- Vindkraft-kjennelsen er en kalddusj for Motvind

KOMMENTAR: Hvis Motvind skal vinne kampen mot vindkraft må de endre strategi.

Publisert Sist oppdatert

Fredag kom det en kjennelse i Jæren tingrett som trolig vil få stor betydning for både motstandere og tilhengere av vindkraftutbygging i Norge.

Vindkraftmotstanderne i Motvind Norge gikk til retten for å få stanset utbyggingen av Vardafjellet vindkraftverk, og de leverte to søksmål. Det ene var et gruppesøksmål om gyldigheten av konsesjonsvedkaget og etterfølgende endringsvedtak, mens det andre var en begjæring om midlertidig forføyning for å få stoppet utbyggingen i påvente av at hovedsøksmålet skulle behandles.

Vedtaket som kom på fredag var kun for begjæringen om den midlertidige forføyningen, men det var en omfattende kjennelse på 61 sider der Motvind Norge gikk på et stort og smertefullt tap. De ble idømt saksomkostninger på tilsammen 1.366.934 kroner, og det er kostnader som kommer i tillegg til deres egne utgifter.

Motvind Norge er en ideell stiftelse som baserer sin aktivitet på frivillighet, og det er medlemmene som finansierer aktiviteten. Det er derfor grunn til å tro at et slikt millionbeløp får store konsekvenser for videre aktiviteter, og muligens også for andre søksmål som Motvind har varslet.

Retten mener imidlertid at det er på sin plass at både Vardafjellet Vindkraft AS og staten får dekket sine utgifter i sin helhet. I kjennelsen gjør dommer Espen Skjerven det klart at Motvind bør være innforstått med at det var muligheter for at de ikke ville nå frem med sitt syn, og at det innebærer økonomisk risiko å ta en sak til retten.

Samtidig har Motvind varslet at de trolig anker saken, og når man leser kjennelsen kan det fremstå som at de ikke egentlig har noe valg.

I kjennelsen tar retten for seg flere spørsmål som vurderes opp mot lovgivningen. Disse er spesifikt rettet mot konsesjonsbehandlingen av Vardafjellet Vindkraftverk, men rettens juridiske vurderinger får trolig mye å si også for andre fremtidige spørsmål knyttet til utbygging av vindkraftverk.

Og dette er ikke lystig lesing for Motvind. I kjennelsen får saksøkerne gjennomgå, og retten skriver rett ut at det ikke har vært tvil om resultatet.

Den eneste lille seieren vindkraftmotstanderne kan notere seg, er at retten vurderer det dithen at Motvind har såkalt søksmålskompetanse, det vil si at de er i sin rett til å levere inn søksmål mot vindkraftutbygginger.

Retten vurderte på eget initiativ om Motvind Norge var i sin rett til å gå til sak. og konkluderte med at det hadde de.

«Slik vedtektene er formulert, oppfatter retten Motvind Norge som en protestforening mot utbygging av vindkraftverk i Norge. Dette er likevel ikke til hinder for at foreningen har søksmålskompetanse. Særlig i lys av det landsdekkende nedslagsfeltet til foreningen, antall medlemmer og foreningens struktur, mener retten at Motvind Norge har adgang til å fremme denne begjæringen om midlertidig forføyning. Foreninger som Motvind Norge bidrar til offentlighetens og domstolenes kontroll med forvaltningen.»

Det er en liten, men viktig seier for Motvind. Samtidig er retten klar på at søksmål som dette ikke nødvendigvis er uproblematisk.

«Det er imidlertid en tynn linje fra å gjøre dette, til å bruke domstolene til å få blest om en politisk sak.»

Retten ser seg derfor nødt til å påpeke at det ikke er fritt frem å ta saker til retten bare fordi man er uenig i en sak.

«Det er på det rene at man ikke kan reise søksmål for å få en vindkraftkonsesjon opphevet eller endret fordi man er uenig i vindkraft.»

Deretter følger en gjennomgang av saken - der Motvind får hard medfart på mange punkter. Retten skriver flere ganger at den har vanskelig for å forstå Motvinds argumentasjon.

Nedenfor har jeg limt inn noen utvalgte setninger og avsnitt slik de står i dommen. De viser en kjennelse som går ganske ensidig i favør av vindkraftutbyggerne:

