hydro-lines-219926_1280
Kraft Anders Lie Brenna Foto: Pixabay

Selger Norges miljøfortrinn til utlandet

Norge er en energinasjon, og vi er i en utrolig heldig situasjon der 100 prosent av strømproduksjonen vår kommer fra fornybare energikilder. Det er først og fremst vannkraften med sine rundt 96 prosent, samt fra vindkraft og fjernvarme.

Dette betyr at vi i praksis allerede har gjort det grønne skiftet på vår strømproduksjon, og at våre utfordringer derfor er størst i transportsektoren, samt i vår produksjon og eksport av olje og gass.

Alt burde derfor være rosenrødt når det gjelder vår strømproduksjon og vårt strømforbruk, men slik er det ikke. For ifølge varedeklarasjonen for 2016 som NVE la frem tidligere i sommer, kommer 64 prosent av vårt strømforbruk fra fossile energikilder, mens 21 prosent kommer fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder.

Ifølge varedeklarasjonen for Norge kommer 64 prosent av strømmen vår fra fossile energikilder, 21 prosent fra atomkraft, og kun 14 prosent fra fornybare energikilder. Det er på tross av at vi produserer tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra vannkraft, vindkraft og fjernvarme.
Ifølge varedeklarasjonen for Norge kommer 64 prosent av strømmen vår fra fossile energikilder, 21 prosent fra atomkraft, og kun 14 prosent fra fornybare energikilder. Det er på tross av at vi produserer tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra vannkraft, vindkraft og fjernvarme.

Dette gjør at vi, i hvert fall på papiret, er dårligere enn verdensgjennomsnittet. Ifølge tall fra IEA og OECD står fossil energi for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon.

For nordmenn flest er nok dette vanskelig å forstå, og ikke minst å akseptere. Vi har jo lokale vannkraftverk som produserer strømmen vår. Andelen strøm som kommer fra henholdsvis fossil energi, atomkraft og fornybar energi er da også en utregnet andel.

– En reell fysisk sporing fra produksjonskilde til forbrukssted er ikke mulig. Den fysiske strømmen som kommer i stikkontakten er den samme med og uten opprinnelsesgarantier, forklarer Stian Andre Staurvik i NVE til enerWE.

I bransjenormen for opprinnelsesgarantier bruker energibransjen følgende analogi for å forklare sporingsutfordringen:

Opprinnelsesdeklarasjon for strøm har mange likhetstrekk med kontoutskriften fra banken. På kontoutskriften framgår det nøye hvem som har satt penger inn på din konto og hvor mye. Men, pengesedlene som du tar ut av minibanken er ikke de samme som ble satt inn på kontoen din. Det er viktig å ha oversikt over kontoen, men det er ikke viktig å vite akkurat hvor selve pengeseddelen du tar ut kom fra.

I praksis vil strømmen gå til nærmeste punkt der den brukes, og dermed er opprinnelsesgarantien en papirøvelse. Det betyr ikke at den ikke er reell.

– Opprinnelsesgarantiordningen er en merkeordning for strøm som garanterer at det er blitt produsert samme mengde fornybar strøm som man forbruker, forklarer Staurvik.

For resten av strømmen som ikke selges med opprinnelsesgaranti gjør NVE en regneøvelse når de setter opp den nasjonale varedeklarasjonen. Dermed ender Norge opp med et høyt forbruk av strøm som på papiret kommer fra fossile energikilder.

– I Norge består denne av 64 prosent fossil varmekraft og dette henger sammen med hvordan elektrisiteten produseres i det europeiske markedet, sier Staurvik.

Han forteller at det også i Norge kjøpes strøm med opprinnelsesgaranti.

– 16 prosent av strømmen som ble brukt i Norge i 2016 ble solgt med opprinnelsesgarantier, sier Staurvik.

Totalt omsettes det opprinnelsesgarantier for flere hundre millioner kroner hvert år, og det er en betydelig inntektskilde for aktørene som produserer fornybar kraft til strømnettet.

– Opprinnelsesgarantier gir kraftverk som produserer strøm fra fornybare energikilder en mulighet til å få litt ekstra betalt for dette i tillegg til strømprisen, sier Staurvik.

I 2016 ble det utstedt 136 millioner opprinnelsesgarantier i Norge, noe som tilsvarer 136 TWh. Kun 21 TWh av det ble innløst, altså brukt, i Norge.

– Opprinnelsesgarantier har ulik verdi avhengig av blant annet energikilde, størrelsen på kraftverket og om kraftverket har mottatt støtte. Norske opprinnelsesgarantier kommer stort sett fra vannkraftverk, sier Staurvik.

NVE har ingen oversikt over verdien av opprinnelsesgarantiene som selges i markedet.

Som forbruker, enten man er privatkunde eller bedriftskunde, kan man kjøpe opprinnelsesgarantier for strømmen man får levert. Det gjør blant annet de store internasjonale IT-gigantene som Facebook og Google når de bygger sine kraftkrevende datasentere.

Takket være opprinnelsesgarantier kan de si at de kjører utelukkende på fornybar kraft selv om de utplasseres i land som Danmark der 57,6 prosent av strømproduksjonen faktisk kommer fra fossil energi – ifølge tall fra IEA.

Ved å selge opprinnelsesgarantier til aktører i utlandet selger man ut miljøargumenter til andre land som i praksis ikke har den samme miljøvennlige fornybare kraftproduksjonen som Norge har.

Norske kunder er tydeligvis ikke like opptatt av opprinnelsesgarantier som utenlandske aktører, men NVE mener de ser en økt interesse i tallene.

– I 2016 ble 16 prosent av strømmen som ble solgt i Norge solgt med opprinnelsesgarantier. Dette er en liten økning fra året før og viser at norske aktører er opptatt av dette. Dette er forbrukernes mulighet til å vise sine preferanser, og mange europeere er villige til å betale noe mer for strøm fra fornybare energikilder, sier Staurvik.

Han tror at nordmenn kanskje har tatt vannkraften litt for gitt.

– At man i Norge har nær 100 prosent fornybar kraftproduksjon kan ha bidratt til misforståelser rundt systemet med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon, som gjelder for forbruk, ikke produksjon, sier Staurvik.

Han mener også at det ikke er noe i veien for at norske aktører også kan bruke opprinnelsesgarantier for å få internasjonale datasentere til Norge.

– Det er gode forutsetninger for etablering av datasentre i Norge også, og det arbeides for å få flere slike sentre til Norge. Fornybar strøm med opprinnelsesgarantier kan en få også i Norge, men det er flere forhold enn tilgang på fornybar energi som kan være avgjørende for valg av plassering, sier Staurvik.

Senest denne uken kom da også nyheten om at Ballangen kan få verdens største datalagringssenter.

Opprinnelsesgarantier er ikke ukontroversielt, og olje- og energidepartementet har varslet at de vil utrede systemet nærmere. Utfordringen er at det kommer fra EUs fornybarhetsdirektiv, og at det i praksis ikke er mulig for å Norge å gå bort fra systemet på egenhånd.

Med dagens system tjener de fornybare kraftprodusentene flere hundre millioner kroner i året på å selge opprinnelsesgarantier, og så lenge bare 16 prosent av disse kjøpes av norske kunder hjelper det ikke at Norge egentlig er en supernasjon når det kommer til fornybar energi.

Vi er best i praksis, men på papiret er vi dårligere en snittet på verdensbasis.

Les også:

Annonse
Ads banner