Terje Søviknes
Kraft Terje Søviknes Foto: Chul Christian Aamodt

Ingen trussel mot norsk suverenitet

Kronikk av olje- og energiminister Terje Søviknes

Flere kommentarer, blant annet i Nationen, hevder at Norge både vil miste kontroll over energiressursene og oppleve høyere strømpriser som følge av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelsen i EUs energibyrå ACER. Slik er det ikke.

Energipolitikk i Europa utvikles både her hjemme og i EU. På de aller fleste samfunnsområder er Norge tett knyttet til våre europeiske naboland. Det gjelder selvfølgelig på energiområdet også. Energipolitikk og rammebetingelser ellers i Europa påvirker hvordan vi utformer vår egen energisektor.

I Norge har vi et kraftsystem som i over hundre år har vært basert på den fornybare vannkraften. Dette, og at vi i dag har overskudd av fornybar energi, er unikt sammenlignet med de aller fleste andre land. Vi var også tidlig ute med å deregulere kraftmarkedet på 1990-tallet. Hovedprinsippene i den norske markedsmodellen er på sentrale områder sammenfallende med intensjonene i EUs arbeid. EU ønsker både å erstatte dagens kull- og kjernekraft med ny vind- og solkraft, og å legge til rette for samarbeid mellom land for å styrke forsyningssikkerheten når kraftproduksjon blir mer avhengig av været. Mange av de grepene vi har gjort her i landet kan tjene som modell for dagens regelverksutvikling i EU.

Vi har ikke alltid sammenfallende interesser med våre europeiske naboer i utviklingen av energipolitikken. Dette henger sammen med at utgangspunktet er forskjellig. Ikke bare har vi mye fornybar energi. Mesteparten av vannkraften vår er regulerbar. Det betyr at vi kan produsere strøm når vi trenger den, noe som bidrar til god forsyningssikkerhet. Norge kan dessuten eksportere strøm når det ikke blåser på kontinentet og prisene er på det høyeste, og importere når sol- og vindkraftverkene der går for fullt og prisene er lave. Dette forutsetter god organisering og regulering av markeder og nettvirksomhet, både nasjonalt og mellom land. Behovet for en styrket regulering av energimarkedene er bakgrunnen for EUs tredje energimarkedspakke.

EUs energibyrå ACER kommer inn i bildet som et byrå for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. For Norges del er dette Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i strømledningene, det skal markedet gjøre. I visse tilfeller kan ACER løse uenighet mellom nasjonale energireguleringsmyndigheter dersom dette oppstår.

For Norges del er det gjort tilpasninger som innebærer at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) skal fatte beslutninger. Slike vedtak skal rettes mot nasjonale myndigheter, ikke enkeltpersoner eller bedrifter. Justisdepartementets lovavdeling har vurdert at dette ikke er myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Likevel skal NVE ha en plass ved bordet i ACER. Dette gir NVE mulighet til å tidlig påvirke ACERs arbeid.

Påstander om at tilknytningen til ACER vil gi dyrere strøm i Norge er direkte feil. Prisene bestemmes av helt andre faktorer. Utvikling av kraftsystemet, bygging av utenlandsforbindelser, konsesjonspolitikk, brenselspriser, støtteordninger og andre forhold som påvirker norske kraftpriser er store spørsmål som på ingen måte avgjøres av et enkelt energibyrå. Det ACER hovedsakelig skal gjøre, er å fremme samarbeidet mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene, blant annet gjennom råd og anbefalinger.

Regjeringen følger prosessene i EU tett, og ivaretar norske energiinteresser. Vi vil fortsatt ha kontroll med investeringer i kraftproduksjon og -overføring gjennom vår konsesjonsordning. Og vi vil fortsatt ha en politikk som bygger på en fornuftig balanse mellom utbygging av fornybar energi og nye utenlandsforbindelser, og mellom forbrukernes og kraftnæringens interesser.

Denne debatten må og bør preges av fakta, ikke av følelser. Fakta er at denne saken verken er en trussel mot norsk suverenitet, eller noe som vil gi høyere strømpriser i Norge.

Kronikken ble opprinnelig publisert i Nationen. Gjengitt med forfatterens tillatelse.