  • «Det er ikke sannsynlig at konsesjonsvedtaket og de tilhørende vedtakene er ugyldige.»
  • «Motvind Norges rettslige begrunnelse for å bruke Grunnloven § 112 er sparsommelig.»
  • «Motvind Norge har anført at konsesjonen er i strid med Grunnloven § 113. Bestemmelsen sier at myndigheten må ha grunnlag i lov for å gripe inn overfor enkeltmennesket. Det er uklart for retten hva Motvind Norge mener i den forbindelse.»
  • «Oppsummert mener retten at Motvind Norge ikke har sannsynliggjort at NVE har begått saksbehandlingsfeil ved ikke har utredet saken godt nok.»
  • «Retten mener at Motvind Norge ikke har sannsynliggjort rettslige feil ved NVEs frie forvaltningsskjønn, verken vilkårlighet eller at det er tatt usaklige hensyn.»
  • «Motvind Norge mener at en konsesjonstildeling som legger opp til vilkår om avbøtende tiltak, er vilkårlig. Retten er ikke enig.»
  • «Motvind Norge har ikke tilført retten konkrete holdepunkter for at undersøkelsene og NVEs vurderinger av virkningene på naturmangfoldet var uforsvarlig.»
  • «Retten bemerker for øvrig at Motvind Norge benyttet mye tid under rettsmøtet til å dokumentere høringsuttalelsene, blant annet fra Sandnes kommune og Fylkesmannen i Rogaland. Slik retten ser det, har NVE vurdert disse innspillene. At man ikke er fornøyd med NVEs vurderinger er en annen sak. Retten er ingen overordnet forvaltningsorgan med omgjøringskompetanse.»
  • «Som påpekt flere ganger tidligere, har ikke retten kompetanse til å sette seg i OEDs sted og omgjøre NVEs vedtak. Rettens oppgave er begrenset til å føre legalitetskontroll med vedtaket.»
  • «Retten legger også vekt på at det er ført få bevis fra Motvind Norge. Foreningen har i stor grad basert saken på høringsinstansers innlegg i forvaltningssaken, og i mindre grad spisset saken juridisk for ren domstolsprøving av de sentrale forvaltningsvedtakene. Det har vært utfordrende å få brakt på det rene påstandsgrunnlagene.»

Det kan selvsagt innvendes at disse utvalgte teksttudragene ikke gir det fulle og hele bildet av kjennelsen, og det er selvsagt korrekt. Jeg vil likefullt hevde at de gir en god indikasjon på hvor krass kjennelsen er mot Motvinds søksmål.

Det fremstår som om Motvind har sett seg blind på sin egen argumentasjon, og at de har forsøkt å bruke rettssalen som en arena for omkamp. Flere ganger skriver dommeren at rettens jobb er å vurdere om vedtaket er gjort i henhold til lovgivningen, og at det ikke er deres jobb å prøve konsesjonen på nytt.

For de som kjemper mot vindkraftprosjektene, vil påpekningene helt sikkert oppleves som urettferdige og som et slag i ansiktet. Det har jeg full forståelse for, selv om jeg mener at det ikke bør komme som en overraskelse.

Det kan selvsagt være at dommeren tar helt feil, og at en anke vil føre til et annet resultat, eller at selve gruppesøksmålet ender bedre for vindkraftmotstanderne enn begjæringen om midlertidig forføyning.

Samtidig må vindkraftmotstanderne ta innover seg at denne kjennelsen faktisk kan representere rettsstatens syn på situasjonen. Isåfall vil det ikke føre frem å ture på som før.

Slik jeg ser det blir Motvind's strategi avkledd i møtet med rettsapparatet

Anders Lie Brenna

Slik jeg ser det, blir Motvind's strategi avkledd i møtet med rettsapparatet. Denne kjennelsen viser at den følelsesladde tilnærmingen med kraftfull retorikk mot vindkraft ikke fører frem.

Motvind og resten av vindkraftmotstanderne bør nå ta seg en tenkepause og bestemme seg for om de vil vinne saken eller om det er nok å vinne «likes» og heiarop i ekkokammerne på Facebook.

Den norske debatten om vindkraft har sporet av, og den skjemmes av en svært upassende språkbruk som undergraver motstandernes saklige argumenter. Jeg vil anta at språkbruken i retten var på et helt annet nivå enn det vi ser i sosiale medier og i enkelte kronikker, men kjennelsen gir likefullt en indikasjon på at substansen i argumentene ikke var så mye bedre.

I den offentlige debatten har vi blant annet sett at vindkraften har blitt sammenlignet med etnisk rensing og tysk okkupasjon, og at NVE har blitt beskrevet som statens horeunge. Det har også blitt fremført argumenter om at både pressen og politiet er kjøpt og betalt av vindkraftutbyggere.

Det vil alltid være noen som går over streken i følelsesladde konflikter. Problemet i vindkraftdebatten er at dette er påstander og argumenter som kommer fra nøkkelpersoner i Motvind Norge, og at det ikke tas avstand fra det. Tvert imot hylles disse aktivistene for sitt engasjement, og for å «si det som det er».

Når man befinner seg i en gruppering der slike uttalelser aksepteres, og til og med fremheves som å være på sin plass, har man mistet kontakt med virkeligheten. Da er det ikke rart at det kommer som et sjokk når man ikke får viljen sin verken hos NVE, OED eller Jæren tingrett.

Kampen mot vindkraft stopper neppe med denne kjennelsen, og det er det heller ingen grunn til. Det er mange som er sterkt kritisk til utbygging av vindkraft på land i Norge, og det bør ikke være vanskelig å fremføre saklige og gode argumenter for et slikt syn.

Kjennelsen fra Jæren tingrett er et klart varsel om at så lenge Motvind Norge tviholder på den valgte strategien er de dømt til å tape. Da er det bare et spørsmål om hvor mye det vil koste før kampen er over og slaget er tapt.

Her kan du laste ned og lese kjennelsen.