Solbergfoss kraftverk
Solbergfoss kraftverk

Nå taper kraftkommunene penger på konsesjonskraften

Med dagens strømpriser må kraftkommunene betale for strømmen de vanligvis selger med stor fortjeneste.

Publisert Sist oppdatert

2020 er allerede et veldig spesielt år for det norske strømmarkedet. For strømkundene er det gode tider med en strømpris som er på rekordlave nivåer.

Det er selvsagt gledelig for strømkundene, men det er utfordrende for kraftprodusentene, som lever av å selge strømmen sin. Det er også krevende for kraftkommunene som vanligvis tjener gode penger på de lokale vannkraftverkene.

Kraftkommunene står som regel i en særstilling med svært god kommuneøkonomi, og én av grunnene til det, er at de får tildelt såkalt konsesjonskraft fra vannkraftverkene. Dette er strøm som kommunene får tildelt til en fast pris, som de så kan snu seg rundt og selge i strømmarkedet.

Vannkraftverkene må avgi opptil ti prosent av strømmen til kommunene, og det selges til det som kalles konsesjonsprisen eller OED-prisen.

Peder Qvale er kommunikasjonsrådgiver i olje- og energidepartementet
Peder Qvale er kommunikasjonsrådgiver i olje- og energidepartementet

Kommunikasjonsrådgiver Peder Qvale i Olje- og energidepartementet forklarer at denne prisen settes av departementet hvert år, men at det er opp til kraftkommunene og kraftselskapene om de vil bruke den.

- Kommunene står fritt til å forhandle med kraftprodusentene om konsesjonskraftpris, og partene kan fastsette den prisen de ønsker, sier Qvale.

OED-prisen brukes der det ikke er oppnådd enighet mellom partene. Dette gjelder for konsesjoner gitt etter 10. april 1959.

Denne konsesjonsprisen er for 2020 satt til å utgjøre 11,27 øre/kWh.

Det betyr at kraftkommunene kjøper strømmen til det som vanligvis er en veldig lav strømpris, for så å snu seg rundt og selge den i strømmarkedet til markedspris. Denne gevinsten utgjør fort veldig store beløp som kommer godt med i kommunekassa.

Taper penger på hver tredje time

En gjennomgang enerWE har gjort, viser at strømprisen har vært under konsesjonsprisen i hele 695 av 2088 timer så langt i år. Det tilsvarer hver tredje time.

I snitt har strømprisen også vært under konsesjonskraftprisen i 30 av 87 hele dager og 4 av 13 hele uker så langt i år.

Selv på ukesbasis ligger konsesjonskraftprisen høyere enn gjennomsnittsprisen for strøm. Den prikkete linjen viser konsesjonskraftprisen på 11,27 øre/kWh / 112,7 kr/MWh.
Selv på ukesbasis ligger konsesjonskraftprisen høyere enn gjennomsnittsprisen for strøm. Den prikkete linjen viser konsesjonskraftprisen på 11,27 øre/kWh / 112,7 kr/MWh.

Det betyr at kraftkommunene går glipp av store gevinster som de normalt får fra kraftsalget på denne tiden av året.

Og ikke bare det. Kraftkommunene kan ikke velge å ikke ta imot konsesjonskraften i de periodene der den koster mer enn hva de kan selge den videre for.

- Kraftprodusentene har en plikt til å avstå konsesjonskraft til kommunene, men kommunen kan velge å takke nei. Oppsigelse av konsesjonskraft krever imidlertid et varsel på to år, sier Qvale.

Med dagens strømpriser går dermed kraftkommunene fra solide overskudd til økonomiske underskudd.

I perioder med svært lav spotpris kan kommunene oppleve tapte inntekter.

Peder Qvale

- Markedsprisen kan som kjent variere mye over tid. Det betyr at i år - med høye kraftpriser - tjener kommunene mye på ordningen. I perioder med svært lav spotpris kan kommunene oppleve tapte inntekter, sier Qvale.

