen og Stortinget bør gjøre er å sette tydeligere nasjonale mål for industriutvikling og vedta rammebetingelser og insentiver som danner grunnlag for enda mer omfattende innovasjon og næringsutvikling.

Knut Vindenes
Bergen Høyre