Så mye (lite) kan du spare på strømregningen hvis du har et husbatteri

Publisert   Sist oppdatert

Nå som omtrent 98 prosent av husholdningene har fått automatiske strømmålere (AMS) installert og Elhub-prosjektet snart er i mål med å samle inn dataene er det like før nordmenn kan få reelle timespriser på strømmen som forbrukes.

I et intervju med enerWE tidligere denne uken har NVE forklart at frem til nå har spotprisavtalene stort sett basert seg på gjennomsnittspriser pr. døgn eller pr. måned, men at det nå snart blir mulig å også gi sluttkundene reelle timespriser på samme måte som strømselskapene kjøper innstrømmen de videreselger.

– Snittprisen gjør det vanskeligere å forstå hvordan man kommer fra Nord Pools spotpris til regningen min. Det skaper en viss mulighet for at strømselskapet velger den fordelingsnøkkelen som er mest fordelaktig for dem, sa seksjonssjef Guro Grøtterud i NVE til enerWE.

For de som har mulighet til å justere på forbruksmønsteret sitt kan dette være en mulighet for å spare penger på strømregningen, og en slik timeprising kan åpne opp for at det blir lønnsomt å installere et batteri i huset.

Det er veldig høye strømpriser for tiden, og i disse dager er det mange som får en ubehagelig strømregning for strømforbruket i januar.

Jeg har derfor tatt en titt på strømprisene i januar for å se på hvor mye man kunne spart hvis timeprising allerede var implementert, og man hadde installert et stort nok batteri. Merk at dette blir et regnestykke med mange forbehold. Jeg tror likevel at det kan være informativt.

En gjennomgang av spotprisene på kraftbørsen Nord Pool viser at den i Norge i snitt lå på 526,26 kroner pr. MWh. Omregnet til kilowattimer (kWh) som er enheten som forbrukere må forholde seg til på strømregningen tilsvarer det en pris på 52,63 øre/kWh.

Merk at dette er før merverdiavgiften og strømselskapets påslag legges på toppen, samt at det ikke inkluderer nettleien som også kommer i tillegg.

Hvis vi for enkelhets skyld antar at batteriet lades opp på natten, i timene fra 00:00 til 06:00 når strømprisen vanligvis er på sitt laveste, så får vi en gjennomsnittlig nattpris på 487,94 kr/MWh. Det tilsvarer 48,79 øre/kWh. Det betyr at forskjellen er på 38,62 øre/kWh, og det tilsvarer en prisreduksjon på 7,3 prosent.

En prisreduksjon på 7,3 prosent må sies å være betydelig. Samtidig må det nok en gang påpekes at det er ikke totalregningen som går ned med 7,3 prosent. Strømprisen er bare en del av strømregningen. Nettleien og elavgiften kommer i tillegg, og de har en fast pris uavhengig av om selve strømprisen er høy eller lav. Det betyr at strømregningen ikke dobler seg om strømmen blir dobbelt så dyr, men det betyr også at strømregningen går ned med mindre enn 7,3 prosent hvis man bruker batterier for å utnytte billigere strøm på natten.

Vanligvis tar regnestykkene til NVE utgangspunkt i et årlig gjennomsnittsforbruk på 20.000 kWh i en norsk husholdning. Ettersom vi bruker mer strøm på vinteren, samt for å gjøre det litt enklere for meg selv, tar jeg heller utgangspunkt i at den samme husholdningen brukte 100 kWh hver dag i januar. Dette er ikke så langt fra reellt strømforbruk i mitt eget hjem.

Med det som utgangspunkt betyr det at man med et husbatteri kunne spart 3,86 øre/kWh, og  det tilsvarer 3,86 kroner pr. dag. Ettersom januar er en måned med 31 dager betyr det at månedsregningen ville blitt redusert med 119,72 kroner.

De fleste vil nok være enig i at det er en skuffende lav besparelse, og regnestykket blir fort enda dårligere hvis man skal ta med prisen det koster å kjøpe inn et batteri.

Hvis man for eksempel går for et Tesla Powerwall-batteri, så koster det 69.000 kroner for 14 kWh. I tillegg kommer maskinvare og installasjon slik at regningen fort ender på 86.000 til 106.000 kroner. Med en kapasitet på 14 kWh må man i praksis ha 5-6 slike batterier for å kunne dekke de 18 timene man ikke lader batteriet.

Som påpekt innledningsvis så er dette et regnestykke med flere variabler, og dette er ikke tall med to streker under svaret. Regnestykket viser imidlertid at det blir vanskelig å få et dedikert husbatteri til å lønne seg økonomisk selv om strømselskapene snart kommer med reell timesprising.

Årsaken ligger først og fremst i at Norge har veldig stabile strømpriser gjennom døgnet. Vi har ikke like høye priser som resten av Europa på dagtid, og så har vi heller ikke lave strømpriser på natten.

Dersom man bruker batteriet på en allerede innkjøpt elbil vil regnestykket bli noe bedre, og det er selvsagt mulig å finjustere ladingen og forbruket fra time til time istedenfor å grovdele opp i lading på natten og forbruk på dagen slik jeg her har gjort.

Det jobbes også med å innføre priser pr. kvarter for de profesjonelle aktørene på børsen, og hvis dette senere kommer til forbrukerne kan det være med på å gjøre regnestykket bedre. Samtidig skjer det også mye spennende innen fleksibilitet i strømnettet, blant annet i NODES-prosjektet som kan gjøre det lønnsomt å selge fleksibel kapasitet fra et hjemmebatteri for kortere perioder på kort varsel.

Merk også at jeg i dette regnestykket heller ikke har sett på hvordan kombinasjonen av egne solpanel og batterier kan gi bedre tall fordi man da lagrer egen strøm man ikke har måtte kjøpe av et strømselskap. Det spørs om det ville gitt så stort utslag i den kalde, snøfylte vintermåneden januar, selv om det kanskje ville gitt oppløftende resultater for året som helhet.

Jeg må derfor skuffet konkludere med at det foreløpig ser ut til å være et stykke igjen før husbatterier i Norge blir økonomisk lønnsomt for de private husholdningene som tar denne investeringen.

Les også: