Så langt i 2020 er strømprisen faretruende lav for kraftkommunene

Kommunene kan ende opp med å betale penger for strømmen de får til "innkjøpspris".

Publisert

2020 har vært et spesielt år for de fleste bransjer, og kraftbransjen er intet unntak. Men mens andre bransjer sliter på grunn av koronakrisen, sliter kraftprodusentene av helt andre grunner.

Så langt i år har strømprisen vært rekordlav, og det settes nye strømprisrekorder fra uke til uke. På månedsbasis lå snittprisen noe lavt i januar, for så å falle kraftig. Den tok seg opp litt i mai, men i juni falt den ned til nye rekordlave nivåer.

Dette er de månedlige snittprisene hittil i 2020:

  • Januar: 238,43 kr/MWh (23,9 øre/kWh)
  • Februar: 132,62 kr/MWh (13,3 øre/kWh)
  • Mars: 95,10 kr/MWh (9,5 øre/kWh)
  • April: 53,25 kr/MWh (5,3 øre/kWh)
  • Mai: 88,00 kr/MWh (8,8 øre/kWh)
  • Juni (per 23. juni): 26,78 kr/MWh (2,7 øre/kWh)

For året så langt ligger gjennomsnittsprisen på 109,30 kr/MWh, og det tilsvarer 10,9 øre/kWh til sluttkundene før merverdiavgiften, elavgiften, nettleien og strømselskapenes avanse legges på toppen.

Så ekstremt lave strømpriser er selvsagt svært gledelig for norske strømkunder, men de skaper store utfordringer for kraftprodusentene. De hadde et svært godt år i fjor, men mange av de har holdt igjen på utbytter til sine kommunale og statlige eiere som følge av stor usikkerhet med dagens strømmarked.

Noe av dette har blitt reddet inn takket være langsiktige kraftavtaler der kraftprodusentene har forhåndssolgt deler av strømmen sin til en fast pris, men det skaper likevel utfordringer fordi de tjener mindre på strømmen de selger til spotpris.

Det betyr at spesielt kraftkommunene sliter. De henter store deler av sine kommunebudsjetter fra skatter, avgifter og utbytte fra kraftselskapene. Noen av disse skattene og avgiftene er uavhengige av strømprisen, mens andre i større grad påvirkes.

Eiendomsskatten på vannkraftverk settes for eksempel delvis basert på en gjennomsnittlig strømpris over flere år. Det betyr at et enkeltår med svært lave strømpriser ikke gir store utslag her og nå, men at det kan få stor effekt hvis de lave strømprisene varer over lang tid.

Utbyttene fra kraftselskapene påvirkes imidlertid veldig av strømprisen, og med dagens lave priser vil det gi store utslag for hvor mye kommunene kan hente ut fra selskapene. Her opererer mange kommuner med bufferkontoer for å ta høyde for forskjellige nivåer på kraftinntektene, men med så store utslag som i år er det stor sannsynlighet for at mange ikke har store nok bufre.

Konsesjonskraften er en spesiell form for kommuneskatt fra vannkraften. Den gir vertskommunene en gitt strømmengde til en slags "innkjøpspris". Dette er strøm som vertskommunene får kjøpe billig, for så å snu seg rundt og selge med (vanligvis) god fortjeneste i markedet.

I år er denne konsesjonskraftprisen satt il 11,27 øre/kWh, og det betyr at årets snittpris er lavere. Dermed risikerer vertskommunene å faktisk måtte betale penger for en ordning de vanligvis tjener mye på. De siste årene har vertskommunenes inntekt fra konsesjonskraft økt fra 1,2 milliarder kroner til hele 2,1 milliarder i fjor.

Det betyr at kommunene risikerer å gå fra en milliardinntekt til et underskudd på konsesjonskraft.

Så må det også her påpekes at det er vanlig med prissikring av konsesjonskraften, så det skal nok litt til at hele gevinsten forsvinner og blir til et tap. Samtidig kan det ikke utelukkes, og det blir uansett snakk om en markant lavere inntekt for vertskommunene.