Det skjer nå. Med mindre strømprisen tar seg opp, ender mars opp med å bli en måned der kraftkommunene faktisk taper penger på konsesjonskraften.

8,7 TWh konsesjonskraft

Hvor mye kraftkommunene taper på den lave strømprisen, er det vanskelig å gi nøyaktige anslag på.

Marius Holm Rennesund i Thema Consulting er en av Norges fremste eksperter på kraftmarkedet. Han holder regelmessig kurs for å forklare bransjeansatte hvordan alt henger sammen, og han forklarer at konsesjonskraftmarkedet er stort og også litt spesielt.

Volumet konsesjonskraft er ca. 8,7 TWh og mye av dette selges til OED-prisen

Marius Holm Rennesund

- Volumet konsesjonskraft er rundt 8,7 TWh og mye av dette selges til OED-prisen, men for konsesjoner gitt før 10. april 1959 beregnes prisen individuelt i henhold til selvkost i det enkelte verk, sier Rennesund.

8,7 TWh er mye strøm, og det blir fort store tap for kraftkommunene når de må betale for strømmen istedenfor å få betalt.

Hvis snittprisen i mars på rundt 10 øre/kWh skulle bli snittprisen for hele året, innebærer det at kraftkommunene totalt vil måtte betale omtrent 110 millioner kroner til sammen. Det blir isåfall utgifter som kommer på toppen av at de også taper budsjetterte inntekter.

På den annen side vil de med snittprisen så langt på 16,0 øre/kWh, få et overskudd på omtrent 411 millioner kroner. Det høres kanskje mye ut, men det er lang mindre enn hva kommunene har budsjettert av inntekter fra konsesjonskraften.

Marius Holm Rennesund i Thema Consulting.
Marius Holm Rennesund i Thema Consulting.

Samtidig må det påpekes at snittprisen så langt i år fortsatt er høyere enn konsesjonskraftprisen. Frem til i dag, fredag 27. mars, ligger snittprisen på 16,0 øre/kWh. Det betyr at kraftkommunene fortsatt har overskudd på konsesjonskraften, på årsbasis selv om den så langt i mars ligger på rett under 10,0 øre/kWh i snitt.

Det er unormalt lavt.

- OED-prisen har ligget i intervallet 10-12 øre/kWh i ganske mange år, så det skulle tilsi at den normalt sett ligger godt under spotprisen, sier Rennesund.

Kraftkommunene kan reddes av langsiktige avtaler

Rennesund forklarer også at kraftkommunene ikke nødvendigvis går på en smell med én gang som følge av lave strømpriser i spotmarkedet på kraftbørsen Nord Pool.

Dette betyr at effektene av en lav spotpris nå ikke nødvendigvis vil påvirke kommunene så mye fordi man solgte konsesjonskraften for 2020 før det kraftige fallet i spotprisen

Marius Holm Rennesund

- Mange kommuner har avtaler om ekstern forvaltning av konsesjonskraften med sikte på å oppnå maksimalt overskudd for en ønsket grad av risiko, der mye antakelig selges på mer eller mindre langsiktige kontrakter. Dette betyr at effektene av en lav spotpris nå ikke nødvendigvis vil påvirke kommunene så mye, fordi man solgte konsesjonskraften for 2020 før det kraftige fallet i spotprisen, sier Rennesund.

Han forteller at selskapet Kommunekraft er stor på forvaltning av denne typen avtaler, og at det heller ikke er slik at alle kraftkommuner selger konsesjonskraften på kraftbørsen.

- Mange bruker selskapet Kommunekraft til forvaltningen. Noen kommuner har også brukt konsesjonskraften til å gi lokal befolkning og næringsliv billig kraft, sier Rennesund.

Når enerWE tar kontakt med Kommunenes Sentralforbund (KS) er de godt kjent med problemstillingen. Helge Eide er områdedirektør for interessepolitikk i KS, og han følger med på strømprisene.

