- Det blir aldri vindkraft ved Rásttigáisá

KRONIKK: Vindindustrianlegg raserer inngrepsfri natur og rammer samisk reindrift, skriver Naturvernforbundet.

Publisert

Det er ingen tvil: Vindindustrianlegg raserer inngrepsfri natur og rammer samisk reindrift. Grenselandet AS, med direktør Harald Dirdal. ønsker å bygge et vindkraftverk på størrelse med hele Stavanger kommune i Finnmarks natur. Med over 200 vindturbiner, veier og kraftlinjer blir konsekvensene dramatiske både for natur og reindrift. Hvorfor forstår ikke Dirdal det?

Med over 200 vindturbiner, veier og kraftlinjer blir konsekvensene dramatiske både for natur og reindrift

Grenselandet AS står bak planene om å bygge Davvi vindkraftverk med opptil 231 store vindturbiner, i et av Nord Europas største, intakte naturområdet. I Sápmi, der reinbeitedistrikt 13, Lágesduottar fører reinen sin til sommerbeite. I et innlegg 29. mai anklager prosjektleder Harald Dirdal i Grenselandet AS, Naturvernforbundet for å komme med feil. Han forsøker å overbevise oss om å legge bort all motstand og heller stole på konsekvensutredningen deres.

Men, hverken Dirdal eller eierne som står bak dette gigantiske og skandaløse prosjektet, kan konsekvensutrede seg bort fra at dette vindkraftanlegget vil rasere store områder, stykke opp Norges nest største intakte naturområde og ramme naturverdiene der.

Reinen skyr vindkraftanlegg. Når dyrene kommer mot vindturbiner, snur de og går en annen vei.

I innlegget sitt påstår Dirdal at området hvor vindkraftverket skal bygges området ikke står på reindriftskart, og at det ikke vil skade reindriften. Dette er rett og slett feil. Det aktuelle området har vært brukt som flyttlei for rein i lange tider. Reinflokken til Lágesduottar består av cirka ti tusen dyr og er landets nest største. Reindriftsutøverne som driver i området er helt klare på at vindkraftverket vil fungere som en barriere i landskapet, at reinen er redde for vindturbiner og all støyen de lager. Reinen skyr vindkraftanlegg. Når dyrene kommer mot vindturbiner, snur de og går en annen vei. Dette bygger på erfaringene fra områder som allerede er utbygd. Det bekreftes også av en studie som forskere fra Sveriges Lantbruksuniversitet står bak. Den viser at reinen unngår områder der vindturbiner er synlige. Hvis kraftverket bygges, vil det få dramatiske konsekvenser for reindriften, for dyrene har ingen annen vei å gå mellom sommer- og vinterbeitet.

Grenselandet fremholder at det er lavt artsmangfold i området. Selv om det er riktig at dette ikke er av de mest artsrike områdene i Norge, er naturen her langt mer verdifull enn det Grenselandet gir uttrykk for. Fjellrev, snøugle, jerv og jaktfalk har alle blitt registrert i Gaissene og omegn. Selv om artene ikke har blitt påvist nylig, eller er sporadiske gjester, er fjellområdet viktig for reetablering av slike arter. Dette er dyr som er under sterkt press fra ulike utbygginger og inngrep. Vi mener denne utbyggingen vil være negativ for artsmangfoldet, inkludert truede arter som Norge har internasjonalt ansvar for.

Dirdal forsøker å gjøre et nummer av at vi visstnok ikke vet hvor i terrenget dette anlegget er planlagt, ettersom Naturvernforbundet bruker Laksefjordvidda som stedsangivelse. Det er et billig poeng han kunne ha spart seg. Vi er fullstendig klar over at vindkraftverket planlegges på Vuonjalrášša, Vilgesrášša og Borgašgáisá. Om dette er omfattet av det geografiske begrepet Laksefjordvidda / Lágesduottar, kan diskuteres, akkurat som det kan diskuteres om dette regnes til Finnmarksvidda eller ikke. I stedet for å bruke fjellnavn som dessverre er ukjente for folk flest, så har vi brukt Laksefjordvidda og Rásttigáisá, som er mer kjent og gir en grov geografisk plassering. Når Grenselandet gjør et nummer av dette, så er det kanskje kun fordi man leter med lys og lykter etter noe som kan brukes i et forsøk på å rive ned troverdigheten til Naturvernforbundet og andre motstandere av prosjektet.

Dirdal har tapt før. For noen år tilbake hevdet han at et vindkraftverk på Siragrunnen i Rogaland var en god ide som hverken ville skade fugl eller fiskerier. Også da ropte vi i Naturvernforbundet, sammen med Fiskarlaget og en rekke andre, et rungende NEI. Forslaget om et vindkraftanlegg midt i fugletrekket og på en fiskegrunne var helt skandaløst. Og selvsagt hadde vi rett også den gangen. Både NVE og senere Olje- og energidepartementet stanset Dirdals planer. - Fordelene ved en eventuell vindkraftutbygging på Siragrunnen oppveier ikke de betydelige ulempene for naturmangfoldet og for fiskerinæringen i området. Også virkningene for kystlandskapet har spilt inn, sa daværende minister Tord Lien.

Detaljene kan diskuteres og debatteres, men til syvende og sist kommer vindplanene til Grenselandet AS uansett til å føre til oppstykking og tap av natur. Et stort, flott naturområde kan bli endret for alltid og samisk naturgrunnlag går tapt. En rekke fagrapporter fra FNs klimapanel (IPCC), FNs Naturpanel (IPBES) og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), løfter fram viktigheten av å bevare naturområder frie for utbygging.

Vi fastholder at dette enorme utbyggingsprosjektet ved Laksefjordvidda må skrinlegges. Og vi spår at når Olje- og energidepartementet neste år stanser prosjektet, så vil en minister uttale: - Fordelene ved en eventuell vindkraftutbygging ved Laksefjordvidda vil aldri kunne oppveie for tapet av et så stort, intakt naturområde og for de konsekvensene det vil ha for samisk naturgrunnlag og reindrifta.

Silje Ask Lundberg
Leder i Naturvernforbundet

Leif Wasskog
Leder i Naturvernforbundet i Finnmark