Energy Transition Outlook 2019:

Rapporten Energy Transition Outlook 2019 inneholder mye tankevekkende for mange aktører i og rundt energibransjen.
Rapporten Energy Transition Outlook 2019 inneholder mye tankevekkende for mange aktører i og rundt energibransjen.

Denne rapporten bør skremme, glede, frustrere og inspirere alle som jobber for eller mot olje, gass, CCS, vindkraft, elbiler og klimagassutslipp

KOMMENTAR: DNV GL's nye rapport bør få mange til å tenke over hvordan de jobber for det de brenner for.

Publisert   Sist oppdatert

Det er vanskelig å spå om fremtiden, men det mangler ikke på folk som er skråsikre på at akkurat de sitter på svaret på hvordan fremtidens energibransje bør se ut. Noen er mer bastante enn andre, og alle vil nok hevde at de tar det nødvendige forbeholdet når de legger frem rapporter som understøtter deres syn på fremtiden, men realiteten er at alle skråsikre påstander i praksis bygger på tildels svært usikre analyser.

Slik er det også med Energy Transition Outlook 2019, årets utgave av rapporten som DNV GL legger frem hvert år. Den ble lansert på onsdag denne uken, og jeg har brukt litt tid på å lese gjennom den.

Understøtter og undergraver

Det interessante er at rapportens funn og konklusjoner både understøtter og undergraver synet til de fleste aktørene i og rundt energibransjen.

Anders Lie Brenna

Det som gjør denne rapporten ekstra interessant i mine øyne, er ikke at den nødvendigvis treffer bedre enn andre tilsvarende analyser. Det vet vi uansett ikke noe om før det har gått noen år.

Det interessante er at rapportens funn og konklusjoner både understøtter og undergraver synet til de fleste aktørene i og rundt energibransjen.

For olje- og gassbransjen er det for eksempel en kalddusj at rapporten slår fast at energietterspørselen ikke fortsetter å vokse inn i evigheten. Tvert imot anslår DNV GL at «peak energy» inntreffer allerede på midten av 2030-tallet.

Dette er trolig en konklusjon som får klimabevegelsen til å klappe og juble, ettersom de kan bruke det til å argumentere for at det er på tide å «skru igjen krana».

Det forutsetter imidlertid at de ignorerer det faktum at halvparten av eksportinntektene fra norsk sokkel nå kommer fra gass, og at DNV GL i rapporten konkluderer med at gassen i 2026 vil ta over som den største energikilden.

Gassen vil riktignok nå sin absolutte topp i 2033, men DNV GL mener at etterspørselen vil holde seg stabilt høy i lang tid fremover. Det betyr isåfall at gass går fra dagens nivå hvor den står for 24 prosent av energimiksen til å utgjøre 34 prosent av energimiksen i 2050.

Dessuten konkluderer rapporten også med at oljen fortsatt vil stå for 17 prosent av energimiksen i 2050. Det er en nedgang på hele 44 prosent fra i dag, men det er fortsatt snakk om en betydelig mengde olje som må finnes og utvinnes for å få det til.

Dette vil nok olje og gass folket påpeke ved enhver anledning, men de er nok ikke like ivrige på å henvise til at rapporten forventer at toppen for oljeetterspørselen nås allerede i 2022. Det er bare knappe tre år til.

Formidabel fornybar vekst

Fornybarentusiastene som jobber med sol og vind kan glede seg over at rapporten viser at de fornybare energikildene sol og vind kommer til å vokse veldig raskt med en vekst på henholdsvis 45- og 16-gangeren.

Det er en formidabel vekst, men samtidig kan det påpekes at veksten kommer fra et lavt nivå med en lav andel i dag.

Solenergi vil i 2050 utgjøre 12 prosent av den totale energimiksen, mens vindkraften vil være like bak med 11 prosent. Det betyr at de til sammen fortsatt står for mindre andel enn både olje og gass når vi runder halvveis i det inneværende århundret.

For elbilentusiastene og alle som er opptatt av å få til en raskest mulig elektrifisering av samfunnet kan rapporten brukes som underlag for påstanden om at fossilbilene er på vei ut, og at det ikke bare skjer i Norge. DNV GL anslår at det på verdensbasis vil bli solgt flere elbiler enn bensin- og dieselbiler allerede i 2032.

Samtidig påpekes det at denne prognosen er veldig avhengig av utviklingen i batteriteknologien. Hvis prisene ikke faller som forventet kan det fort ta lengre tid og opprettholde oljeetterspørselen litt til.

Selv om DNV GL forventer at energietterspørselen vil nå en topp på midten av 2030-tallet, så gjelder ikke det elektrisitetsetterspørselen. Den forventes å øke med hele 125 prosent frem mot 2050. Det betyr at alle land som i dag har et strømoverskudd, slik som Norge, må produsere mer hvis de skal holde tritt med etterspørselen.

