Kraftutveksling
Kraft Anders Lie Brenna Foto: Anders Lie Brenna

Hvem tjener og taper på økt krafthandel med Europa?

Det var trangt om plassen da El og IT-forbundet i dag arrangerte frokostseminar om kraftutveksling. Foruten de 90 plassene som var til rådighet sto det mange mennesker bak, og langt ute i gangen for å få meg seg argumentene for og mot økt utbygging av nettkapasiteten mot utlandet.

Statnett bygger to nye utenlandskabler, og diskusjonen om dette splitter fagbevegelsen, miljøbevegelsen og politiske partier. Motstanderne frykter prissjokk og dårligere villkår for den kraftkrevende industrien mens tilhengerne mener det vil bidra til økt produksjon av fornybar energi, og at det vil skape nye inntekter og arbeidsplasser i Norge.

Som alltid ligger sannsynligvis sannheten et sted i mellom, men ligger den på midten eller er den nærmere den ene parten enn den andre?

Frokostseminaret startet med at Anders Kringstad, avdelingsleder for markedsanalyse i Statnett tok en innledningspresentasjon av hvordan kraftutvekslingen med utlandet faktisk foregår.

– Vi både importerer og eksporterer. Det er det ikke Statnett som styrer. Det gjør markedet, sier Kringstad.

Kringstad tok for seg hvordan argumentene for utlandskabler har endret seg litt over tid.

– Historisk har dette med økt energisikkerhet betydd veldig mye. I nyere tid er det litt mer nyansert, sier Kringstad.

Han poengterer at det fortsatt er viktig med energisikkerhet, altså at Norge har den kapasiteten som trengs også når forbruket er høyt og det er lite vann i vannmagasinene, men at det nå også er viktig å legge tilrette for et klimavennlig system, samt at den økonomiske verdiskapingen i form av inntekter og arbeidsplasser også fremheves mer enn før.

Det ligger også en gevinst i at økt utbygging gir mer fleksibilitet.

– Mer nett gjør det lettere å legge om kraftsystemet, sier Kringstad.

Når det gjelder de norske strømprisene, så påvirkes de i stor grad av prisene i utlandet.

– Den norske prisen er en funksjon av kraftprisen i andre land, sier Kringstad.

At vi generelt sett har lavere priser skyldes i stor grad at vi har større produksjon enn forbruk. Etterhvert som vi får mer overskudd blir prisen presset under det kontinentale nivået.

– Hvis vi hadde vært et isolert land ville det vært veldig vanskelig å lage en kraftpris, sier Kringstad.

Selv om vi bare har direkte tilknytning til noen få andre land, så påvirkes norske strømpriser også av faktorer i land langt bortenfor Norge.

– For lite kullgruveproduksjon i Kina har mye å si for kraftprisene i Norge, sier Kringstad.

Etter Kringstad holdt professor Torjus Folsland Bolkesjø fra Norges miljø- og og biovitenskapelige universitet sitt innlegg der han utfylte det Kringstad hadde å si.

– Vi har lave priser i Norge, sier Bolkesjø.

Han var klar på at i normalår og i våt år så vil økt kapasitet til utlandet vil føre til at prisene vil stige, og at inntektene til kraftprodusentene vil øke, mens det i tørrår vil være motsatt.

Han dro frem en oversikt der han illustrerte konsekvensene for våt- og normalår, samt tørrår med smilefjes. I våt- og normalår kommer norske kraftprodusenter og netteierne ut i pluss, samt forbrukerne i Europa ut i pluss.

– De er glade for å få importere billig norsk kraft, selvsagt, sier Bolkesjø.

I disse årene får konsumenter i Norge en høyere pris enn de ville fått uten utenlandskablene.

I tørrårene snus situasjonen. Da får de norske kraftprodusentene mindre betalt enn de kunne fått fordi de får ytterligere konkurranse fra f.eks. billig vindkraft i Tyskland. Det gir en positiv effekt for norske forbrukere.

For samfunnet som helhet mener Bolkesjø at det er en gevinst totalt sett i både våtår og tørrår, samt i normalårene.

– Hvis vi ser samfunnsøkonomisk på det, så er dette i de fleste tilfeller samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Bolkesjø.

Når alt kommer til alt regner imidlertid Bolkesjø med at utenlandskablene vil føre til økte strømpriser. Bildet er imidlertid ikke helt ensidig. Han viser til at uteenlandskablene også har vært med på å trekke prisene nedover.

– Ny vindkraft i Tyskland har bidratt med reduksjon på 2 øre på de nordiske prisene, sier Bolkesjø.

Et annet moment han trakk frem, var at selv om Norge kan avgjøre hva vi velger å gjøre, så vil strømprisene våre uansett påvirkes av utenlandskabler enten vi bygger de eller ikke.

– Uavhengig av om vi bygger to, tre, ingen eller fem kabler så vil utvekslingskapasiteten øke. Hvis det er lønnsomt vil andre land bygge kabler hvis vi ikke gjør det, sier Bolkesjø.

I så fall er det våre naboland som kan tjene penger på å eksportere strøm fra sitt marked over til andre land, samtidig som de dekker opp ved å importere strøm over de eksisterende utenlandskablene.

Les også:

Annonse
Ads banner