Sleipner-feltet
Sleipner-feltet

Slik forklarer oljebransjen krisetiltaket de ber om

Oljebransjen ber om en midlertidig endring av skatteregimet for olje- og gassutvinning på norsk sokkel.

Publisert

Olje- og gassbransjen er Norges største bransje, og selv med en oljepris nede på 30 dollar fatet vil de bringe inn ca. 50 milliarder kroner i inntekter til statskassen.

Den lave oljeprisen får imidlertid investeringene til å stoppe opp, og det går hardt utover leverandørbransjen. Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har derfor lagt frem et midlertidig skatteforslag for å sikre at investeringene opprettholdes den nærmeste tiden, slik at det ikke blir en bråstopp som kan føre til massive oppsigelser og mange konkurser.

Oljebeskatningen er omfattende, men den er også komplisert. Det er mange som ikke forstår hvordan den egentlig fungerer. Norsk olje og gass har derfor satt opp en liste med typiske spørsmål om skatteforslaget.

Nedenfor følger en rekke spørsmål og svar som bransjeorganisasjonen har utarbeidet:

Hvorfor kommer olje- og gassnæringen med et skatteforslag nå?

Det haster med et effektivt grep som raskt får aktiviteten i næringen opp igjen. Vi mener vårt forslag om å forskuttere selskapenes skattefradrag vil ha størst betydning for å sikre arbeidsplasser, næringsvirksomhet og verdiskapning innen olje- og gassnæringen. Ved å få hele skattefradraget det året man foretar investeringen, i stedet for at det fordeles over flere år som i dag, gir dette økt likviditet, altså mer penger i selskapet, og da forbedret prosjektøkonomi som vil bidra til å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel. Med fortsatt aktivitet på norsk sokkel holdes leverandørindustrien i gang, man sikrer svært mange arbeidsplasser som vil være viktig for å opprettholde sysselsettingen i Norge fremover.

Vil forslaget koste staten store skatteinntekter?

Dette er ikke en skattelettelse, men en skatteutsettelse. Staten vil ikke tape skatteinntekter som følge av forslaget. Forslaget gir et høyt skattefradrag ("mye igjen på skatten") for ett år, som igjen fører til at man umiddelbart har mer penger å bruke på videre og ny aktivitet. Samtidig vil man måtte betale full skattesats (78%) tidligere da avskrivningene og friinntekten for investeringen er "brukt opp" på ett år i stedet fordelt over flere år.

Betyr ikke dette store endringer i skattesystemet?

Endringene vi foreslår er en videreføring av dagens grunnprinsipper i petroleumsskattesystemet. Det betyr at det ikke er en systemendring, men endring av tidspunkt for fradrag (umiddelbart) – altså periodiseringen. Forskjellen er at fradragene gis tidligere enn ellers, med en rentekompensasjon til staten.

Hva er direkte utgiftsføring?

Direkte utgiftsføring betyr at selskapene kan trekke fra utgiften på skatten for en investering med en gang, i stedet for det vanlige som er over flere år. Det innebærer at den skattbare inntekten til selskapene blir lavere det året utgiften føres. Men årene etter utgiften er tatt vil skatten bli høyere for selskapene fordi utgiften allerede er ført i et tidligere regnskapsår. Skatten blir således bare utsatt til senere.

Vil ikke staten få tap av inntekter ved direkte utgiftsføring?

Forslaget er skattenøytralt. Det vil si at staten får skatteinntektene den skal ha, bare senere. Staten vil derfor ikke tape inntekter. Målet er å stimulere til økt aktivitet, noe som gir økte skatteinntekter. I tillegg sparer staten penger ved å holde folk i arbeid i stedet for å betale ut stønader på grunn av permitteringer og arbeidsledighet.

Vil ikke dette være en subsidiering av petroleumsindustrien?

Petroleumsindustrien i Norge er ikke subsidiert. Oljeselskapene betaler samme beløp i skatt til staten, men på et annet tidspunkt enn i dag.

Vil skatteforslaget bety at staten må øke sin andel og dermed ta større risiko enn før

Forslaget medfører ingen endring i andelen som staten dekker. Oljeselskapene betaler samme beløp i skatt til staten, men på et annet tidspunkt.

Store deler av investeringene i 2020 og 2021 vil være knyttet til allerede besluttede prosjekter eller vedtatte utbygginger. Hvilken effekt vil forslaget egentlig ha da?

På grunn av lavere oljepris tjener oljeselskapene mindre penger, og på grunn av den store usikkerheten i markedet som har kommet som følge av den globale koronapandemien er det blitt både dyrere og vanskeligere å hente kapital i markedet til prosjekter, altså lånefinansiering. Forslaget vil frigjøre kapital som selskapene kan bruke til å gjennomføre prosjekter nå i stedet for å utsette disse til markedet stabiliserer seg.

Vil ikke dette drive selskapene til å gjennomføre ulønnsomme investeringer

Bærebjelken for alle investeringer er at de skal være lønnsomme, også sett mot lavere oljepris og større usikkerhet enn tidligere. Prosjekter som i dag ikke er lønnsomme vil derfor heller ikke bli gjennomført med tiltakene vi foreslår.

Er ikke dette en måte for oljeselskapene å spare skatt og dermed tjene enda mer penger?

Hvis selskapene ikke bruker muligheten til å investere i nye prosjekter, vil de heller ikke være omfattet av forslaget. Formålet med forslaget er å sikre at dagens aktivitet opprettholdes og unngå permitteringer og oppsigelser.

Fører ikke koronapandemien og smittevernhensyn til at det blir vanskelig å ha folk i arbeid på prosjekter?

Noe av det viktigste vi gjør er å sikre at våre ansatte er trygge og at driften går som normalt. Samtidig mener vi at det er mulig å gjennomføre prosjekter. På land er det tilnærmet normal aktivitet i bygg- og anleggsvirksomheten. Ved god planlegging mener vi det også er mulig å gjøre dette for prosjektene i petroleumsindustrien.

Oljen og gassen ligger jo der, hvorfor kan vi ikke bare vente med investeringene til krisen går over og ta opp ressursene da?

Hvis vi ikke gjør noe vil det medføre nedbygging av leverandørindustrien og tap av kompetanse og kapasitet som er nødvendige for å sikre Norges fremtid som teknologi- og energinasjon. Formålet med forslaget er å bevare og utvikle kompetanse og teknologi i olje- og gasselskapene og leverandørindustrien. Den er viktig for overgangen til havvind og annen grønn energi.

Etterspørselen har gått ned, og da trenger ikke verden like mye olje og gass. Hvorfor skal vi ha flere prosjekter da?

Olje- og gassindustrien og samfunnet for øvrig har aldri stått overfor en tilsvarende situasjon hvor en pandemi er med å dempe etterspørselen så mye på så kort tid. Koronasituasjonen vil etter hvert gå over, samfunnet vil igjen fungere mer som normalt, og dermed etterspørre mer olje og gass. Alle prognoser viser at det vil være behov for olje og gass i mange tiår fremover.

Bør vi ikke heller bruke krisen til å gi leverandørindustrien oppgaver med grønne prosjekter?

Grønne prosjekter er deler av leverandørindustrien allerede i gang med, f.eks innen havvind og karbonfangst- og lagring. Men det tar mange år å bygge opp nye, lønnsomme næringer, og det er i dag ikke nok prosjekter til å være i nærheten av å sysselsette de om lag 200.000 menneskene som i dag jobber i leverandørindustrien. Det viktigste akkurat nå er å holde hjulene i gang for små og store bedrifter over hele landet som leverer inn til olje- og gassnæringen.