lyspære_strøm_bulb-2287759_1280
Kraft Anders Lie Brenna Foto: Pixabay

Alt du trenger å vite om elavgiften

enerWE er en nettavis som skriver om energibransjen, og vi har som mål å skrive om og for bransjen på en måte som folk flest forstår. Som en del av det prøver vi å gå inn i forskjellige deler av energibransjen for å forklare hvordan den henger sammen, og hvordan ting vurderer. Elavgiften er et område der vi sitter med inntrykk av at folk flest – og også mange i bransjen – ikke har en god oversikt over. I denne artikkelen skal vi derfor ta den for oss, og forhåpentligvis gi våre lesere noen interessante aha-opplevelser og en større forståelse av den norske kraftbransjen.

Folk flest har ikke et nært forhold til strømmen de bruker, og mange sliter med å forstå noe så grunnleggende som å forstå hvorfor strømregningen er delt i to. Den ene delen går på selve strømforbruket, mens den andre går på nettleien pluss elavgiften.

10,5 milliarder kroner
Elavgiften er en avgift som nesten alle må betale på strømmen de kjøper fra strømnettet. Det er en såkalt særavgift som ble innført i 1951, og som har blitt gradvis justert opp gjennom årene. I 2015 bidro den med 8,6 milliarder kroner til statskassen, og det økte til 10,1 milliarder i 2016. I år forventes det at den vil bidra med omtrent 10,5 milliarder kroner.

– Avgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men skal også bidra til å begrense energiforbruket, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet.

Det betyr at elavgiften er innført for å gi staten inntekter, og nå som den har passert 10 milliarder kroner er det snakk om et betydelig beløp hvert år.

Det er ikke begrunnet hvorfor det er viktig å begrense energiforbruket i Norge ved hjelp av elavgiften. I andre land der det brukes strøm som produseres ved hjelp av fossile energikilder som kull og gass har det en miljøeffekt, men i Norge får vi tilnærmet 100 prosent av strømmen vår fra fornybare energikilder. På den annen side må det norske kraftnettet oppgraderes for totalt 140 milliarder kroner, og en mer effektiv strømbruk kan redusere investeringsbehovet.

40 prosent av strømregningen
Avgiften er delt opp i to nivåer.

Den ordinære elavgiften som folk flest må betale er i år på 16,32 øre pr. kWh, og den prisjusteres for neste år slik at den ender på 16,58 øre. Deler av industrien har en egen redusert sats, og den ligger i inneværende år på 0,48 øre pr. kWh. Det gjelder den såkalt kraftintensive delen av industrien. Den blir ikke oppjustert til neste år.

– Redusert sats er bestemt av minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Satsen blir derfor ikke prisjustert, men endres når det skjer store endringer i kursforholdet mellom norske kroner og Euro, opplyser Finansdepartementet til enerWE.

Merverdiavgiften skal også betales for elavgiften. Den er på 25 prosent, og det utgjør 4,08 øre på dagens elavgift. Totalt belaster altså elavgiften strømregningen med 20,04 øre pr. kWh. Det betyr at elavgiften utgjør litt under 20 prosent av strømregningen med dagens norske strømpriser.

Legger man sammen den totale merverdiavgiften og elavgiften utgjør de til sammen nesten 40 prosent av strømregningen.

Noen får redusert elavgift
På et overordnet nivå er det den kraftkrevende industrien som nyter godt av å betale 0,48 istedenfor 16,32 øre pr. kWh. Ser man litt nærmere på regelverket ser man at det er litt mer innviklet enn som så.

I forskrift om særavgifter, kapittel 3.12 Avgift på elektrisk kraft, står det hvem som får nyte godt av redusert elavgift:

  • Industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon
  • Fjernvarmeprodusenter
  • Datasentre (forutsatt uttak av mer enn 0,5MW)
  • Skip i næring

Forskriften har en egen paragraf som slår fast at administrasjonsbygg som tilhører den kraftkrevende industrien ikke får redusert elavgift på sine strømavgifter.

