Kraftkommunene mister 84 prosent av strøminntektene

Strømprisene er rekordlave, de har holdt seg lave gjennom vinteren, og de forventes å forbli lave en god stund fremover. Det er selvsagt godt nytt for alle strømkunder, men det er ikke alle som har like stor grunn til å glede seg over det.

Les også:

Så mye må kraftkommunene betale for strømmen neste år

Staten og kraftkommunene henter inn betydelige inntekter fra kraftproduksjonen i form av skatter og avgifter. Noen av de er faste uavhengig av strømprisen, mens andre i stor grad påvirkes av hva strømmen koster.

En av disse inntektene er konsesjonskraften. Dette er en litt spesiell inntektskilde for kraftkommunene da det er strøm de får tildelt fra de lokale vannkraftverkene. Det skjer til en fast pris som gjerne kalles konsesjonsprisen eller OED-prisen. Vannkraftverkene må avgi opptil 10 prosent av sin kraftproduksjon til kommunen, og denne strømmen kan kommunene snu seg rundt og selge på kraftbørsen Nord Pool.

I 2020 er konsesjonsprisen satt til 11,27 øre/kWh. Det er en pris som i vanlige tider er svært lav, og som kraftkommunene kan selge med stor fortjeneste i kraftmarkedet.

Mister opptil 2 milliarder kroner

Så langt i år er imidlertid prisen så lav at veldig store deler av denne fortjenesten forsvinner. Med en snittpris på 15,59 øre/kWh er den gjennomsnittlige norske strømprisen bare 4,32 øre/kWh høyere enn konsesjonskraftprisen.

Det gir store utslag for hvor mye kraftkommunene tjener på å selge konsesjonskraften.

Til sammenligning lå gjennomsnittsprisen for strøm på 38,28 øre/kWh i 2019. Da var konsesjonskraftprisen satt til 10,99 øre/kWh, og det betyr at kraftkommunene den gangen tjente hele 27,29 øre/kWh for hver eneste kilowattime med konsesjonskraft.

Les også:

Nå taper kraftkommunene penger på konsesjonskraften

Det kan kanskje høres lite ut når man snakker om ører per kWh, men det blir fort mye penger når dette skal ganges opp med nesten 8,8 TWh. Det er mengden konsesjonskraft som er tildelt kommunene og fylkeskommunene gjennom vannkraftkonsesjonene til vannkraftverkene, ifølge en oversikt som enerWE har fått fra NVE.

Målt i kWh utgjør det totalt 8.767.000.000 kWh. Altså nærmere 8,8 milliarder kWh. Det betyr at norske kraftkommuner og fylker totalt ligger an til å tjene omtrent 380 millioner kroner på konsesjonskraften i år. Det er omtrent to milliarder mindre enn det ble omsatt konsesjonskraft for i fjor.

Gammelt og komplisert regelverk

Konsesjonskraften er en gammel ordning der reglene har blitt til over tid, og det har gjort systemet uoversiktlig, oppdelt og svært komplisert. Uten å gå alt for mye i detalj kan det blant annet nevnes at:

Les også:

Skatteregimet ødelegger for vannkraften, vindkraften og vertskommunene

• Det er forskjellige regler for konsesjoner gitt før og etter 10. april 1959
• Konsesjonskraften er regulert i to forskjellige lover: Industrikonsesjonsloven for ervervskonsesjoner og Vassdragsreguleringsloven for reguleringskonsesjoner
• Grunnlaget regnes ut med utgangspunkt i blant annet fallhøyde, vannføring og det som kalles naturlige hestekrefter

Det stopper på ingen måte med dette, men det går en grense for hvor intrikate detaljer vi tør å utsette våre lesere for.

Det er også en utfordring at kraftkommunene i mange tilfeller ikke får lov til å ta ut all konsesjonskraft de er tildelt i konsesjonen. Det er fordi konsesjonskraften i utgangspunktet var ment til eget strømforbruk i kommunen, og det gjelder selv om kommunen velger å selge strømmen istedenfor å bruke den selv. Det betyr at kommunene bare kan ta ut den konsesjonskraften de i teorien kunne brukt selv.

Henter ut 122 av 302 GWh med konsesjonskraft

Ettersom konsesjonskraften er så viktig for kraftkommunenes budsjetter, er det ønskelig å sette opp en oversikt som viser hvor store inntekter hver enkelt vertskommune er i ferd med å tape som følge av de lave strømprisene.

Det er imidlertid ikke så enkelt som det kan høres ut.

Et eksempel på det er Suldal kommune i Rogaland fylke.

En titt på årsrapportene til Suldal kommune viser at de fikk en fortjeneste på 17,4 millioner kroner fra salg av konsesjonskraft i 2017, og at det kom fra salg av 122 GWh.

Det er penger som åpenbart kommer godt med på kommunebudsjettet, der disse inntektene utgjorde litt over fem prosent av inntektene i 2017. I teorien kunne de imidlertid hentet ut mye mer.

- Suldal kommune har egentlig 302 GWh konsesjonskraft, sier Lisbeth Løchen til enerWE.

Løchen er seniorkonsulent i konsesjonsavdelingen ved seksjon for vassdragskonsesjon i NVE. Hun har bistått enerWE med å forstå konsesjonskraftsystemet, og hun forklarer at vertskommunen ikke får ta ut mer konsesjonskraft enn det de har av vanlig strømforbruk.

- I utgangspunktet har de mye mer, men de kan bare ta ut til alminnelig strømforsyning, sier Løchen.

