Hafslund_vannkraft
Kraft Anders Lie Brenna Foto: Hafslund

Fornybar energibruk forutsetter kraftutveksling mellom landene

I Norge har vi for alle praktiske formål 100 prosent fornybar energi som bidrar med strøm til strømnettet vårt. Samtidig er vi tilnærmet uinteresserte i opprinnelsesgarantier, og dermed er vi på papiret en nasjon hvor hele 64 prosent av strømmen vår kommer fra fossile energikilder. Til sammenligning står fossile energikilder for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon, og i Europa utgjør det 49,4 prosent.

Vi er altså best i verden i praksis, men dårligere enn snittet i både Europa og på verdensbasis i teorien.

Det er således lett for Norge å fikse vårt problem. Alt som trengs er at vi går fra å kjøpe 16 prosent av opprinnelsesgarantiene til et tall langt opp på 90-tallet.

For Europa er det ikke så enkelt. De må få opp sin produksjon av fornybar elektrisitet, og det jobber de med.

– Det bygges nå ut solkraft og vindkraft over hele Europa og atomkraft bygges ned, sier Bjørn Arctander, markedsdirektør i Agva Kraft, i en pressemelding.

Utfordringen med sol- og vindkraft er imidlertid at dette er energikilder er veldig avhengig av vind og sol. Hvis det ikke blåser og sola ikke skinner, blir det ikke strøm. Da må man enten ty til andre energikilder, som f.eks. gasskraft eller kullkraft, eller man må bruke lagret energi.

– Utviklingen av batterier både i industri og husholdninger skjer i rask takt og vi kommer nok til å ha mange tekniske løsninger for dette både i hjemmet og industrien fremover. Men der vi har aller mest kapasitet til å lagre energi er i de enorme vannmagasinene som blant annet fins i Norge, sier Arctander.

Dette er mer eller mindre naturlige «batterier». Vannkraft er ekstremt fleksibelt fordi produksjonen raskt kan skrus av og på så sant det er vann i bassenget. Totalt har Norge en lagringskapasitet på hele 84,3 TWh, og det er omtrent halvparten av Europas totale lagringskapasitet.

– Dermed kan man se for seg at hele Europa, inklusiv Norge, under normale forhold går på strøm fra vind og sol, sier Arctander.

Forutsetningen for dette er imidlertid at strømmen kan utveksles med andre land, og det kommer an på kapasiteten. I dag har Norge utenlandsforbindelser til Sverige, Danmark og Nederland, samt at en utlenandskabel til England er under utbygging.

– Dette kan føre til noe høyere kraftpris, men vi skal da huske på at Norge som stor kraftprodusent drar nytte av dette som helhet, sier Arctander.

Selv om Norge produserer mer strøm enn vi bruker, importerer vi også strøm fra utlandet. Det skjer blant annet når den europeiske strømprisen er lav, og når Norge har midlertidig høyt strømforbruk. Utenlandsforbindelsene sikrer da mer stabilitet til det norske strømnettet.

– Vi ville tross alt aldri ha stengt muligheten for transport av olje ut av landet for å beholde lavere bensinpriser her hjemme. Eller droppet å eksportere fisk for å få lavere laksepris i butikken, sier Arctander.

Hvis Europa skal få gjort noe med bruken av fossile energikilder til strømnettet holder det ikke å bare trappe opp satsingen på sol og vind. De må også få plass lagring, og det må trolig skje som en kombinasjon av egne batterier og sterkere tilknytning til land som Norge med stor lagringskapasitet i vannmagasinene.

Les også:

Annonse
Ads banner