Disse slipper elavgiften
Det er også noen som slipper elavgiften fullt og helt. Det gjelder for følgende:

  • Kraft produsert i energigjenvinningsanlegg og mikrokraftverk (mindre enn 100KvA)
  • Kraft levert til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metalurgiske og mineralogiske prosesser
  • Kraft som brukes i veksthusnæringen
  • Kraft i tiltakssonen
  • Kraft til framdrift av skinnegående transportmiddel

Med kraft i tiltakssonen menes kraft som selges i Finnmark og deler av Nord-Troms. Det betyr at alle som bor i disse kommunene slipper å betale elavgiften:

  • Karlsøy (Nord-Troms)
  • Kvænangen (Nord-Troms)
  • Kåfjord (Nord-Troms)
  • Lyngen (Nord-Troms)
  • Nordreisa (Nord-Troms)
  • Skjervøy (Nord-Troms)
  • Storfjord (Nord-Troms)
  • Alta (Finnmark)
  • Berlevåg (Finnmark)
  • Båtsfjord (Finnmark)
  • Gamvik (Finnmark)
  • Hammerfest (Finnmark)
  • Hasvik (Finnmark)
  • Karasjok (Finnmark)
  • Kautokeino (Finnmark)
  • Kvalsund (Finnmark)
  • Lebesby (Finnmark)
  • Loppa (Finnmark)
  • Måsøy (Finnmark)
  • Nesseby (Finnmark)
  • Nordkapp (Finnmark)
  • Porsanger (Finnmark)
  • Sør-Varanger (Finnmark)
  • Tana (Finnmark)
  • Vadsø (Finnmark)
  • Vardø (Finnmark)

Totalt slipper altså 26 av Norges 426 kommuner å betale elavgiften.

Fritaket for skinnegående transportmiddel betyr at togene, trikkene, t-banene – og også trolleybusser – slipper å betale elavgift.

Det kommer trolig godt med. enerWE tidligere rapportert at trikkene og t-banene som Ruter er ansvarlig for i Oslo brukte 164 GWh i 2016.

Hvis de skulle betalt full elavgift ville det gitt de en ekstrakostnad på 26,8 millioner kroner i elavgift.

55 prosent betaler full elavgift
Med så mange fritak og så mange som betaler redusert elavgift, blir det fort store kutt i statens inntekter fra elavgiften. De 10,5 milliardene som staten får inn kunne blitt mye mer hvis alle hadde betalt.

– Strømkunder som betaler ordinær sats, i hovedsak husholdninger, primærnæringer, tjenesteytende næringer og offentlig sektor, står for omtrent 55 pst. av det totale sluttforbruket. Rundt 30 pst. av sluttforbruket i kraftsystemet har fritak eller omfattes ikke av avgiften, i hovedsak kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet på sokkelen. Øvrig industri, landanlegg for petroleumsvirksomheten mv. som betaler redusert sats, utgjør rundt 15 pst. av sluttforbruket, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet.

På spørsmål fra enerWE om hvor mye staten går glipp av som følge av redusert og fritatt elavgift i den kraftkrevende industrien, får vi vite at det er snakk om betydelige beløp.

– Skatteutgiften av fritak og redusert sats for industri mv. i elavgiften er anslått til 7.950 mill. kroner i 2016 og 8.125 mill. kroner i 2017, opplyser Finansdepartementet til enerWE.

Fritaket i Finnmark og Nord-Troms gir ikke så stort utslag. Det er snakk om 280 millioner i tapte inntekter i fjor, og anslås til å utgjøre 290 millioner kroner i år.

Vi har ikke tilsvarende tall for hvor mye staten går glipp av som følge av fritaket i Finnmark og Nord-Troms eller hvor mye som går med til tog, t-banene og trikkene.

Elavgift for elbiler
Enn så lenge slipper elbiler å betale avgiftene som vanlige bensin- og dieselbiler må betale. Elavgiften slipper de imidlertid ikke unna.

Elavgiften er en særavgift som også påvirker de totale bilavgiftene. Med sine 0,1 milliarder kroner utgjør den imidlertid ikke nok til å synes på grafen.
Elavgiften er en særavgift som også påvirker de totale bilavgiftene. Med sine 0,1 milliarder kroner utgjør den imidlertid ikke nok til å synes på grafen.

– Inntektene fra elavgiften kan anslås til 0,1 mrd. kroner i 2018 og er derfor ikke synlige i figuren, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett.

Les også:

Annonse
Ads banner