Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Foto: Anders Lie Brenna, enerWE

Lar politikerne prate for å få de til å lytte

KOMMENTAR: Ansvarlig redaktør oppsummerer sine inntrykk av Arendalsuka og hva den gjør for energibransjen.

Publisert

Denne uken arrangeres Arendalsuka, og der samles det som kan krype og gå av politikere, interesseorganisasjoner, lobbyister og ikke minst journalister. I år var enerWE tilstede for andre gang, mens det var første gang for undertegnede.

Som en nettavis som skriver om og for energibransjen er det naturlig for oss å være tilstede på et slikt altomfattende arrangement som Arendalsuka for å rapportere hva som sies og menes om energispørsmål.

Samtidig er mye av det som sies på et slikt arrangement noe overfladisk, og mesteparten er som regel godt kjent fra før for de som jobber i bransjen. Det er derfor ikke nødvendigvis så mange konkrete nyheter som kommer ut av det, og det blir mye repetisjon av meninger og påstander som har blitt presentert tidligere.

Som førstereisgutt på denne årlige samlingen for det som i enkelte kretser har blitt karakterisert som "skraveklassen" tenkte jeg at jeg skulle dele noen erfaringer og tanker om hvordan Arendalsuka fungerer og oppleves for de som er opptatt av energispørsmål i samfunnsdebatten.

Arendalsuka går i år over seks dager, i perioden 12. til 17. august. I løpet av den tiden avholdes det 1258 arrangementer fordelt på 115 arrangementsteder. Totalt er omtrent 1200 aktører tilstede, og det er satt opp 204 stands. Besøkstallene for i år er ikke kjent ennå, men i fjor var det 75.000 besøkende, og det har økt hvert år.

På tross av at det store volumet arrangementer, var det i praksis fullt på så og si alle arrangementer enerWE var tilstede på. Det kan tyde på stor interesse for energispørsmål ettersom vi naturlig nok prioriterte arrangementer som på en eller annen måte omfattet olje, gass, vannkraft, vindkraft, solenergi og/eller klimakonsekvenser relatert til energi.

Vi i enerWE valgte å være tilstede på to av dagene, og kjørte til Arendal tidlig på tirsdag morgen og så tok vi turen hjem igjen på onsdag ettermiddag. I løpet av den tiden var vi innom en rekke arrangementer med temaer som kommunesektorens rolle i vindkraftsaker, havvind, debattklimaet, oljeinntektenes betydning, utenlandskablenes betydning for klimautslippene og strømprisene, opprinnelsesgarantier, karbonfangst- og lagring, Norges tapte eksportinntekter, hydrogen, hvordan språkbruken påvirker samfunnsdebatten om drivstoff og hvordan fremtidens energiforbruk vil bli.

Det er krevende å delta på så mange arrangementer på så kort tid. Det gjelder selvsagt for oss som skal rapportere fra hva som ble sagt, men også for de som deltok på arrangementene. Som nevnt var de fleste arrangementene smekkfulle, og det ble trangt og varmt i de mange små og til tider dårlig ventilerte lokalene. Det gjorde det ekstra viktig å komme tidlig for å sikre seg en sitteplass, men ble vanskelig fordi man måtte løpe fra det ene arrangementet til det andre. Ved flere anledninger ble jeg stående fast i kø bakerst i lokalet, og noen ganger måtte jeg også ta til takke med en plass utenfor mens jeg hørte innleggene over høytaleranlegget.

Det var jeg forøvrig ikke alene om, og på Arendalsuka måtte alle gjennom de samme køene og stue seg tett sammen.

- Kan jeg vær så snill få slippe frem? Jeg skal delta i panelet, kom det fra en av energibransjens toppsjefer som forsøkte å komme seg inn på en av de smekkfulle arrangementene. Jeg antar at de viste litt velvilje og slapp han inn. Selv ga jeg opp, og gikk til et annet arrangement.

Der ble de litt forsinket med å starte opp fordi paneldeltagerne måtte hive innpå en kjapp lunsj.

- Vi må vente litt så paneldeltagerne får spist opp og tørket seg rundt munnen før de kommer opp på scenen, kom det unnskyldende fra debattlederen.

Sånn blir det når de samme folkene løper fra arrangement til arrangement for å uttale seg om det ene eller andre temaet.

Det gjaldt mange bransjetopper, men først og fremst politikerne. De storkoste seg tydelig på scenene, og hvert skifte av tema tok de på strak arm. Nå var de riktignok en rød tråd gjennom arrangementene de deltok på, men det sier seg selv at det er begrenset hvor mye en person kan forberede av ny innsikt når man deltar på så mange arrangement på kort tid. For en person som følger bransjespørsmålene ganske tett ble det derfor mye prat, men lite nytt.

På den annen side var det faktisk politikernes tilgjengelighet og deres deltagelse som ble fremhevet mest når undertegnede snakket med forskjellige bransjerepresentanter under Arendalsuken. Energiaktørene opplevde det som svært positivt at de kunne få formidlet bransjens utfordringer, argumenter og syn i en atmosfære der politikerne var lett tilgjengelige.

Poenget med å slippe til de taletrengte politikerne var ikke for å høre hva de hadde å si, men å sikre at de gjennom sin deltagelse ble nødt til å høre på argumentene fra de andre

Anders Lie Brenna

Hele poenget med å slippe til de taletrengte politikerne var ikke for å høre hva de hadde å si, men å sikre at de gjennom sin deltagelse ble nødt til å høre på argumentene fra de andre som deltok i panelene.

Forøvrig var det både gledelig og interessant å se hvor pent og pyntelig debattene gikk. Da snakker jeg ikke om partilederdebatten og det som vises på tv, men om tilnærmingen på alle paneldebattene om vindkraft, oljenæringen og klimagassutslipp. Dette er samfunnsspørsmål der meningene er sterke og temperaturen er høy. På Arendalsuka ble ikke uenighetene mindre, men det hele gikk så saklig og rolig for seg at en bransjeaktør jeg snakket med påpekte at folk kanskje oppførte seg litt for pent. Det ble rett og slett litt tamt.

Det var store variasjoner i hva slags temaer som ble tatt opp, men også i hvor godt det fungerte. De som fungerte best var arrangementer der det ble startet med et foredrag eller en rapportfremleggelse som la grunnen for en etterfølgende debatt. Det bidro til at alle fikk økt kunnskap om feltet, og at de som stakk innom for å høre noe om et nytt felt lettere hang med på diskusjonen etterpå.

Selv om det ikke var så mye nytt som kom frem på arrangementene var det interessant å delta og høre hva som opptar aktører i og utenfor energibransjen. Det beste var imidlertid alle de små samtalene innimellom, og alle de interessante tipsene vi fikk til hva vi bør følge opp av energispørsmål i tiden fremover.

Vi kommer tilbake neste år.