- Partiet mitt, og venstresiden som helhet, er påført alvorlige skader denne helgen

KRONIKK: Johnny Håvik i Industri Energi er skuffet over at Ap gikk bort fra LoVeSe-kompromisset, men fortsetter som Ap-medlem.

Published

Her kommer en litt lengre dagen derpå tekst med mine personlige tanker om Arbeiderpartiets snuoperasjon i petroleumspolitikken og det fagligpolitiske samarbeidet. For de som orker.

Da jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet var industripolitikken avgjørende. Gjennom over hundre år har arbeiderbevegelsen, bestående av fagforeningene som det faglige redskapet og Arbeiderpartiet som det politiske redskapet, bygget landet. By og land, hand i hand. Skape for å dele.

Mang en gang har det gått ei kule varmt. Evnen til å stå sammen har likevel vært sterkest. Det er ingen selvfølge. De nordiske landene er en slags siste bastion for det fagligpolitiske samarbeidet. Andre steder har samarbeidet raknet, der ligger sosialdemokratiet nede med knekt rygg, og fagforeningene står tilbake nærmest uten medlemmer og innflytelse.

Det er da det har stormet som verst man har smidd de sterkeste kompromissene. Slik smidde man også kompromisset om en skrittvis og kunnskapsbasert tilnærming til petroleumspolitikken i 2017. Ikke bare på Arbeiderpartiet sitt landsmøte, men også på LO-kongressen. Jonas ble hyllet for hvordan han med solid håndverk landet en svært ladet debatt.

Når et flertall i Arbeiderpartiet denne helgen går tilbake på kompromisset og endrer politikk midt i perioden, til tross for sterke advarsler både fra sin egen og LOs leder, så oppleves det for mange som et svik. Arbeiderpartiet skal være det trygge styringspartiet du kan stole på, ikke partiet som kaster kamerater over bord i håp om mer vind i seila fra en annen retning.

Symbolpolitikk og feiring med Natur og Ungdom på Youngstorget ble valgt foran den over hundre år lange tradisjonen for å finne løsninger i samarbeid med fagbevegelsen. Det har uten tvil kostet enormt mye tillit som kun tiden vil vise om det er mulig å bygge opp igjen.

I mediene kan man lese at tillitsvalgte som har tilbragt hele sitt voksne liv som partimedlemmer, og som representerer tusentalls av det som tradisjonelt har vært Arbeiderpartiets kjernevelgere i industrien, melder seg ut i protest. Og alle vet at uten stor oppslutning i privat sektor i LO, så vinner ikke Arbeiderpartiet valg. Situasjonen er med andre ord mildt sagt alvorlig, men ingen skal si det ikke ble advart om konsekvensene på forhånd.

Kommer jeg til å melde meg ut av Arbeiderpartiet? Nei, det gjør jeg ikke. Det finnes ikke alternativer i norsk politikk, det er i sosialdemokratiet løsningene ligger. Men partiet mitt, og venstresiden som helhet, er påført alvorlige skader denne helgen. Noen har argumentert med at dette blir som å rive av plasteret, som om alt straks skal bli så mye bedre av å vedta en dose symbolpolitikk. Det er i beste fall naivt. I realiteten har man åpnet et stort gapende sår.

Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan dette vedtaket kjennes for de mange som har sagt ja til å stå på listene til valget

Johnny Håvik

Da jeg stilte som ordførerkandidat ved sist valg, var det med visshet om at Arbeiderpartiet stod fjellstøtt bak min industri. Det var en avgjørende faktor. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan dette vedtaket kjennes for de mange som har sagt ja til å stå på listene til valget, før det ble kjent at partiet skulle foreta en dramatisk kursendring i petroleumspolitikken.

Jeg skrev innledningsvis at arbeiderbevegelsens historie har vært tuftet på å skape for å dele. Også dette prinsippet settes nå i spill. Det manglet ikke på kostbare forslag som fikk flertall i helgen: gratis tannlege, gratis SFO, gratis skolemat. Fint det, spesielt for meg som snart skal bli pappa og umiddelbart vil tjene på det, men hvor skal vi få midlene fra? Det burde det samtidig leveres tydelige svar på, siden vi ikke en gang vil konsekvensutrede industriaktivitet som kunne gitt mange hundre milliarder i verdier til fellesskapet.

For forbundet mitt sin del så kommer vi med uforminsket styrke til å kjempe videre sammen med våre medlemmer i industrien som står på og skaper verdier hver eneste dag. Kraften i sterke fagforeninger og tillitsvalgte er formidabel. Det er industriarbeiderne som utvikler de teknologiske løsningene som leder oss gjennom det grønne skiftet og når klimamålene, og i det bildet produserer vi olje og gass på norsk sokkel i mange, mange, tiår til!

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen holdt sin tale til landsmøtet på fredag. Det var en meget sterk tale der han stod fjellstøtt opp for industrien. Vi har en meget sterk, tydelig og dyktig leder i LO!

Kronikken ble opprinnelig publisert som et Facebook-innlegg. Gjengitt med forfatterens tillatelse. Forfatteren gjør oppmerksom på at han med dette uttaler seg som privatperson og Ap-medlem.