Det betyr at kommunens totale strømforbruk er avgjørende for hvor mye av konsesjonskraften som kan hentes ut av kommunen, og at eventuell kraftkrevende industri ikke telles med i dette forbruket.

For Suldal kommune betyr dette at de kun får hentet ut omtrent 40 prosent av konsesjonskraften de er tildelt.

Løchen presiserer at dette er tilfelle for Suldal, men at det ikke nødvendigvis gjenspeiler forholdet i andre kommuner. Hvor stor mye av konsesjonskraften som kan hentes ut varierer fra kommune til kommune.

- Store kraftkommuner med mye kraft, men få innbyggere, klarer ikke å utnytte all kraften de får tildelt, sier Løchen.

Det betyr ikke nødvendigvis at konsesjonskraften bortfaller helt.

- Det de ikke får går til fylkeskommunen, men det er ikke sikkert at de tar ut alt de heller, sier Løchen.

Ifølge kraftskatteutvalget, som ble ledet av tidligere NVE-sjef Per Sannerud, gikk omtrent to tredjedeler av konsesjonskraften til kraftkommunene mens en tredjedel gikk til fylkene. I 2017 estimerte de det til å utgjøre en verdi på 1,4 milliarder kroner.

Mister millionbeløp på kommunebudsjettet

Hvis Suldal hadde fått hentet ut hele den tildelte konsesjonskraften på 302 GWh ville det tilsvart en fortjeneste på hele 82,4 millioner kroner i 2019, og den ville isåfall blitt redusert til 13,1 millioner kroner i år.

Hvis vi tar utgangspunkt i den siste tilgjengelige årsraporten fra Suldal kommune for året 2017, kan vi regne oss frem til at de hadde en fortjeneste på omtrent 33,3 millioner kroner i 2019. Dette er vel å merke før andre kostnader, som for eksempel forvaltningsavgifter, er trukket fra.

I år ligger de imidlertid an til en fortjeneste på rett i underkant av 5,3 millioner kroner - før andre utgifter trekkes fra. Det betyr en inntekt som er omtrent 8,5 millioner lavere enn i fjor.

Selv med et bufferfond for å håndtere svingninger i strømprisen fra år til år, vil det trolig merkes godt neste gang kommunebudsjettet skal opp til diskusjon.

Tapte penger på konsesjonskraft i mars

Regnestykkene så langt baserer seg på en gjennomsnittlig strømpris for hele Norge så langt i år. Den ligger på 15,9 øre/kWh, og det er rekordlavt for årets første kvartal.

Samtidig går det fra vondt til verre hvis vi ser på konsesjonskraften kun opp mot mars måned. Da var den norske gjennomsnittsprisen i Norge helt nede på 9 øre/kWh gjennom hele måneden.

Det betyr at kraftkommunene må betale 2,27 øre/kWh for konsesjonskraften gjennom en hel måned.

For det teoretiske totalmarkedet på nærmere 8,8 TWh betyr det en samlet regning på opptil 200 millioner kroner hvis gjennomsnittsprisen for mars skulle ende opp som gjennomsnittspris for hele året.

Vi snakker altså om en strømpris som gjør at kraftkommunene risikerer å få en regning, istedenfor en utbetaling, for konsesjonskraften.

For vårt eksempel, Suldal kommune, ville det tilsvart en regning på ca. 2,8 millioner kroner.

Les også:

Strømprisene falt til nytt bunnivå

Det er på mange måter utenkelig, og mange vil nok også si at det er usannsynlig. Samtidig kan det ikke avvises helt. Dagens strømpriser forventes å holde seg lave lenge, og det er mye som tyder på at strømprisen ihvertfall vil være lav frem til sommeren.

I den forbindelse kan det også nevnes at snittprisen for den siste uken i mars, uke 13, lå på 7,5 øre/kWh. Det gir et tap på 3,77 øre/kWh.

Sjekk kommunen din

Som denne gjennomgangen har vist, er det krevende å regne seg frem til nøyaktig hvor mye utslag strømprisen får for kraftkommunenes inntekter fra salg av konsesjonskraft.

Hvis man vet hvor mye konsesjonskraft kommunen i praksis har tilgang på så går det ganske greit. Da kan man multiplisere mengden konsesjonskraft med gjennomsnittlig strømpris og trekke fra kostnaden for konsesjonskraften man kjøper.

Dessverre er det i mange tilfeller tildels store forskjeller på hvor mye konsesjonskraft er tildelt og som er tilgjengelig for uttak av kommunen. I de tilfellene er man avhengig av at kommunen oppgir dette. Suldal er en av kraftkommunene som opplyser om mengden konsesjonskraft i sin årsrapport, mens andre kommuner ikke gjør det.

Selv om tallene vi har fått fra NVE kun viser mengden konsesjonskraft som er tildelt i vannkraftkonsesjonene - og ikke hvor mye de faktisk henter ut, velger vi å publisere den her slik at den blir tilgjengelig for de som selv ønsker å sjekke hvordan dette gir utslag for sin kommune.

De som ønsker en veldig enkel utregning kan nøye seg med å se på kommunens fortjeneste fra konsesjonssalget i fjor, for så å trekke fra 84 prosent. Det gir en god pekepinn på hvordan de lave strømprisene gir utslag på kommunebudsjettene.

For ordens skyld kan vi også legge til at konsesjonskraft bare er en av mange skatter og avgifter som vannkraftverkene betaler.