Vannkraft skattes fortsatt hardere enn olje, men fortsatt ingen skatt på vind

KRONIKK: Vannkraft skal fortsatt skattes hardere enn olje, skriver Adne Naper i SV om statsbudsjettet.

Publisert Sist oppdatert

Vannkraft skal fortsatt skattes hardere enn olje. Og regjeringen foreslår ingen skatt på vindkraft i statsbudsjettet for 2021.

For alle som er opptatt av fornybar energi, har det vært knyttet stor spenning til statsbudsjettet for 2021. Spesielt har to grep i skattereglene for kraftproduksjon vært etterlyst. Det ene er skjerming fra grunnrenteskatt for vannkraftanlegg som ikke tjener penger, sammen med insentiver for oppgraderinger av vannkraftverk. Det andre er skattelegging av store vindkraftparker, som i dag er unnlatt både lokale og statlige skatteordninger som naturressursskatt og grunnrenteskatt.

Vannkraft er i dag den næringen som skattlegges hardest i Norge. Selv når vi kontrollerer for store avkastningskrav i olje og gass, så er skattetrykket i vannkraften skyhøyt sammenlignet med all annen energiproduksjon. Dette er et sterkt signal fra norske myndigheter. For store selskaper som investerer mest der vilkårene er best, så er det avgjørende hvor de får mest igjen for investeringene sine. Skattetrykket regjeringen tillegger ulike næringer er derfor et meget sterkt signal om hvor norske myndigheter ønsker størst aktivitet.

Mens selskapsskatten har blitt redusert fra 28 til 22 prosent, har grunnrenteskatten på stor vannkraft økt fra 30 til 37 prosent

De siste årene er selskapsskatten redusert. Selskapsskatten er vanlig skatt på overskudd i bedrifter. Reduksjonen har vært gunstig for mange selskaper, inkludert vindkraft og småkraft, men har ikke hjulpet den store vannkraften som omfatter 92 prosent av norsk kraftproduksjon. Mens selskapsskatten har blitt redusert fra 28 til 22 prosent, har grunnrenteskatten på stor vannkraft økt fra 30 til 37 prosent. Altså har stor vannkraft fått økt skatt, mens alle andre næringer har fått mindre skatt.

Oljeselskapene betaler også grunnrenteskatt, men har andre gunstige ordninger som vannkraften ikke har. I den fjerde krisepakka for korona fikk oljebransjen store skatteutsettelser. Dette forsterket forskjellene mellom vannkraft og olje. Energi Norge illustrerer denne forskjellen med et bilde på skattebelastning: 44 prosent for stor vannkraft, og -25 prosent for olje. Dette gapet viderefører regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Skatten på vannkraft holdes høy. Skatten på olje holdes lav.

Riktignok foreslår regjeringen å lette på skatten for framtidige investeringer i vannkraft. Dette er positivt, og vil forhåpentligvis bidra til å realisere flere oppgraderinger. Derimot foreslår de ingen grep for å jevne ut forskjellene mellom vannkraft som allerede er i drift og annen energiproduksjon. Det betyr at ferske vannkraftanlegg med store finanskostnader og lite overskudd, fortsatt vil skattes for superprofitt uavhengig av om de i det hele tatt går med overskudd.

For selv om regjeringen gjør det mer gunstig å investere i ny vannkraft, endrer ikke det reglene for skatt på superprofitt. For å endre dette, så må regjeringen tillate at større deler av inntjeningen skjermes fra grunnrenteskatt. Dette grepet er ikke bare viktig for å gi fornybar energi fra vannkraft rettferdige vilkår. Det er også nødvendig for å innføre de samme skattene for vindkraft som vi har for vannkraft.

Regjeringen foreslår ikke grep for skatt på vindkraft til tross for at vindkraft i dag vekker harme over store deler av landet

Men regjeringen foreslår ikke grep for skatt på vindkraft. Til tross for at vindkraft i dag vekker harme over store deler av landet. Om regjeringen hadde foreslått å øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten, så ville det gjort det enklere å innlemme vindkraft i skattereglene som gjelder for vannkraft. Et argument mot å pålegge vindkraftselskapene å gi kompensasjon til lokalbefolkningen, har vært at mange vindkraftprosjekter er mer marginale enn store vannkraftanlegg med lang levetid. Men om grunnrenteskatten ble endret til å ta høyde for investeringskostnader og å skille mellom normal avkastning og superprofitt, så ville dette banet vei for å skattlegge vindkraft i mye større grad enn i dag. Da kunne vi innført naturressursskatt på vindkraft. Når dette ikke skjer, så risikerer vi at oljefinansierte hyttebyer får legge beslag på stadig større naturområder, mens vindkraften som bygges ut fortsatt skaper stor konflikt om fornybar energi.

Vi bør ha et skattesystem som baserer seg på at normal avkastning får normal skatt, og at superavkastning på naturressurser betaler særskatt. Slik er det ikke i dag. Det skulle regjeringen rettet opp i statsbudsjettet for 2021. Det gjør de ikke.

Skattesystemet er det tydeligste signalet fra norske myndigheter om hva de ønsker mer av. Derfor skulle regjeringen ha foreslått endringer i skattesystemet for eksisterende vannkraft. De skulle ha foreslått endringer i skattesystemet for vindkraft for å sikre lokal kompensasjon fra naturinngrepene. Og de skulle jevnet ut forskjellene mellom fornybar energi og fossil energi.

Vannkraft skattes fortsatt hardere enn olje. Det er synd. I 2021, med klimakrisa hengende over oss, må det bli bedre å satse på fornybar energi enn på fossil energi. Vi får håpe Stortinget retter opp dette, og gjør det regjeringen ikke er villig til å gjøre.

Ådne Naper (SV)
Hovedutvalgsleder for klima, areal og plan
Vestfold og Telemark fylkeskommune

Kronikken ble opprinnelig publisert i Klassekampen fredag 9/10. Gjengitt med forfatterens tillatelse.