Kommune- og fylkestingspolitikere trenger petroleumsinntektene

Publisert

Kommentar av Are Tomasgard, LO-sekretær.

I år er det kommune- og fylkestingsvalg. I den forbindelse er det på sin plass å påpeke at en betydelig del av statens inntekter og dermed også overføringer til kommunene- og fylkene kommer fra olje- og gassnæringen. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 286 milliarder kroner for 2019.

Kilde: norskpetroleum.no/okonomi/arbeidsplasser/
Kilde: norskpetroleum.no/okonomi/arbeidsplasser/

Når Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF har foreslått at Norge skal fase ut olje- og gassvirksomheten innen 2035, er nok dette et utrykk for utålmodighet i klimapolitikken. Utålmodigheten er til å forstå, men konsekvensene av et slikt vedtak ville ikke være til å leve med eller leve av for kommune- og fylkestingspolitikere i Norge. I hvert fall ikke om en har ambisjoner om å bygge – og ikke å bygge ned velferdssamfunnet.

For det første vil en utfasing av olje- og gassnæringen føre til radikal nedgang i staten og kommunenes inntekter, og følgelig enorme kutt i velferdstilbudet, skolene, barnehagene og kulturen i kommunene og fylkene.

For det andre vil statlig støtte til fornybar energi, teknologier for resirkulering, subsider av el- biler, satsing på bane osv. bli sterkt svekket. Det vil virkelig ikke bidra til å gå riktig vei i klimapolitikken.

For det tredje vil viktige arbeidsplasser i hele landet forsvinne på kort tid, noe som vil gi store negative ringvirkninger også for andre sektorer.

Kilde: norskpetroleum.no/okonomi/arbeidsplasser/
Kilde: norskpetroleum.no/okonomi/arbeidsplasser/

Arbeiderpartiet har alltid vært opptatt av å utvikle arbeidsplasser inn i sin tid - ikke å vedta avvikling av næringer og dermed også arbeidsplassene i næringene som foreslås utfaset.

For øvrig er norsk olje- produksjon halvert etter 2003.

Samtidig som vi har blitt halvert som oljenasjon, har vi økt sterkt som gassnasjon. Europa er helt avhengig av gass om de skal klare å fase ut den langt mer forurensende kullkraften som fremdeles dominerer kraftproduksjonen i mange EU- land.

Kilde: norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/olje-og-gassproduksjon/
Kilde: norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/olje-og-gassproduksjon/

Det er også slik at en økende andel av all olje som utvinnes - ikke forbrennes, men brukes som industriell innsatsfaktor for å produsere komponenter vi trenger i det grønne skiftet, som asfalten de subsidierte el- bilene skal kjøre på, dekkene de skal trille med, flaskene vi kjøper, malingen som beskytter treverk og betong, gulvbelegg, TV- apparater, PCer, mobiltelefoner osv.

Om en er for å fase ut norsk olje - og gassproduksjon, er spørsmålet om en også er for å fase ut alt dette? Om en ikke mener det, er det sannsynlig at regimer som Saudi- Arabia, Russland og USA, som er verdens tre største oljeprodusentene med til sammen rundt 70 % av verdens oljeproduksjon, overtar også vår andel av verdens oljeproduksjon.  Norges andel av verdens oljeproduksjon er om lag 1,5 %.

Spørsmålet alle som nå står på listene til kommune- og fylkestingsvalget bør stille seg, er om en er klar for å styre kommuner og fylkeskommuner underlagt en økonomi som betyr store kutt i driften. Dersom de direkte og indirekte oljeinntektene uteblir fra budsjettene er det vanskelig å se for seg en annen utvikling.

Etter min vurdering, vil det bli krevende nok å håndtere den naturlige nedgangen i landets olje- og gassproduksjon som vi må forvente fremover på grunn av at vi har mindre ressurser igjen. Om en på toppen av dette skal vedta en langt raskere og ensidig norsk utfasing av olje og gass, må en også være beredt på konsekvensene dette vil gi økonomisk.

Selv mener jeg det vil være galskap å vedta en ensidig utfasing av landets olje- og gassvirksomhet. Det er misforstått klimapolitikk, fordi verden ennå ikke har den fornybare energien vi trenger for å erstatte kull, olje og gass. Verden trenger nasjoner med både politisk vilje og økonomisk evne til å bruke av inntektene olje- og gass gir – til å satse på fornybar energiproduksjon og resirkulering av materialer og mineraler.

Når vi jobber for å omstille industrien, er det som en følge av at markedene endrer seg. Legger vi ned industrien, har vi verken noe å omstille fra - eller ressurser for det vi bør omstille oss til.

Arbeiderpartiet bør utvikle en politikk for sin tid som handler konkret om hvordan vi skal utvikle dagens arbeidsplasser og hvordan vi skal etablere nye arbeidsplasser som erstatning for de vi mister.  Vedtak om å legge ned næringer og arbeidsplasser er feil vei å gå!

Kommentar av Are Tomasgard, LO-sekretær.