Dette understøtter utbyggerne av vindkraft som argumenterer for at det må settes opp flere vindparker, samt de som argumenterer for at Norge må bli flinkere til å ruste opp de eksisterende vannkraftverkene.

I dag utgjør elektrisitet omtrent 19 prosent av verdens energimiks, men dette vil øke til hele 40 prosent innen 2050. Av denne strømforsyningen vil 63 prosent komme fra fornybare energikilder som sol, vind og vannkraft, en markant økning fra dagens 26 prosent. Solenergien vil stå for 33 prosent, mens landbasert vindkraft vil utgjøre 18 prosent. Havvinden vil på sin side utgjøre omtrent 40 prosent av den landbaserte vindkraften.

Tallene er på verdensbasis, men for alle som er opptatt av reduserte klimagassutslipp viser dette hvor viktig det er å satse skikkelig på vindkraft både til lands og til havs i Norge. Hvis disse tallene ikke innfris betyr det at resultatet for klimagassutslippene blir dårligere enn det rapporten har regnet seg frem til.

Skuffende CCS

I motsetninger til mange andre analyser som tar sikte på å regne seg frem til 2050 har ikke DNV GL fokusert så mye på karbonfangst- og lagring. Det er en direkte konsekvens av at rapporten tar utgangspunkt i det som er tilgjengelig i dag, og så regner man seg frem til hvordan utviklingen forventes å gå videre.

Rapporten forventer en positiv utvikling der kostnadsreduksjonen kommer til å gå like fort som prisnedgangen på vindkraft, men fordi CCS er dyrt i dag betyr det at det tar tid før CCS kommer ned på et nivå som gjør det aktuelt.

DNV GL anslår en kostnadsreduksjon for karbonfangst og -lagring på 40 prosent frem til 2050, og at CCS bare vil bidra til å kutte CO2-utslippene med 807 millioner tonn i året. Det er litt mindre enn 16 ganger dagens totale norske utslipp på 52,9 millioner tonn.

Dette er ikke bra for CCS-forkjemperne. Samtidig skriver DNV GL at en dobling av prisen på CO2-utslipp kan forbedre CCS-bidraget med 10-gangeren, og rapporten kan også brukes som et argument for at det haster å gjøre mer på CCS-fronten for at det skal kunne gi et bidrag til klimagassutslippene som virkelig monner.

I dag svinger prisene på CO2-utslipp mellom 25 og 30 dollar per tonn etter at de har ligget lavt i flere år. DNV Gl forventer at de øker til 60 dollar/tonn i 2050, men at det vil være store forskjeller mellom regionene.

Innfrir ikke Paris-målene

På tross av at Energy Transition Outlook 2019 kan ses på som en optimistisk analyse der det poengteres at alt som står der er basert på teknologi som er kjent og tilgjengelig i dag, så beskriver den ikke en verden som har klart målene. DNV GL anslår at det de beskriver vil resultere en oppvarming på 2,4 grader.

Det er ikke godt nok, og for å nå klimamålene må det derfor gjøres mer enn det som anslås i rapporten. Det gir klimabevegelsen gode argumenter for å gå hardere til verks.

Samtidig fremstår det som klart at mye av det som må gjøres, som for eksempel mer havvind og mye mer CCS, er avhengig av de som i dag jobber med olje og gass på norsk sokkel.

Som fanden leser bibelen

Som redaktør i en nettavis som skriver om hele energibransjen har jeg gleden av å snakke med mange forskjellige mennesker med svært forskjellig syn på olje, gass, vannkraft, solenergi, vindkraft og klimakonsekvensene av de forskjellige energikildene. Jeg får også tilgang til en rekke forskjellige analyser og rapporter som forklarer hvordan ting henger sammen. Det er både lærerikt og interessant, og jeg sitter stort sett igjen med gode inntrykk av mange dyktige folk som kan mye og har solide fundament for sine meninger selv om de ofte er dundrende uenige med hverandre.

Det jeg ofte savner er evnen til å se at motparten kan ha noen gode poeng, og at det er gode saklige grunner til at meningsmotstanderen har landet på et helt annet ståsted i spørsmålet som diskuteres.

Nå tror ikke jeg at denne rapporten vil snu opp/ned på holdningene i verken olje- og gassbransjen, fornybarhetsmiljøet rundt sol og vind eller klimabevegelsen, men jeg håper den kan leses med et litt mer åpent sinn, og at det i hvertfall gjøres noen forsøk på å også tenke over funnene som går mot synet man selv kjemper for.

Jeg har i denne korte gjennomgang plukket frem noen tall og poenger som jeg synes er interessante, og som bør være med på å balansere diskusjonen slik at vi får en saklig og faktabasert debatt om hva som bør gjøres i energibransjen fremover.

Så gjenstår det å se om rapporten leses på denne måten, eller om partene foretrekker å lese den som fanden leser bibelen og kun fremheve det som understøtter deres eget syn.