Uten vindkraft er Norge avhengig av strømimport

KOMMENTAR: Det blir dyrt for strømkundene hvis vindkraftmotstanderne vinner frem med sitt nei til all vindkraft på land.

Publisert

Man vinner ikke en popularitetskonkurranse når man forsøker å forklare at det faktisk finnes gode grunner til at Norge bør satse på vindkraft.

I et intervju med E24 forteller Hydro at landbasert vindkraft er viktig for å sikre lav strømpris, grønn industri og norske klimamål.

– Det er viktig at folk forstår hvor viktig vindkraft er for Norge. Uten vindkraft ville vi hatt kraftunderskudd neste år, og konsekvensen ville være høyere priser. Prisene ville gått opp for deg og meg som forbrukere, industrien ville ha fått høyere priser og måtte ta ned sine satsinger. Uten vindkraftutbygging vil vi heller ikke få kraft nok til å elektrifisere Norge videre, og vi vil ikke nå klimamålene våre , sier Arvid Moss, konserndirektør for energi i Hydro, til E24.

Hydro mener det vil skje neste år, men når enerWE sjekker tallene så ser vi at det ville vært tilfelle allerede i år hvis vi ikke hadde hatt den vindkraften som allerede er utbygd.

Strømunderskudd

Ifølge SSB så har Norge frem til og med september i år hatt kraftunderskudd i fire av ni måneder:

  • Februar
  • Mars
  • April
  • Mai

Når vi går gjennom tallene og trekker fra vindkraften så ser vi at Norge ville hatt kraftunderskudd i seks av ni måneder:

  • Januar
  • Februar
  • Mars
  • April
  • Mai
  • Juni

Totalt for årets ni første måneder ville også gått fra et kraftoverskudd på 1,3 TWh til et underskudd på 2,5 TWh.

Selv om det gjenstår tre måneder av året da disse tallene ble klare, så viser det at det nå er vindkraften som sørger for at Norge fortsatt er en energinasjon med kraftoverskudd i normalår.

Det at Norge alltid har et kraftoverskudd er det mange som tar for gitt, men det er faktisk ikke tilfelle. Da enerWE tidligere tok en titt på de historiske tallene, fant vi ut at Norge siden 1960-tallet i snitt hatt kraftoverskudd i 5 av 6 år. Det betyr at vi stort sett har strømoverskudd, men langtfra alltid.

Elektrifisering

Dette blir enda mer tydelig i årene fremover etterhvert som samfunnet elektrifiseres, og ikke minst etterhvert som oljevirksomheten blir en storkjøper av strøm fra land.

Man kan mene mye om hvorvidt det er lurt eller ikke å elektrifisere olje- og gassplattformer, om vi skal satse på å bygge ut datasentre i Norge eller om vi bør gå så aggressivt til verks som vi gjør for å elektrifisere transportsektoren og etterhvert også byggenæringen.

Realiteten er imidlertid at dette er noe vi gjør, og konsekvensen av det er at vi trenger mer produksjon av strøm her i Norge.

Noe av dette kan komme fra oppgradering av vannkraftverk, men det er langtfra nok. Dessuten sliter vannkraften med et skatteregime som gjør det mindre attraktivt å bygge ut det som faktisk er mulig å bygge ut.

Havvinden kommer forhåpentlig også som et godt alternativ etterhvert, men det er ikke til å komme bort fra at den fortsatt er for dyr. Det gjelder spesielt flytende havvind, som er det mest aktuelle alternativet i Norge.

Konsekvenser

Hvis kampen mot vindkraft lykkes vil Norge gå fra å være en strømeksportør til å bli en strømimportør.

Anders Lie Brenna

Realiteten er derfor klar:

Hvis kampen mot vindkraft lykkes vil Norge gå fra å være en strømeksportør til å bli en strømimportør.

Det får i så fall flere konsekvenser:

  • Strømprisene vil presses opp
  • Strømunderskudd kan føre til strømbrudd
  • Kraftkrevende norsk industri mister konkurransefortrinn
  • Norge mister eksportinntekter
  • Fornybar norsk strømproduksjon vil ikke fortrenge kullkraft i Europa

Samtidig kommer ikke vindkraften uten kostnader. Det er flere gode grunner til at vindkraften møter mye motstand. Noen eksempler på det kan være:

  • Vindturbiner er godt synlige i landskapet
  • Vindturbiner dreper fugler
  • Det må bygges veier til alle vindturbinene
  • Vindkraftverk krever inngrep i naturen
  • Iskast kan være farlig på vinteren
  • Vindkraften legger for lite igjen i vertskommunene

Det er derfor ikke et sort/hvitt svar på spørsmålet om hvorvidt Norge bør bygge ut vindkraft eller ikke. Som i så mange andre politisk betente spørsmål er det fordeler og ulemper som må veies opp mot hverandre.

Som nevnt hadde Norge allerede i dag vært avhengig av å importere strøm hvis det ikke var for vindkraften vi allerede har bygget. Vi vet også at samfunnet skal elektrifiseres, og at det vil føre til høyere strømforbruk i årene fremover.

Spørsmålet bør ikke være om vi bør bygge ut mer vindkraft på land i Norge, men hvor mye, hvor og hvordan

Anders Lie Brenna

Spørsmålet bør ikke være om vi bør bygge ut mer vindkraft på land i Norge, men hvor mye, hvor og hvordan.

På samme måte som utbyggerne ikke kan få lov til å ture frem som de vil, så kan heller ikke vindkraftmotstanderne få vinne frem med et absolutt nei.

Våre politikere er valgt til å ta beslutninger på vegne av oss alle. Noen av disse beslutningene må nødvendigvis være upopulære.

For noen få år siden var vindkraft noe som bragte begeistring og fremtidshåp. Nå er det et upopulært tiltak som mange kjemper imot.

Det som er en populær beslutning i dag kan fort bli en upopulær beslutning når konsekvensene kommer til syne. Det har vi sett når innbyggere har fått sjokk når vindkraftparken bygges flere år etter at konsesjonen ble gitt med større naturinngrep enn de så for seg.

På samme måte kan det bli sterke reaksjoner når resultatene av et eventuelt nei til vindkraft fører til utilstrekkelig strømforsyning og høyere strømregninger.

Å si absolutt nei til vindkraft er direkte uansvarlig for Norge som energinasjon, for den kraftkrevende industrien, for klimaet, og ikke minst for den norske strømkunden som er opptatt av lavest mulig strømregning.