Kraftkommunene er jo kjent med at strømprisen svinger, og følger selvsagt med på prisutviklingen

Helge Eide

- Kraftkommunene er jo kjent med at strømprisen svinger, og følger selvsagt med på prisutviklingen, sier Eide.

Samtidig er han klar på at selv om konsesjonskraftprisen er viktig for kraftkommunene, så overskygges dette problemet av koronaviruset.

- Generelt er det nok helt andre ting enn spotprisen på strøm som er det som opptar også kraftkommunene i disse dager. Nedstengningen av samfunnet slår like sterkt inn i disse kommunene som i øvrige kommuner – så det er smitteverninnsatsen, kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten ved potensielt mange smittede og syke med behov for kommunale tjenester, og oppfølging av barn og unge i en situasjon med stengte barnehager og skoler, som er det åpenbart viktigste nå, sier Eide.

Han og KS velger å tenke på de lave strømprisene som et unntak fra normalen,

Det er liten grunn til å tro at spotprisen nå er representativ for den salgsprisen som allerede er oppnådd for tildelt konsesjonskraft

Helge Eide

- Vi kjenner ikke til hvordan den enkelte kommune avhender sin tildelte konsesjonskraft i markedet, men det er liten grunn til å tro at spotprisen nå er representativ for den salgsprisen som allerede er oppnådd for tildelt konsesjonskraft. Det er derfor lite poeng i å dramatisere dette nå, sier Eide.

Han mener at koronaviruset skaper mye større utfordringer enn sviktende inntekter fra konsesjonskraften.

- Også for kraftkommunene er det mye større grunn til bekymring for effekten av at samfunnet går i stå, og de reduserte skatteinntektene det gir, sier Eide.

Vil ikke avvikle konsesjonskraften

En av de store sakene som opprørte kraftkommunene i 2019, var forslagene fra kraftskatteutvalget som ble ledet av tidligere NVE-sjef Per Sannerud. Utvalget ble oppnevnt av finansdepartementet, og de foreslo blant annet å avvikle konsesjonskraften.

Sannerud-utvalget mente at det var bedre å kompensere kraftkommunene på andre måter, men dette ble avvist av KS og kraftkommunene. Dette begrunnet utvalget blant annet med at det ville skape uforutsigbarhet hvis Stortinget plutselig endret på betingelsene gjennom arbeidet med statsbudsjettene.

Dette synet står KS fast ved, selv om strømprisene er lave og konsesjonskraften så langt i år har gitt en kraftig svikt i kraftkommunenes inntekter.

- Vi mener fortsatt sterkt at det var riktig å legge til side forslag om å avvikle lovbestemte ordninger som gir kommunene som stiller areal til disposisjon for kraftutbygging en økonomisk gevinst av å gjøre det. En helt ekstrem ekstraordinær situasjon - som vi ser nå - vil ikke påvirke den vurderingen, sier Eide.

Han oppfordrer derfor kraftkommunene KS representerer, til å beholde roen.

Når det gjelder effekt på strømpris tror jeg at både kraftkommunene og resten av samfunnet både bør – og vil – puste med magen

Helge Eide

- Når det gjelder effekt på strømpris, tror jeg at både kraftkommunene og resten av samfunnet både bør – og vil – puste med magen, sier Eide.

Når enerWE spør departementet om de har vurdert eller vil vurdere å plukke opp igjen forslagene fra kraftskatteutvalget, er svaret nei.

- Kraftskatteutvalget foreslo endringer i kraftverksbeskatningen, inkludert konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Etter en høringsrunde med mange innspill fra kommunene og næringer besluttet regjeringen ikke å gå videre med Kraftskatteutvalgets forslag til endringer i vannkraftbeskatningen, og dette er en beslutning konsesjonsmyndighetene nå også forholder seg til, sier Qvale.